Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

=== Blitzen ===
{{Utdypende artikkel|Blitzen}}
[[Fil:Blitz fire.jpg|mini|Bygninger i brann etter bombing i [[Sheffield]].]]
[[Fil:London Blitz 791940.jpg|mini|Brann under bombeangrep ved [[Docklands]], med den kjente [[Tower Bridge]] til høyre.]]
[[Fil:LondonBombedWWII full.jpg|mini|Ruiner etter bombing i London.]]

Hitlers direktiv nummer 17 fra 1. august 1940 om hvordan krigen mot Storbritannia skulle føres forbød Luftwaffe å benytte terrorbombing av byer. Om slike angrep likevel skulle gjennomføres krevde det Hitlers personlige godkjennelse. I midten og slutten av august var det allikevel en rekke tilfeller av bombing av ulike befolkningssentra, også London. RAF svarte med å bombe Berlin med 81 bombefly den 25. august. Målet var industriområder, men grunnet problemer med identifisering av målet på grunn av skyer falt også en del bomber på boligområder. Ytterligere britiske angrep på Berlin fikk Hitler til å tilbakekalle sitt direktiv nummer 17 og i en tale den 4. september truet han med å utradere britiske byer om ikke bombingen av Tyskland opphørte.

Hitler og Göring brukte de britiske bombene over den tyske hovedstaden som et påskudd for å utvide luftkrigen,<ref name="BombBerlin" /> og kl 16.30 den 7. september kom en flåte på 300 tyske bombefly eskortert av 600 jagere i formasjon opp langs [[Themsen]] med kurs for London. Etter først å ha bombet havneområdet gjorde de et sveip inn over London sentrum før de returnerte til basene i det nordlige Frankrike. Klokka 20.30 samme dag begynte nattbombingen. Den ene bølgen av bombefly etter den andre avløste hverandre frem til kl 04.30 om morgenen. Da så hele Londons skyline ut til å være i brann, og omkring {{Nowrap|2 000}} londonere var drept eller hardt skadd.

Den tyske beslutningen om å terrorbombe byer, i stedet for RAFs flyplasser, ga Fighter Command et pusterom og en taktisk fordel. London var på grensen av rekkevidden for Bf 109, og de tyske jagerflyene hadde bare knapt 10 minutter over byen før de måtte returnere og ga bombeflyene begrenset jagereskorte. Samtidig ga det RAF mulighet til å forberede skvadronene.<ref>Holmes (2007), s 68-69.</ref> ''11 Group'' møtte de tyske angrepsbølgene med større styrke enn forventet fra tysk side, og nå kunne også ''12 Group'' forberede sine skvadroner i en ''Big Wing'', slik [[Trafford Leigh-Mallory|Leigh-Mallory]] foretrakk. I dagene som fulgte hadde ''Fighter Command'' relativt stort hell med å bryte opp de tyske bombeflyformasjonene. De store tyske tapene gjorde at Luftwaffe etterhvert sluttet med dagtokt og heller gikk over til nattbombing.

Den 15. september ble to massive tyske bombetokt utsatt for kraftige britiske motangrep, med 60 tyske fly nedskutt, mot 26 britiske. Denne dagen har senere blitt kjent som «Battle of Britain Day».<ref name="BoBDay7" /> De tyske tapene fikk Hitler til to dager etter å beordre utsettelse av forberedelsene til invasjon av Storbritannia. Den 13. oktober bestemte Hitler igjen at invasjonen skulle utsettes, til våren 1941. Oktober 1940 anses derfor som den måneden hvor regulær tysk bombing av Storbritannia endte. Tyskerne fortsatte imidlertid angrepene sine mot Storbritannia utover høsten og vinteren 1940, for det aller meste om natten, frem til [[10. mai]] [[1941]].