Redigerer Tysklands samling (avsnitt)

===Militære operasjoner===
{{utdypende|Den fransk-prøyssiske krig}}
Napoleon III hadde forsøkt å sikre territoriale kompensasjoner fra begge sider både før og etter den østerriksk-prøyssiske krig, men på tross av sin rolle som megler i fredsforhandlingene endte han opp med ingen gevinst. Han håpet deretter at Østerrike ville bli med i en hevnkrig, og at dens tidligere allierte – særlig de tyske statene [[Storhertugdømmet Baden|Baden]], [[Württemberg]], og [[Kongeriket Bayern|Bayern]] — ville bli med i krigen. Dette håpet viste seg å være nytteløst, da traktaten av 1866 ble iverksatt, og forente alle de tyske stater militært – om ikke særlig lykkelig – for å kjempe mot Frankrike. I stedet for en hevnkrig mot Preussen, støttet av forskjellige tyske allierte, gikk Frankrike inn i en krig mot alle de tyske stater, uten noen egne allierte.<ref>Howard, s. 64–68.</ref> Omorganiseringen av militæret ved [[Albrecht von Roon]], og [[Helmuth von Moltke den eldre|Moltke]]s operasjonelle strategi kom sammen til stor suksess mot Frankrike. Den prøyssiske mobiliseringens hurtighet forbløffet franskmennene, samt den prøyssiske evne til å konsentrere sin styrke ved spesifikke punkter – som minnet om [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Is]] strategier sytti år tidligere – overveldet den franske mobilisering. Ved å utnytte deres effektivt utplasserte jernbanenettverk ble prøyssiske tropper levert til kampområder vel uthvilte, og kampklare, mens de franske troppene måtte marsjere store avstander for å nå slagmarken. Etter en rekke slag, spesielt [[Slaget ved Spicheren|ved Spicheren]], [[Slaget ved Wörth (1870)|Wörth]], [[Slaget ved Mars-la-Tour|Mars la Tour]], og [[Slaget ved Gravelotte|Gravelotte]], beseiret prøysserne de fremste franske arméer, og rykket mot hovedbyen [[Metz]], og den franske hovedstad [[Paris]]. De tok Napoleon III og en hel armé til fange [[Slaget ved Sedan|ved Sedan]] den 1. september 1870.<ref>Howard, s. 218–222.</ref>