Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Økt handel og gjenoppretting av østlige kontakter ===
I vikingtid og starten av middelalderen øker samhandlingen mellom samene og andre grupper. I innlandet oppstår en kraftig økning av villreinfangst og jakten på pelsdyr øker også. Innenfor pelshandelen var det fortsatt de norrøne og finske bondesamfunnene som er viktige mottakere av varene. Fra omkring 800 til 900 oppstår på nytt kontakter med fjerne, østlige grupper i Nordvest-Russland, rundt Østersjøen og Finskebukta. Disse aktørene var store handelssystemer, noen var også statlige. Kontaktene mot øst viser seg i det arkeologiske materialet, som smykker i samiske graver og offerplasser. Sentralt i det østlige handelsnettverket var Novgorod, en by med internasjonale kontakter, blant annet til Vest-Europa.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=136–149}}

I vikingtid og tidlig middelalder blir fangstkulturen på ny synlig i de arkeologiske funnene. Kontakten som tas opp med fjerne samfunn var av en annen karakter enn i tidlig jernalder, ved at samene fikk erfare direkte kontakt med representanter for handelssystemene. Med disse kontaktene og den store etterspørselen etter pelsvarer fikk samene til å øke sin aktivitet, noe som kunne ha ført økt spesialisering og avhengighet av importerte varer. Knapphet på ressurser kan ha gitt økte indre motsetninger og konflikt om territoriene. I tidligere deler av jernalderen stod samene i forhold til sitt lokale redistributive system, men de blir i vikingtiden trukket inn i økonomiske rivaliseringer over ressurser og varene som de produserer. Samene kom i en mer presset situasjon, både økonomisk og kulturelt. Arkeologene ser en sterkere etnisk markering, i form av gravskikker, offerplasser, sølvskatter og andre uttrykk. Samiske kulturuttrykk som tidligere var lokalt forankret, ble mer generelle og utbredd, slik at det oppstår et felles tegnsett for å uttrykke samisk identitet/etnisitet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=136–149}}