Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Parlamentet===
====De tre stender====
{| class="wikitable floatright"
|+Skottland tre stender <br>under femten- og sekstenhundretallet (før 1690)
|-
!  Stand
!  Medlemmer 
|-
| '''Første stand'''<br>[[Prelat]]er || [[Biskop]]er og [[abbed]]er med [[bispelue]]. 
|-
| '''Andra stand'''<br>[[Adel]] || Høyadelen: [[hertug]]er, [[marki]]er, [[jarl]]er, [[Vicomte|viscounter]] og [[Lord of Parliament|parlamentslorder]].<br>Lavadelen: Representanter for fylkene.
|-
| '''Tredje stand'''<br>[[Borgerskap]] || Representanter for de kongelige byer.
|-
|Kilder: || <ref>Brown, K. M. (2004) ''Parliament and Politics in Scotland, 1235–1560.'' Edinburgh University Press, s. 50.</ref><ref>MacDonald, Alan R. (2007). ''The Burghs and Parliament in Scotland, c. 1550–1651-'' Aldershot, s. 14.</ref> 
|}

Det skotske parlament besto av rikets tre stender, ''tres communitas regni Scotie''. Det første stand var de av kongen utnevnte prelatene, det besto av bispene og de abbeder som hadde rang som bisper. Fra den [[Reformasjonen i Skottland|skotske reformasjonen]] i 1560 til den formelle gjeninnføringen av bispeembetet i 1606 hadde den en vaklende tilstedeværelse i parlementet. Den var fraværende fra 1639 till 1660, før standen endelig ble avviklet i 1690 av Wilhelm av Oranien. Det andre stand var adelsstanden, det besto av høyadelens overhoder, som hadde arverett til å delta, og fra 1580-årene også av representanter for lavadelen eller [[laird]]ene med to representanter for vært fylke. Det tredje stand var det borgerlige med representanter for de kongelige byer. De valgte medlemmene ble valgt med en meget begrenset [[stemmerett]]. Fylkesrepresentantene ble valgt av de mindre jordeiere som av gammelt hadde stemmerett, senere ble stemmeretten definert ved innkomst av [[landskyld]]en. Byreprepresentantene ble valgt av bystyret innenfor deres eget medlemskap.<ref name=Kidd/><ref name=Mann>Mann, Alastair (2013). "A Brief History of an Ancient Institution: The Scottish Parliament." ''Scottish Parliamentary Review'', I(1), s. 6-8.</ref> 
[[Fil:Downsitting of the Scottish Parliament detail.JPG|thumb|Den høytidelige åpningen av det skotske parlamentet.]]
Det var 13 bisper og 15 abbeder i det første stand. Det var bispene av Aberdeen, Argyll, Brechin, Caithness, Dunblane, Dunkeld, Galloway, Glasgow, Isles (Sodor), Moray, Orkney, Ross og St Andrews, og abbedene av Arbroath, Cambuskenneth, Coupar Angus, Dunfermline, Holyrood, [[Abbeden av Iona|Iona]], Kelso, Kilwinning, Kinloss, Lindores, Paisley, Melrose, Scone, St Andrews Priory og Sweetheart.<ref>Cowan, Ian Borthwick  (1976). ''Medieval religious houses, Scotland: with an appendix on the houses in the Isle of Man.'' London, s. 67–97.</ref> Den arvelige høyadel ble alt større og vokste fra 51 medlemmer i 1560 til 154 i 1707. De valgte representanter fra de kongelige byer ble også fler. De var 50 i 1560 og 77 i 1700. Det var 33 ''shires'' (fylker) men hvert hadde to representanter og i 1690 fikk somme tre eller fire, så i 1690 var det 92 parlamentsmedlemmer som representerte fylkene. Syv eller åtte av de høyere embetsmenn deltok også ''ex officio'' i parlamentet og hadde stemmerett selv om de ikke tilhørte det første eller andra stand. Blant dem var Lordadvokaten, kronjuristene og ''Lord Clerk Register'', parlamentets oversekretær. Monarken deltok i parlamentet og særlig Jakob VI deltok også i debattene. Etter 1603 da kongen flyttet til London utnevntes en ''Lord High Commissioner to the Parliament of Scotland'' som monarkens personlige representant i parlamentet og monarken var personlig til stede bare ved fem tilfellen.<ref name=Mann/>

====Parlamentets møter====
[[Fil:St. Giles and Parliament House c.1647.JPG|thumb|Parlamentshuset (nummer 20)]]
Det middelalderlige parlament hadde vært omstreifende og møttes der monarken for tiden oppholdt seg. Det møttes i bykirker, i tollbuer, i rådhus og noen ganger i kongelige slott. Fra 1460-årene møttes parlamentet for det meste i Edinburgh. Når ''Parliament House'' var ferdig i 1639 møttes parlamentet stadig der, med unntak for tilfeldige kriser som i vinteren 1645-1646 da det møttes i [[St. Andrews]] fordi [[pest]]en herjet i Edinburgh. De ulike stand møttes ikke i ulike kamre som i mange land, uten i det skotske parlament møttes alle disse med kongen eller høykommisjonæren i spissen i den samme kammeret. I kammeret ble medlemmene sittende etter stand. De satt som i en hestesko vendt  mot tronen der monarken eller høykommissæren satt. Prelater og høyadel satt til venstre, mens byenes og fylkenes valgte medlemmer satt til høyre. I midten var tre bord. Lengst fra tronen satt ''Lords of Session'' som ikke hadde stemmerett men gav juridisk råd. I midten satt parlamentets oversekretær og de andre sekretærer. Ved bordet nærmest tronen lå Skottlands [[kronregalier]], [[Krone (hodebekledning)|kronen]], [[septer]]et og rikets [[sverd]], symbolene for kongemakten og den delte [[suverenitet]] mellom monark og parlament. Hvert stand stemte etter tur, og den høyeste prelat, adelsmann og by stemte først i sitt stand. [[Erkebiskop]]en av St. Andrews for prelatene, [[Hertug av Hamilton|hertugen av Hamilton]] (fra 1643) for adelen og Edinburghs by for borgerskapet.<ref>Mann 2013 ''op.cit.'', s. 11-12.</ref>  

====Lords of the Articles====
Fra 1424 og frem til 1690 ble en stor del av lovgivningsvirksomheten til det skotske parlamentet utført gjennom et [[utvalg]] kjent som ''Lords of the Articles.'' Dette var et utvalg valgt av de tre stender for å gi utkast til lovgivning som deretter ble presentert for hele parlamentet for bekreftelse. Utvalget var et middel til å delegere den kompliserte utarbeidelsen av lover til de parlamentsmedlemmer som var dannede og lovkyndige. Fra 1535 hadde det omtrent førti medlemmer og arbeidet gjennom en rekke underutvalg. Opprinnelig opprettet som et forsøk å begrense kongens innflytelse prøvde James VI og Charles I å bruke det til å styre parlamentet. Fra 1612 ble ''Lords of the Articles'' opnevnt gjennom at de av monarken utnevnte prelatene valgte høyadelens medlemmer og høyadelen valgte prelatenes medlemmer i utvalget. Disse medlemmene valgte siden medlemmene blant by- og fylkesrepresentantene. Spesielt høyadelen protesterte mot denne prosedyren og i 1640 ble utvalget nedlagt av [[Covenanters]]. Gjenopprettet ved restaurasjonen i 1660 ble ''Lords of the Articles'' opphevet i 1690 som en del av oppgjøret etter Wilhelm av Oraniens maktovertagelse.<ref>Mann 2013 ''op.cit.'', s. 9-10.</ref>