Redigerer Sōka Gakkai (avsnitt)

===Misjonering===
Sōka Gakkai misjonering var tidligere kontroversiell, ettersom bevegelsen benyttet en metode kalt «bryt ned og undertrykk (tilknytning til mindreverdige lærdommer)» ([[shakubuku]]).<ref name="McLaughlin2012_272"/><ref name="McLaughlin2012_277"/> Jōsei Toda forklarer at metoden ble brukt «ikke for å gjøre Sōka Gakkai større, men for at du skal bli lykkeligere ... Der er mange mennesker i verden som lider under fattigdom og sykdom. Den eneste måten å gjøre dem virkelig lykkelig er å benytte shakubuku overfor dem.»<ref name="Seagar2000_96"/>
[[Fil:Soka University Founders Hall.jpg|thumb|«Grunnleggernes hall» i [[Sōka University of America]] i [[Aliso Viejo, California|Aliso Viejo]], [[California]].]]
I 1970 foreskrev Ikeda en mer moderat tilnærmelse, «å anbefale dens medlemmer å innta en holdning av åpenhet overfor andre»; den metode Sōka Gakkai foretrekker siden da blir kalt ''shoju'' &ndash; «dialog eller konversasjon utformet for å overtale folk, snarere enn å omvende dem», selv om dette fortsatt refereres til «shakubukus ånd».<ref name="Seagar2006_97_169_170"/>

Selv om det var gjenstand for kontroverser i Japan i de første tretti årene etter andre verdenskrig, Ikeda lyktes med å få organisasjonen allment akseptert etter 1970-tallet.<ref name="Wellman2012"/><ref name="Hammond2010_2658"/><ref name="Seagar2006_xii"/><ref name="Lewis2003_217_218"/><ref name="Beasley1977_190_196"/><ref name="Brannen1968"/><ref name="Hunt1975"/><ref name="Kitagawa1991_329_330"/>{{#tag:ref|Hammond (2010): ''«Daisaku Ikeda, Sōka Gakkais karismatiske tredje president, ledet den internasjonale veksten av bevegelsen. Selv om Ikeda og hans etterfølger, Einosuke Akiya, har gått langt for å forbedre bevegelsen offentlige image, forblir mistanke der. Sōka Gakkais politiske engasjement gjennom organet Komeito, et politisk parti grunnlagt av Sōka Gakkai, og en nær gudelignende tilbedelse som medlemmene har for president Ikeda, har hatt en tendens til å frembringe offentlig mistillit. Selv om den har vært utsatt for en generalisert mistanke mot østlige religiøse bevegelser i USA, Europa og Sør-Amerika, har bevegelsens historie utenfor Japan vært rolig i forhold til sin japansk historie»''|group="lower-alpha"|name="hammond"}}{{#tag:ref|Wellman (2012): ''«Da jeg gjennomførte en undersøkelse av 235 studenter ved Doshisha University for noen få år siden, og spurte om deres meninger om Gakkai og om hvor mye de visste om dens fredsutdanningsprogram, svarte over 80 prosent at de hadde et negativt bilde av bevegelsen og om lag 60 prosent mente at dens «fredsbevegelse» er intet mer enn salgsfremmende propaganda. De få som reagerte positivt var enten medlemmer av Sōka Gakkai, i slekt med medlemmene eller venner av medlemmene.»''|group="lower-alpha"|name="wellman"}}{{#tag:ref|Seagar (2006): ''«Siden den ble grunnlagt i 1930-årene, har SG gjentatte ganger funnet seg selv i sentrum for kontroverser, noen av disse er knyttet til Japans fremtid, andre til intense interne religiøse uenigheter som har brutt ut i offentlig skue. I løpet av dens historie, har den likevel vokst til et stort, politisk aktivt, og svært veletablert nettverk av institusjoner, som i antall medlemmer er på tiendeplass blant Japans befolkning. Et resultat er at det er et splittet syn på bevegelsen i Japan. På den ene siden blir den ansett som en svært artikulert, politisk og sosialt engasjert bevegelse, med et uttalt budskap om selvstendighet og global fred. På den andre siden har den blitt belastet med en rekke aktiviteter som spenner fra stipendiat-reiser med kommunister, oppfordring til oppvigleri og verdensherredømme.»''|group="lower-alpha"|name="seagar"}}{{#tag:ref|Lewis (2003): ''«I over et halvt århundre, har en av de mest kontroversielle nye religioner i Japan vært Sōka Gakkai. Selv om denne gruppen er blitt modnet til å bli et ansvarlig medlem av samfunnet, har dens stadige forbindelser med reformistiske politiske aktiviteter sørget for å holde den i almenhetens søkelys. Inntil relativt nylig, hadde den også en høy profil som resultat av sensasjonelle og ofte uansvarlige mediaoppslag. Som en direkte konsekvens av den sosiale konsensus mot denne religionen, har åpenbart enkelte lærde følt seg kallet til å skrive hard kritikk av Sōka Gakkai &ndash; kritikk hvor målet med å fremme forståelse har blitt overskygget av bestrebelsene etter å delegitimere Sōka Gakkai ved å portrettere den som villedet, feilaktig og/eller som sosialt farlig ... Sōka Gakkai har også spredt seg til USA og Europa, hvor det har oppstått kontroverser som følge av dens intense, misjonerende aktiviteter. Selv om den aldri var like kontroversiell som grupper som [[ISKCON|Hare Krishna bevegelsen]] eller [[den forente familie]], var Sōka Gakkai &ndash; som i USA gikk under navnet "Nichiren Shoshu i Amerika" etter at Sōka Gakkai brøt med Nichiren Shōshū &ndash; ikke tilstrekkelig stereotyp som en hjernevask-kult, spesielt blant anti-kult forfattere»''|group="lower-alpha"|name="lewis"}}

I 2014 endret bevegelsen seksjonen «Religiøse prinsipper» innenfor «regler og reguleringer» når det gjelder omvendelse. Tidligere sa prinsippene at Sōka Gakkai ''«ville søke å realisere sitt endelige mål &ndash; utbredelsen av Nichiren Daishonins buddhisme over hele Jampudvīpa (verden), og således fullføre Daishonins mandat».'' Den nye versjonen sier: ''«den skal strebe etter å oppnå deres menneskelige revolusjon gjennom hvert enkelt individ, nemlig den verdensomfattende utbredelse av Nichiren Daishonins buddhisme, og således fullføre Daishonins mandat.»''<ref name="Minoru2014_2"/>

Den sjette presidenten Minoru Harada definerte «verdensomfattende utbredelse» som en funksjon hos individer som gjennomgår en positiv forandring i deres liv.<ref name="Minoru2014_5"/> Troen på Sōka Gakkai er derfor en utbredende aktivitet som både gir mening for aktiviteten selv og i de personlige liv til bevegelsens medlemmer.<ref name="Seagar2006_96"/>