Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Det gamle og mellomriket ===
[[Fil:Pyramide Djedkare elevation.jpg|thumb|Pyramidekomplekset til farao [[Djedkare Isesi]]]]
Under det gamle riket forsøkte presteskapet ved de store guddommene å organisere en komplisert nasjonal gudeverden inn i grupper knyttet til deres mytologi og dyrkelse i et enkelt kultsenter, slik som [[enneade]]n i [[Heliopolis]]. Den forente sentrale guddommer som [[Atum]], [[Ra (gud)|Ra]], [[Osiris]] og [[Set]] i en samlende [[skapelsesmyte]].<ref>David (2002), s. 51, 81–85.</ref> I mellomtiden erstattet pyramider sammen med store gravtempler de tidligere [[mastaba]]gravene som gravsteder for faraoene. I kontrast til de enorme størrelsene til [[Pyramide (byggverk)|pyramidekompleksene]] forble gudenes templer relativt små, noe som antyder at den offisielle religionen i denne perioden framhevet kulten til den guddommelige kongen mer enn direkte dyrkelse av guddommene. Gravritualene og arkitekturen på denne tiden påvirket i stør grad til mer detaljert dekorerte templer og ritualer som ble benyttet for dyrkelsen av gudene i senere perioder.<ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 78–79.</ref>

Tidlig i det gamle rike fikk [[Ra (gud)|Ra]] økt innflytelse, og hans kultsenter ved Heliopolis ble Egypts viktigste religiøse sted.<ref>Malek, Jaromir: «The Old Kingdom» i: Shaw (2000), s. 92–93, 108–109.</ref> Ved [[5. egyptiske dynasti|det femte dynasti]] var Ra den mest prominente guden i Egypt, og var knyttet til kongeverdigheten og etterlivet på en måte som ble varig for resten av den egyptiske historie.<ref>David (2002), s. 90–91, 112.</ref> På rundt samme tid ble [[Osiris]] den viktigste guden for etterlivet. [[Pyramidetekstene]], skrevet for første gang på denne tiden, reflekterte hvor viktig Osiris var blitt for etterlivet, skjønt disse tekstene inneholdt også levninger fra eldre tradisjoner.<ref>Malek i: Shaw (2000), s. 113.</ref> Tekstene er også meget viktig kilde for å forstå tidligegyptiske teologisk tankegang.<ref>David (2002), s. 92</ref>

På 2100-tallet f.Kr. falt det gamle riket sammen og ble avløst av [[Første mellomepoke i Egypt|første mellomepoke]], noe som fikk betydelige konsekvenser for egyptisk religion. Det gamle rikets myndighetspersoner hadde allerede begynt å ta i bruk gravritualer som opprinnelig var forbeholdt de kongelige, men nå, da det var mindre rigide avgrensninger mellom samfunnsklassene, begynte denne religiøse praksisen utvidet til gradvis være gjeldende for alle egyptere, en prosess som har blitt karakterisert som «demokratiseringen av etterlivet».<ref>Seidlmayer, Stephen: «The First Intermediate Period» i: Shaw (2000), s. 124.</ref> Osiriskonseptet for etterlivet hadde stor tiltrekning for vanlig folk, og således ble Osiris en av de aller viktigste gudene.<ref>David (2002), s. 154–156.</ref>

Til sist klarte herskere i [[Teben (Egypt)|Teben]] å gjenforene [[Øvre Egypt|Øvre]] og [[Nedre Egypt]] i mellomepoken (ca. 2055–1650 f.Kr.). Disse faraoene i Teben ønsket å gi sin skytsgud Monthu en nasjonal betydning, men i løpet av epoken ble han overgått av den voksende populariteten til [[Amon]].<ref>David (2002), s. 154.</ref> I denne nye egyptiske staten ble personlig fromhet stadig viktigere og ble uttrykt langt mer fritt i skriftene, en trend som fortsatte i det nye rike.<ref name= "Shaw 180" />