Redigerer
Tristan og Isolde
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Filmer === Fortellingen har også blitt tilpasset til filmmediet flere ganger.<ref>[http://www.imdb.com/find?q=Tristan%20and%20Isolde;s=tt Filmer med tittelen ''Tristan and Isolde''] fra [[Internet Movie Database]] ]</ref> Den tidligste var antagelig den franske filmen ''Tristan et Yseult'' fra [[1909]], en tidlig [[stumfilm]] basert på et resyme av fortellingen.<ref name="Harty">Harty, Kevin J.: «Arthurian Film», fra Camelot Project ved [[Universitetet i Rochester]] [http://www.lib.rochester.edu/camelot/acpbibs/harty.htm#iseult ''An Arthuriana / Camelot Project Bibliography''] {{Wayback|url=http://www.lib.rochester.edu/camelot/acpbibs/harty.htm#iseult |date=20080524210709 }}</ref> Denne ble fulgt av en annen fransk film med samme tittel to år senere og som ga en særegen utvidelse av fortellingen. Her er det Tristans sjalu slave Rosen som lurer paret til å drikke kjærlighetsdrikken, deretter anklager dem overfor kong Mark. Kongen får medynk for de to elskede, men de begår selvmord uansett.<ref name="Harty" /> En tredje fransk stumfilm kom i [[1920]] som fulgte legenden ganske tett.<ref name="Harty" /> En av de mest roste og samtidig mest kontroversielle Tristan-filmer var ''[[Under evige stjerner (film)|Under evige stjerner]]'' ([[1943]]), regissert av [[Jean Delannoy]] (filmmanus av [[Jean Cocteau]]). Det er en samtidig gjenfortelling av fortellingen med en mann ved navn Patrice som Tristan som skaffer en hustru for sin venn Marke. Imidlertid lurer en ond [[dverg]] paret til å drikke en kjærlighetsdrikk, og den kjente handlingen gjentar seg.<ref name="Harty" /> Filmen ble innspilt i Frankrike under [[Vichy-regimet]], og elementer i filmen reflekterer [[nazisme|nazistisk]] ideologi med den vakre, blonde helten og heltinnen, og den stygge, semittiske dvergen. Ikke bare er dverger visuelt forskjellige, de er gitt en langt større rolle enn i de fleste fortolkninger av legenden; deres ondskapsfulle medvirkning lar det regne med ødeleggelser over de elskede, ganske likt slik nazistene framstile [[jøder]] som [[stereotyp]]er. [[Fil:Kate Mulgrew in 2007.jpg|thumb|Kate Mulgrew spilte Isolde i Lovespell, her fra 2007]] Den [[Spania|spanske]] filmen ''Tristana'' fra [[1970]] er kun delvis beslektet med Tristan-fortellingen. Rollen som Tristan er gitt til den kvinnelige figuren Tristana som er tvunget til å ta seg av sin aldrende onkel Don Lope, skjønt hun ønsker å gifte seg med Horacio.<ref name="Harty" /> Dette ble fulgt av en [[Avant-garde|avantgardisk]] fransk film, ''Tristan et Iseult'', i [[1972]], og den irske ''[[Lovespell]]'' fra [[1981]], med [[Nicholas Clay]] som Tristan og [[Kate Mulgrew]] som Isolde. Filmens høystemte patos slo ikke an blant publikum eller kritikerne.<ref name="Harty" /> Den populære tyske filmen ''Feuer und Schwert'' (''Ild og sverd'') hadde også premiere i 1981; den var svært nøyaktig i henhold til den opprinnelige fortellingen, men det tok ikke med underhandlingen av Isolde med de hvite hender fra Bretagne.<ref name="Harty" /> Den kjente franske filmregissøren [[François Truffaut]] overførte emnet til sin egen samtid med hans film ''[[Kvinnen i nabohuset|La Femme d'à côté]]'' (''Kvinnen i nabohuset, 1981''), mens den islandske filmen ''[[Ravnens skygge|Í skugga hrafnsins]]'' (''Ravnens skygge'', 1988) overførte figurene til middelalderens [[Island]], hvor Trausti og Isolde er begge krigere fra rivaliserende stammer som havner i konflikt da Trausti drepte høvdingen til Isoldes stamme, men en lokal biskop får til fred og arrangerer deres bryllup.<ref name="Harty" /> [[Bollywood]]-regissøren [[Subhash Ghai]] overførte fortellingen til dagens moderne [[India]] i musikalen ''[[Pardes]]'' fra [[1997]]. Den indisk-amerikanske Kishorilal var fosterfar for sin nevø Arjun. Til slutt ble Arjun sendt tilbake til India for å lokke den vakre Ganga til å bli brud for Kishorilals selviske og grunne sønn Rajiv. Arjun ble selv forelsket i Ganga, og fikk vanskeligheter med sin lojalitet til sin fetter og sin onkel. Den franske tegnefilmen ''Tristan et Iseut'' fra [[2002]] er en grovt omarbeidet utgave av fortellingen for et yngre publikum. Den til nå nyeste filmen er den [[USA|amerikanske]] ''[[Tristan & Isolde]]'', produsert av [[Tony Scott]] og [[Ridley Scott]], skrevet av Dean Georgaris, regissert av [[Kevin Reynolds]], og har amerikanske [[James Franco]] og engelske [[Sophia Myles]] i henholdsvis den mannlige og kvinnelige hovedrollen. Filmen anstrenger seg for å gi en [[Realisme (litteratur)|realistisk]] framstilling av den opprinnelige fortellingen, som den følger rimelig nøye. Kjærlighetsdrikken er dermed ikke en del av handlingen, men filmen lider av en del historiske [[anakronisme]]r, som at irlenderne benytter [[vikingskip]] med seil, og en del særegenheter som at den irske kongen er den eneste som snakker engelsk med irsk [[aksent]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon