Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

====Dachau-prosessene====
[[Dachauprosessene]] (tysk: ''Dachauer Prozesse''; engelsk: ''Dachau Trials'') var 489 militære straffesaker mot over 1600 krigsforbrytere. Sakene ble gjennomført 1945-1948 av [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske okkupasjonsmakten]] inne i [[Dachau konsentrasjonsleir]] som da var gjort om til interneringsleir for mistenkte krigsforbrytere. Sakene ble ført mot blant andre mannskap fra leirene [[Buchenwald]], [[Flossenbürg konsentrasjonsleir|Flossenburg]] og [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] i tillegg til Dachau selv. Til forskjell fra [[Nürnbergprosessen]] som handlet om rikets toppledere, var de tiltalte i Dachau tjenestemenn på laveste nivå. Domstolen var satt som en amerikansk militærdomstol (dommerne og aktor var offiserer) og ble ført i henhold til amerikanske regler. Sakene ble ført i regi av [[Juristkorpset (US Army)|Judge Advocate General's Departement]], den amerikanske hærens juridiske kontor. I henhold til London-avtalen av 8. august 1945 skulle hver av okkupasjonsmakten straffeforfølge mistenkte i hver sine soner. Dachau ble valgt til rettslokale fordi det var den eldste leiren og mange av forbrytelsene hadde skjedd der, dessuten var det egnede bygninger med innlagt vann og fungerende oppvarming.<ref>Hilton, F. O. (2004). ''The Dachau Defendants: Life Stories from Testimony and Documents of the War Crimes Prosecutions.'' McFarland.</ref><ref name="NYT1998">{{Kilde avis|tittel=William Denson Dies at 85; Helped in Convicting Nazis|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1998/12/16/nyregion/william-denson-dies-at-85-helped-in-convicting-nazis.html|besøksdato=2019-01-17|etternavn=Kaufman|fornavn=Michael T.|dato=1998-12-16|side=|språk=en-US|issn=0362-4331|sitat=At the time of the trials, Mr. Denson, a 32-year-old West Point graduate, was assigned to the Judge Advocate's Office in Europe. Of those Mr. Denson prosecuted, 4 were acquitted and 132 were sentenced to death, with the rest receiving varying prison terms. Of those condemned to die, some had their sentences reduced on appeal, but 97 were eventually hanged.}}</ref><ref>Greene, J. (2007). ''Justice at Dachau: The Trials of an American Prosecutor.'' Random House/Broadway Books.</ref>{{rp|29}} 
[[File:Warning to Jews of Libau 02.jpg|thumb|Politisjef Fritz Dietrichs ordre om at jødene i [[Liepāja]] skulle holde seg hjemme 15-16. desember 1941. Dette forberedte massakren i byen. Massakren var ikke et tema da Dietrich ble dømt i Dachau.]]
Dachau og de andre leirene var i utgangspunktet ikke utryddelsesleirer og fangene døde hovedsakelig av hardt arbeid, sult og sykdom. Jødiske fanger i Dachau og andre leirer fikk særlig brutal behandling. I Dachau var omkring en tredjedel av de internerte jødiske. Over 90 % av de internerte i Dachau var sivile. Etter invasjonen av Sovjetunionen ble sovjetiske krigsfanger flyttet til Dachau hvor de fleste ble henrettet. Mot slutten av krigen ble leirer i øst evakuert og de internerte flyttet til leirer i Tyskland og Østerrike, blant annet til Dachau.<ref name="Bazyler" />

[[Otto Moll]] var ansvarlig for driften av gasskamrene og krematoriene i [[Auschwitz-Birkenau]] mai-september 1944. Han ble dømt i Dachau-hovedprosessen og  henrettet 1946 i [[Landsberg am Lech]].<ref>Blatman, D. (2009). ''The death marches and the final phase of Nazi genocide''. Routledge.</ref>

SS-offiser Fritz Dietrich var politisjef i [[Liepāja]] der han blant annet beordret massakrer i på flere tusen jøder.<ref name="Anders">Anders, E., & Dubrovskis, J. (2003). [https://doi.org/10.1093/hgs/17.1.114  Who died in the Holocaust? Recovering names from official records]. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 17(1), 114-138.</ref> Etter krigen ble han dømt for å ha henrettet syv allierte flyvere i [[Saar]]-området, massakrene i Liepāja var ikke et tema. Dietrich ble hengt i [[Landsberg fengsel]]. Dietrich hadde doktorgrad i kjemi.<ref>Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (eds.). (1991). ''The good old days": the Holocaust as seen by its perpetrators and bystanders.'' Konecky Konecky.</ref><ref>Jens Banach (1998): ''Heydrichs Elite. Sammlung Schöningh zur Geschichte und Gegenwart. Das Führerkorps der Sicherheitspolizei und des SD 1936–1945'', F. Schöningh, ISBN 3-506-77506-5, s. 280</ref><ref>https://www.jewishvirtuallibrary.org/case-no-12-1545-and-12-2272-us-vs-fritz-dietrich-et-al</ref>