Redigerer Planet (avsnitt)

==== Bane ====
{{Se også|Bane|Keplers lover for planetenes bevegelser}}
[[Fil:TheKuiperBelt Orbits Pluto Ecliptic.svg|thumb|Banen til planeten Neptun sammenlignet med [[Pluto]]s. Legg merke til [[elongasjon]]en til Plutos bane i forhold til Neptuns ([[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]]), så vel som dens store vinkel mot [[ekliptikken]] ([[inklinasjon]]).]]
I henhold til de nåværende definisjonene går alle planeter i omløp rundt stjerner, og «[[Interstellar planet|frie planeter]]» er ekskludert. I solsystemet går alle planetene i bane rundt solen i samme retning som solen roterer (mot klokken sett ovenfra solens nordpol). Minst én eksoplanet, [[WASP-17b]], går i bane mot rotasjonsretningen til sin stjerne.{{Sfn|Anderson|2009}} Tiden for et omløp av en planets bane er kjent som dens [[Omløpstid|sideriske omløpstid]] eller ''[[år]]''.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}} En planets år avhenger av avstanden fra stjernen; jo lengre unna den er stjernen, jo lengre varer et år. Dette skyldes en lengre bane rundt stjernen, men også at hastigheten blir mindre siden den er mindre påvirket av stjernens [[Tyngdekraft|gravitasjon]].
[[Fil:Semimajoraxis.svg|thumb|left|Illustrasjon av store halvakse]]
Fordi ingen planets bane er perfekt sirkulær, varierer avstanden fra stjernen i løpet av et år. Det nærmeste punktet fra stjernen kalles periastrum ([[perihelium]] i solsystemet), mens punktet lengst unna kalles apastrum ([[aphelium]]). På vei mot periastrum øker hastigheten siden den gravitasjonelle potensielle energien endres til kinetisk energi, akkurat som objekter i fritt fall på jorden akselererer mens de faller. På vei mot apastrum avtar hastigheten, liksom et objekt som kastes oppover på jorden mister hastigheten når den nærmer seg toppen av banen.{{Sfn|Dvorak|2005|s=}}

Hver planets bane har et sett med [[baneelement]]er:
[[Fil:Orbit1 no.svg|thumb|Skisse av et referanseplan (grått) og en banes vinkel eller inklinasjon (gul).]]
* ''[[Baneeksentrisitet|Eksentrisiteten]]'' til en bane beskriver dens [[elongasjon]]. Planeter med lav eksentrisitet har mer sirkulære baner, mens høy eksentrisitet gir mer elliptiske baner. Planetene i solsystemet har svært lave eksentrisiteter, og er derfor nær sirkulære baner.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}} Kometer og Kuiperlegemer (så vel som flere eksoplaneter) har svært høye eksentrisiteter, og dermed svært elliptiske baner.{{Sfn|Moorhead|2008|s=475}}{{Sfn|''The Astrophysics Spectator''}} 
* ''[[Store halvakse]]'' er avstanden fra en planet til midtpunktet langs den lengste diameteren av dens elliptiske bane (se bilde). Avstanden er ikke det samme som apastrum, siden ingen planet har sin stjerne nøyaktig i midten av sin bane.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}}
* ''[[Inklinasjon]]en'' er den [[vinkel]]en en planets baneplan danner i forhold til et referanseplan. I solsystemet er [[ekliptikken]] (jordens bane) brukt som referanseplan. En inklinasjon på 0° betyr en bane rundt jordens ekvator, 90° en bane rundt polene, og 180° en bane rundt ekvator i motsatt retning av jordrotasjonen. For eksoplaneter er planet, kjent som ''himmelplanet'' eller ''planet til himmelen'', planet til observatørens siktlinje fra jorden.{{Sfn|Tatum|2007|loc=kap. 17}} De åtte planetene i solsystemet ligger svært nær ekliptikken; kometer og [[Kuiperbeltet|kuiperlegemer]] som Pluto ligger ved langt mer ekstreme vinkler mot den.{{Sfn|Trujillo|2002|s=L125}} Punktene hvor en planet krysser over og under referanseplanet kalles [[baneplanknute|oppstigende]] og [[baneplanknute|nedstigende knute]].{{Sfn|Young|1902|s=324–327}} [[Lengden til oppstigende knute|Lengden til den oppstigende knuten]] er vinkelen mellom referanseplanets 0-lengde og planetens oppstigende knute. Periapsisargumentet (eller [[perihelargument|perihelium]] i solsystemet) er vinkelen mellom planetens oppstigende knute og dens nærmeste punkt til stjernen.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}}