Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Arbeidsmiljø ===
[[Fil:Black smoke rises from the ironworks' chimneys in Mo i Rana.jpg|mini|Røyk som forurenset miljøet ble et stadig større problem utover i 1960-årene.]]

Fra slutten av 1960-årene og fremover kom det store endringer i Vest-Europa på hvordan risiko og arbeidsmiljø ble vurdert. Arbeidsmiljø var heller ikke noe begrep i bruk da Jernverket ble etablert og de første driftsårene, da en brukte begrepet ''arbeidervern''. Med begrepet arbeidervern var en opptatt av de fysiske sidene ved arbeidet, altså forhindring av ulykker og i noen grad langsiktige helsepåvirkning. Hverken ved Jernverket eller i andre bedrifter var en særlig opptatt av psykososiale sider av arbeidsmiljøet før på slutten av 1960-årene.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=161–162}} Skiftarbeid, boforhold og alkoholproblemer var således udefinerbare og abstrakte problem som ikke ble gjort noe med, da slike problemer ble ansett som tilhørende privatsfæren.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=169–170}}

Typiske farer ved Jernverket var fall fra store høyder, at gjenstander falt ned og forbrenninger ved at folk fikk sprutende jern over seg eller kom borti glødende stålemner.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=162–163}} Totalt var det minst tolv dødsulykker i årene 1960–1975.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=178–180}}

På Jernverket var døgnkontinuerlig drift en nødvendighet og dermed behov for skiftarbeid. For [[Skift- og turnusarbeid|skiftarbeidere]] med familie var tilværelsen vanskeligst fordi felles fritidsaktiviteter vanskelig lot seg organisere. For skiftarbeiderne var det også vanskelig å bli uthvilt i de nye boligblokkene med dårlig lydisolasjon. Når de skulle sove på dagtid var det støy fra barn som lekte og løp opp og ned i trappeoppgangene.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=151–154}}

I 1973 kom det en forskningsrapport som kartla helsetilstanden blant de 2644 arbeiderne ved verket som oppsummerte følgende problemer:{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=174–177}}
* 6,9 % hadde mentale forstyrrelser,
* 5,6 % hadde hjerte- og karsykdommer,
* 7,7 % hadde sykdommer i åndedrettsorganer,
* 11,4 % hadde mage- og tarmsykdommer og
* 37,4 % hadde sykdommer i skjelett, bindevev og muskulatur.

Omtrent hver tredje arbeider over 50 år var «funksjonshemmet» i forhold til arbeidet. Konklusjonen i forskningsrapporten var at «[d]et er ikke svakelig arbeidskraft, men normale arbeidere og normale eldre som blir funksjonshemmet.»
{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=174–177}}

Utover i 1970-årene ble arbeidsmiljø noe som ledelsen ved Jernverket måtte ta ansvar for, så vel som det skjedde ved andre norske bedrifter. Dermed ble også forhold som før var sett på som personlige problemer noe som også bedriften måtte ta ansvar for. Et eksempel var alkoholproblemer som i 1960-årene ikke var noe problem ledelsen måtte ta stilling til, så lengde arbeidstakeren kunne fungere i arbeidet. Da det i 1970-årene ble ansatt en sosialkurator ble det opparbeidet kunnskaper og rutiner for å avhjelpe rusproblemer.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=174–180}}