Redigerer Stanley Kubrick (avsnitt)

====Tema og genre====
Tematisk omhandler filmene krig og militærvesen, ekteskap og familieforhold, science fiction, vold og kriminalitet. Filmene omhandler vanskelige tema, om kamp mellom gode og onde krefter, både innad i mennesket og i samfunnet, og er befolket av usympatiske personer. ''Dr. Strangelove'', ''2001'' og ''A Clockwork Orange'' er forlengelser av samtidens situasjon til den nære tenkte fremtid og kan regnes som science fiction. Forholdet mellom menneske og maskin behandles i flere filmer, blant annet i ''2001'' der datamaskinen HAL fremstår minst like menneskelig som astronautene, samt i ''Dr. Strangelove'' (den sovjetiske «dommedagsmaskinen»).<ref name="Kramer2015" />{{Sfn|McQuiston|2013|s=1}}{{Sfn|Duncan|2003|s=8}}
[[File:Kubrick on the set of Dr. Strangelove (1963 publicity photo, SLK.124.32).jpg|thumb|Fra innspillingen av ''[[Dr. Strangelove]]'' (1963)]]
Voldelig handling er vanlig i filmene og alle hovedpersoner er menn. Det er ofte mannspregede miljøer som beskrives, for eksempel i ''Ærens vei'' der en unge jente som tvinges til å opptre for soldatene er den eneste kvinnen. ''Full Metal Jacket'' er til dels dokumentarisk i fremstillingen av rekruttskolen og tittelen er en metafor for soldater med et hardt ytre. Noen av filmene tematiserer forholdet mellom mor og barn, blant annet ''Lolita'', ''Barry Lyndon'' og ''Ondskapens hotell'' samt ''Spartacus''. Filmene har et kjølig preg med innslag av satire og svart humor, og han hadde en viss interesse for det uvanlige og bisarre. Personene har ofte alvorlig karakterbrist, er kriminelle eller er groteske av utseende eller atferd.<ref name="NYTobituary" /><ref name="Naremore" /><ref name="Kramer" /><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2016/jul/25/stanley-kubrick-barry-lyndon-time-to-reassess|tittel=Barry Lyndon: why it’s time to reassess Kubrick’s ‘coffee-table’ movie|besøksdato=2021-03-28|dato=2016-07-25|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Opprør av ulike former er et gjennomgangstema i filmene, som ofte beskriver en verden der menneskene er styrt av krefter utenfor seg selv, ifølge biografien av professor David Mikics ved [[University of Houston]].<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/culture/books/eyes-wide-open-at-stanley-kubrick-a-giant-of-the-cinema-20210111-p56ta8.html|tittel=Eyes wide open at Stanley Kubrick, a giant of the cinema|besøksdato=2021-03-10|dato=2021-01-14|fornavn=Tom|etternavn=Ryan|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref> Kunstig intelligens, maskulin vold og krig var et gjennomgående tema i Kubricks filmer.<ref name="Fenwick" /> Han var tilbakeholden med å beskrive kjærlighet.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=13-16}} 

Kubrick fjernet rutinemessige jødiske karakterer fra manus fordi han siktet filmene inn mot et kristelig amerikansk publikum.<ref name="Cocks2010" /> Ifølge Nathan Abrams har Kubricks filmer lite preg av hans jødiske familiebakgrunn selv om han arbeidet med filmpersonligheter av jødisk bakgrunn (for eksempel Kirk Douglas, [[Peter Sellers]], [[Sydney Pollack]] og [[Steven Berkoff]]). Abrams fremholder at filmene er langt mer preget av engelske forhold og gjenspeiler engelske tema som klassesamfunn, hykleri, ridderlighet, undertrykkelse, patriotisme og fremmedfrykt.<ref name="Abrams2014" />

Tvetydighet og paradokser er gjennomgangstemaer i Kubricks filmer: Alex i ''A Clockwork Orange'' elsker klassisk musikk og er samtidig en primitiv voldsutøver; ''Full Metal Jacket'' kan sees som en antikrigsfilm (Kubrick avskydde krigføringen i Vietnam) samtidig som den viser en fascinasjon for krig og militærvesen. Kubrick var fascinert av store menn som Napoleon og mente at militær voldsbruk var nødvendig, for eksempel overfor Hitler-Tyskland. I ''2001'' er datamaskinen HAL det mest menneskelige innslaget med egenskaper som omtanke, sjalusi og kanskje galskap.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=13-16}} I ''A Clockwork Orange'' manipuleres tilskueren til å få sympati med forbryteren, mens i ''Barry Lyndon'' manipuleres tilskueren til å like den opportunistiske Barry og mislike hans kuede unge stesønn.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=22-23}}

Kubrick laget i sin karrière filmer i flere genre og hver film kan som regel plasseres i en genre, med mulig unntak for ''Eyes Wide Shut''. Samtidig brøt han genrekonvensjonene, noe som er særlig tydelig fra og med ''2001''.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=28}} Et fellestrekk for Kubricks filmer er tematisering av eksistensielle spørsmål, og at hovedpersonene er sammensatte anti-helter snarere enn helter. Etter ''Spartacus'' (1961) hadde Kubrick full kontroll over alle ledd av filmproduksjonen.<ref>Løchen, Kalle: 'I sympatiens grenseland.' I Arnstein Bjørkly (red.) ''Kubrick - overblikk og labyrint'', s. 107. Oslo: Aschehoug, 2000.</ref>

Kubrick var tidlig ute med å utnytte tekniske nyvinninger filmatisk, blant annet spesielt lyssterke objektiver og [[steadicam]]. Han samarbeidet med Cinema Products Corporation om utvikling av nye kameraer. Kubricks vekt på filmens formelle trekk og hans tematisering av dehumanisering ga ham omdømme som kald, intellektuell og menneskefiendtlig. I motsetning til dette hevdet filmteoretikeren Robert Kolker at Kubricks filmer var nøye utformet for å skape distanse til publikum og for å skape bestemte følelsesmessige og intellektuell reaksjoner.<ref name="Fenwick" /> Til og med ''Dr. Strangelove'' (med unntak av ''Spartacus'') filmet Kubrick i svart-hvitt.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17}}

Kubrick regnes som en intellektuell filmskaper, men har nesten ikke skrevet noe selv og hans egne refleksjoner kommer derfor frem i noen få intervjuer. Kubrick ønsket å fortelle med bilder og drømte om film nesten uten ord som han mente var trivielle sammenlignet med bilder. Dialog og til dels skuespill har liten plass i mange av hans filmer. Dialogen har ofte et ukonvensjonelt eller absurd preg ved at dialogen er langsom og hver replikk får lik vekt, noe som virker fremmedgjørende på tilskueren. Mange av hans filmer har historier om vekst og fall, ofte med et pessimistisk syn på menneskeheten. Filmene hans regnes for å være følelsesmessige kjølige eller kalde. En av de vanligste kritikken mot Kubricks filmer er mangel på dybde i karakterene og deres utvikling gjennom filmen slik konvensjonen er i moderne film og litteratur.{{efn|Romanforfatter Calder Willingham skrev at Kubricks største mangel i regien av ''Paths of Glory'' (1957) var hans «near psychopathic indifference to and coldness toward the human beings in the story. . . . [H]e doesn’t like people much; they interest him mainly when they do unspeakably hideous things or when their idiocy is so malignant as to be horrifyingly amusing.»<ref name="Naremore" />}}<ref name="Cocks2010" /><ref name="Naremore" /><ref name="Newsweek" /><ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Filmkunstnere om film: fra Louis Lumière til Peter Greenaway | isbn = 8270947148 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061701001 | side = }}</ref>