Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Barokken: Kultur og vitenskap vokser (1580–1650) ===
[[Fil:Cobbe portrait of Shakespeare.jpg|miniatyr|[[William Shakespeare]] regnes blant de største dramatikerne i verdenshistorien. Han var med på å forandre litteraturen på sent 1500- og tidlig 1600-tall.]]
Perioden 1580 til 1650 var svært viktig både innen kunst, musikk og vitenskap. Selv i en periode der religionen var i fokus og overtro skapte hekseprosesser, fantes det stor interesse for kunnskap og kultur. Litterært hadde skuespill en gjenfødelse med [[William Shakespeare]], [[Ben Jonson]] og [[Lope de Vega]]. Romanen opplevde det samme under [[Miguel de Cervantes]]' bok ''[[Don Quijote]]''. Episke dikt fikk mye av den samme utviklingen ved [[John Milton]]s ''[[Det tapte paradis]]''. <ref name="BGP">Side 292–296, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

[[Barokken|Kunsten]] var også markant annerledes. Lys og skygge skapte fokus klarere enn tidligere, og hjalp til med å forsterke [[perspektiv]]et. Motiver ble og så mer dramatiske og mer bevegelige der de før var roligere og ofte mer stille. Barokken var kompleks, motivene var ofte fra mer folkelige temaer og spenning og drama var vanligere. Den italienske maleren [[Caravaggio]] (1571–1610) var vesentlig i utviklingen av barokken, men etter hans død ble malerkunstens sentrum flyttet fra Nord-Italia til Nederland.<ref>[https://www.britannica.com/art/Baroque-art-and-architecture Baroque art and architecture] - Britannica</ref>

Innen musikk var [[Barokken (musikk)|barokken]] en av de største musikalske forandringene i verdenshistorien.<ref>Side 830, ''Encyclopædia Britannica, Micropædia'', bind 1, 15. utgave, Encyclopædia Britannica Inc, University of Chicago, 1982</ref> Musikken ble langt mer dramatisk, i og med at [[opera]]en ble oppfunnet helt i begynnelsen, og kort tid etter fikk man [[oratorium|oratorier]], en religiøs blanding mellom opera og korverk. En rekke andre kunstretninger dukket også opp, og [[dur]] og [[moll]]-skalaene ble brukt for å skape mer dramatiske melodier.<ref>Side 287, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Vitenskapen tok store skritt i perioden. Danske [[Tycho Brahe]] (1546–1601) gjorde viktige astronomiske observasjoner fra 1572 til begynnelsen av 1600-tallet som motbeviste tanken om at universet sto stille.<ref>[https://www.space.com/19623-tycho-brahe-biography.html Tycho Brahe biography] - Space.com</ref> [[Johannes Kepler]] (1571–1630) kalkulerte planetenes bevegelser langt mer presist enn tidligere, og gjorde store fremskritt innen optikk.<ref>[https://www.space.com/15787-johannes-kepler.html Johannes Kepler] - Space.com</ref> I 1582 ble [[den julianske kalenderen]] korrigert fra pavelig hold, [[Gregor XIII]] (1502–1585) fikk den nye kalenderen oppkalt etter seg.<ref name="vitrev" /> [[Galileo Galilei]] (1564–1642) regnes som grunnleggeren av den matematiske fysikken og den moderne mekanikken, og kan sammen med Newton et halvt århundre senere regnes som den største vitenskapsmann i denne perioden.<ref name="vitrev" /><ref>Erik Tronstad: [http://www.romfart.no/sitater/tekst/s/sitatgalileigalileo.asp Galileo Galilei (1564–1642)] {{Wayback|url=http://www.romfart.no/sitater/tekst/s/sitatgalileigalileo.asp |date=20200127204712 }} - Norsk Astronautisk forening</ref>

Filosofen [[Francis Bacon]] (1561–1626) mente at man skulle studere fenomen for sin egen del, og trekke konklusjonen etter observasjonene i stedet for å lete etter bekreftelser på regjerende teorier, og dermed var han empirist.<ref name="vitrev">Side 393–397, Fuglestad.</ref> [[René Descartes]] (1596–1650) var rasjonalist, og mente at fornuften var det eneste man var sikker på. For begge var usikkerhet sentralt, noe som falt kirken tungt for hjertet, da de foretrakk sikker viten som underbygget Guds rolle.<ref name="vitrev" />