Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Fornorskningen av samene ====
{{utdypende artikkel|Fornorsking av samer}}

[[Fil:Shaman.jpg|mini|Same med [[runebomme]] fra [[Knud Leem]]s bok "Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levenmaade og forrige Afgudsdyrkelse" fra 1767.]]

Samenes opprinnelige relgion var [[sjamanisme]], altså en naturtilknyttet religion. Frem til 1600-tallet var samene nesten ukjente med kristendommen, men i det etterfølgende århundret ble kristningen av samene et statsanliggende. Presten [[Thomas von Westen]] var den som ledet dette arbeidet. I år 1716 reiste han nordover med to misjonærer for å lære samene om kristendommen. Han fikk blant annet bygget flere kirker (''finnekapell''). Samenes religion ble sett ned på, og opplæringen og forkynnelsen fikk et tvangsmessig preg, blant annet ble de tradisjonelle religiøse trommene, kalt runebommer, samt offerplasser, ødelagt.<ref name=S2224>[[#S|Skum: ''Sjøsamene'' side 22–24.]]</ref>

Med konfirmasjonsloven i 1736 ble konfirmasjon obligatorisk. Denne ordningen betydde organisering av skolegang og kristendomsundervisning, også for samene. Kapeller ble bygget i fjordene slik at samene kunne få gudstjeneste. Westen gikk inn for at opplæringen skulle være på samisk, men det ble etter hans tid besluttet at opplæringen skulle være på dansk.<ref name=S2224/>

[[Læstadianerne|Læstadianismen]] fikk stor betydning for sjøsamene både som religiøs vekkelse og som kulturell oppreisning. Det var den svenske presten [[Lars Levi Læstadius]] som stod bak bevegelsen. Han behersket samiske språk, noe som hans misjonærer også gjorde. Sjøsamer som kom i kontakt med læstadianismen fikk den gjennom reindriftsamer som hadde vært på vekkelsesmøter, og som senere fortalte om dette på sommerbeite ved kysten.<ref name=S2627>[[#S|Skum: ''Sjøsamene'' side 26–27.]]</ref>

Læstadianismen var kjent for sin asketiske livsholdning. Alle skulle være like for Gud, og samenes enkle [[Samedrakt|kofter]] og kommager var klær det sømte seg å bruke.<ref name=S2627/>

Utover i 1870-årene begynte [[sosialdarwinistiske]] ideer å få fotfeste i Europa, og så også i det offisielle Norge. Et grunnsyn innenfor sosialdarwinismen er at noen noen raser er overlegne andre. Historikerne [[Einhart Lorenz]] har beskrevet hvordan tradisjonelle konflikter mellom samer og bofaste nordmenn ble legitimert ved  sosialdarwinistisk tenkning. Kulturer ble inndelt i høytstående og primitive, og det ble sakt at de primitive folkeslag ville bukke under i kampen for tilværelsen.<ref name="ReferenceB"/> Rent praktisk fikk dette betydning for språket undervisningen i skolene foregikk på. Norsk var ikke vanlig i skolene i samisktalende områder før ut i 1960-årene.