Redigerer Schizofreni (avsnitt)

===Prediktorer===
Flere faktorer er forbundet med en bedre prognose: Å være kvinne, rask (i motsetning til snikende) symptomdebut, høyere alder ved første episode, overveiende positive (i stedet for negative) symptomer, symptomer på stemningslidelser, og god fungering før sykdommen brøt ut.<ref name="Davidson_Glashan_1997">
{{Cite journal 
|author=Davidson L, McGlashan TH 
|title=The varied outcomes of schizophrenia 
|url=https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-psychiatry_1997-02_42_1/page/34
|journal=Canadian Journal of Psychiatry 
|volume=42 
|issue=1 
|pages=34–43 
|year=1997 
|month=Februar 
|pmid=9040921 }}</ref><ref name="Lieberman_et_al_1996">
{{Cite journal 
|author=Lieberman JA, Koreen AR, Chakos M, ''et al.'' 
|title=Factors influencing treatment response and outcome of first-episode schizophrenia: implications for understanding the pathophysiology of schizophrenia 
|journal=Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=57 Suppl 9 
|pages=5–9 
|year=1996 
|pmid=8823344}}</ref> Indre ressurser og sterke sider hos den enkelte, for eksempel besluttsomhet eller [[Resiliens|psykologisk motstandsdyktighet]] (resiliens), er også blitt assosiert med bedre prognose.<ref name="Jobe2005"/> Holdningen til og støtten fra mennesker i vedkommendes liv kan ha en betydelig innvirkning; forskning har konsekvent vist at kritiske kommentarer, fiendtlighet og påtrengende eller kontrollerende holdninger, er knyttet til tilbakefall.<ref name="fn_70">
{{Cite journal 
|author=Bebbington P, Kuipers L 
|title=The predictive utility of expressed emotion in schizophrenia: an aggregate analysis 
|url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_1994-08_24_3/page/707
|journal=Psychological Medicine 
|volume=24 
|issue=3 
|pages=707–18 
|year=1994 
|month=August 
|pmid=7991753 
|doi=10.1017/S0033291700027860}}</ref> Forskning på prediktive faktorer er imidlertid for det meste korrelerende, og et klart årsaks- og virkningsforhold er ofte vanskelig å fastslå.