Redigerer Norsk (avsnitt)

=== Tonelag ===
[[Fil:Accent 1 and accent 2 in Oslo.de.svg|right|thumb|Tonelag 1 og 2 i [[Oslo]]]]
[[Fil:Accent 1 and accent 2 in Bergen.de.svg|right|thumb|Tonelag 1 og 2 i [[Bergen]]]]
I de fleste norske dialekter blir hovedtrykk realisert på en av to ulike måter, enten som ''tonelag 1'' eller som ''tonelag 2''. Tonelag 2 går historisk tilbake til ord som hadde to stavelser i gammelnorsk. Dermed har de fleste flertallsformene tonelag 2 (''²hester, ²piler'' fra ''hestar, pílur''). Omlydssubstantiv hadde flertallsending uten vokal, og har dermed tonelag 1 i dag (''¹føtter, ¹hender'' fra ''fœtr, hendr'').

Nye lånord får som regel tonelag 1 (''¹kajakk, Tim¹buktu''). Tonelag i sammensatte ord er fordelt etter et komplisert mønster, der tendensen er at hvis konsonantene rundt sammensetningsfugen er [[ustemt]]e og/eller [[obstruent]]er, er det mer sannsynlig med tonelag 1. Det er som om en stor hindring er med og deler ordet i to, slik at det blir tonelag 1, mens stemte konsonanter er med og holder ordet sammen, prosodisk sett. Således heter det ''¹ferskfisk'', men ''²villaks''.

I dialektene blir tonelagene realisert ulikt, men den leksikalske tilordninga er stort sett den samme fra dialekt til dialekt. Hovedinndelinga går mellom lavtonedialekter (Østlandet og Trøndelag) og høytonedialekter (Vestlandet og Nord-Norge). Lavtonedialekter realiserer tonelag 1 som lavtone og tonelag 2 som fallende tone, mens høytonedialekter realiserer tonelag 1 som høytone og tonelag 2 som stigende tone. Dette er en forenkling; særlig i grenseområdene mellom de to hovedsystemene er forholdene mer komplekse.

Ikke alle dialekter har tonelag. Tonelag mangler i dialektene rundt Bergen, samt i flere dialekter i Nord-Norge fra Nord-Troms og nordover. Begge disse områdene er områder som har hatt stor grad av språkkontakt med andre språk, og i alle fall for Nord-Norge er nok [[finsk]] og [[Samiske språk|samisk]] substrat grunnen til det manglende tonelaget.