Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

===Symfonier, symfoniske dikt og orkesterverk===
[[Bilde:Philadelphia Orchestra at American premiere of Mahler's 8th Symphony (1916).jpg|miniatyr|Orkesteret ved den første oppsetningen i Amerika av [[Symfoni nr. 8 (Mahler)|Mahler's 8. symfoni]].]]

Richard Strauss satset mot slutten av senromantikken på opera, men før det skrev han symfoniske dikt. Han varierte tematisk fra personlige erfaringer, med ''Tod und Verklärung'', til ''Macbeth'' til ''Don Juan'' blant sine tidligere verk fra rundt 1888-1889, og hans mer kjente ''[[Also sprach Zarathustra (Strauss)|Also sprach Zarathustra]]'', ''Don Quixote'', ''Till Eulenspiegel'' og ''Ein Heldeleben'' («Et helteliv»). Strauss hadde i disse symfoniske diktene både leitmotiv og programmatisk musikk. Likevel var det tilbakeskuende trekk. I ''Ein Heldeleben'' er han selvbiografisk og trekker med andre, og i ''Don Quixote'' brukte han instrumenter for å få frem forskjellige personligheter, begge som Berlioz før ham, og i ''Till Eulenspiegel'' benyttet han seg av rondoform.<ref>Side 733-35, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Symfonien hadde siden Brahms brakte den tilbake forblitt populær, og den fikk en økt popularitet og utvikling med [[Gustav Mahler]]. Mahler skrev ni fullførte og en ufullendt symfoni, og tre symfoniske sangsykluser som var oppbygd som symfonier og på mange måter liknet på dem. Av sangsyklusene er ''Das Lied von der Erde'' blant de mest kjente. Mahler var også en glimrende dirigent, og fikk flere oppdrag før han i 1897 fikk dirigentrollen i Wien. Da hadde han allerede jobbet med oppsetninger av Wagner-operaer, og i Wien satset han også på en klar helhet i operaproduksjonene han hadde ansvar for i ånd med Wagners idealer. Mahler selv var sammensatt; han var flink til å få venner, men også god til å få seg fiender; han var jøde av fødsel, men konverterte til katolisismen, han var født i Tsjekkia, men forholdt seg til tysk musikk og bodde i Østerrike når han kunne.<ref>Side 243-244, Nesheim</ref><ref>446-48, Herresthal</ref> Dette hører man også i mye av hans musikk, som ofte kombinerte dyp smerte og ensomhet med humor på grensen til ironi.<ref>Side 448, Herresthal</ref>

Symfoniene ble  av Mahler selv delt inn i grupper eller sykluser. For eksempel ble symfoni nummer 2, 3 og 4 omtalt som Wunderhorn-symfoniene etter diktsamlingen ''Des Knaben Wunderhorn'' som symfoniene hadde hentet tekster fra.<ref name="Side 245, Nesheim">Side 245, Nesheim</ref> Symfoni numer 2 inkluderte kor og flere instrumenter enn vanlig i et symfoniorkester, mens den tredje symfonien er en pastoralsymfoni og den fjerde har kontraster med en munter grunntone, og mot slutten synges et dikt fra diktsamlingen av en sopran.<ref>Side 449-49, Herresthal</ref> Den neste syklusen med symfoni nummer 5, 6 og 7 var absolutt musikk, og dermed et skritt vekk fra wagnersk musikk. Samtidig var musikken preget av dyp lidelse og lengsel etter fred.<ref name="mahler">Side 449, Herresthal</ref> Symfoni nummer 8, ''[[Symfoni nr. 8 (Mahler)|Das Symphonie der Tausend]]'', var et svært verk skrevet for et veldig stort orkester som inkluderer orgel og mandolin i tillegg til dobbeltkor, guttekor og åtte solister. I tråd med Mahlers sammensatte personlighet gikk han her tilbake til ledemotivteknikk inspirert av Wagner.<ref name="Side 245, Nesheim"/>

De to komponistene [[Carl Nielsen]] og [[Jean Sibelius]] preget sitt lands musikk sterkt, og begge var især kjent for sine symfonier. Sibelius var preget både av Johan Svendsen og især Richard Wagner. I overgangen til senromantikken skrev han sitt første verk som fikk internasjonal oppmerksomhet, ''Kullervo'', i Wien under et opphold der han mislyktes i å fullføre sin komponistutdanning. Sibelius' symfonier er litt vanskelig å klassifisere. På den ene siden har han en tilknyttning til den klassisistiske stilen, på den andre siden var han inspirert av Bruckner, som igjen tilhørte den wagnerske stilen.<ref>Side 235, Nesheim</ref> Sibelius var hele sitt liv en sterk nasjonalist, og brukte ''[[Kalevala]]'' mye for å hente inspirasjon til sine symfoniske dikt, inkludert den svært politiske ''[[Finlandia]]''. Sibelius komponerte seks symfonier, tre innen senromantikken. Hans musikk var ofte preget av modale tonearter, enkle rytmer, repetisjon av korte motiver, pedaltoner og sterke kontraster. Dette skapte en melodisk stil som skilte seg klart fra resten av 1800-tallets symfoniske verk.

Nielsen var mer inspirert av Brahms enn av Wagner, og i så måte en motsats til Sibelius. Også Nielsen hadde klassisistiske trekk, og også han hadde modale vendinger. Samtidig var hans danseaktige rytme og friske stil og folkeaktige element markant forskjellig fra Sibelius. Også Nielsens komposisjoner går langt utover romantikkens periode, men især symfoni nummer 2, ''De fire temperamenter'' som gjorde seg markant innen romantikken.<ref>Side 234, Nseheim</ref>

[[Edward Elgar]] var selv ingen større tilhenger av noen nasjonalromantisk stil. I tillegg foretrakk for det meste engelskmenn det universelle musikkspråk fremfor en typisk engelsk stil.<ref>Side 746, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Elgars musikk dukket opp i flere sjangre, inkludert kammermusikk, orkestermusikk, kirkemusikk og operaer.<ref>Side 278, Nesheim</ref> Hans kanskje mest kjente verk er orkestersuiten ''[[Enigmavariasjonene]]'' og ''[[Pomp and Circumstance Marches]]'', spesielt den første, som alltid avslutter [[BBC Promenade Concerts]].