Redigerer Norges historie (avsnitt)

== Venstrestat, klassekamp og krisetid (1905&ndash;1940) ==
{{Utdypende|Fra venstrestat til kriseforlik}}
I denne epoken gikk Norge fra å være et ruralt bondesamfunn til et urbant industrisamfunn. Etter 1900 skjøt industrialiseringen for alvor fart. Fiskeriflåten og handelsflåten ble raskt motorisert. Vannkraften skapte sterk økonomisk vekst og en industrialiseringbølge. Selskapet [[Norsk Hydro]] ble symbolet på koblingen mellom vitenskap og industriproduksjon. [[Liste over oversjøiske utvandringer fra Norge (1876–1918)|Utvandringen]] til USA nådde et andre toppunkt i 1911, før den opphørte under [[Første verdenskrig|verdenskrigen]] (inntil andre verdenskrig het den første verdenskrigen kun verdenskrigen). Utvandring og nye arbeidsplasser til sjøs og i byene tømte bygdene og omveltet samfunnet. Industrien skapte en klasse av rotløse industriarbeidere som gradvis organiserte seg i fagforbund.

Under verdenskrigen var Norge formelt nøytralt, men norsk skipsfart ble rammet av Tysklands ubåtkrig. Omkring {{formatnum:1500}} sjøfolk døde og 647 skip ble senket.<ref>[http://snl.no/krigsforlis_med_norske_handelsskip «krigsforlis med norske handelsskip»], ''Store norske lekiskon''.</ref> Sympati med vestmaktene og enormt overskudd og spekulasjon innen shipping. Etter verdenskrigen ble samfunnet aldri «normalt» igjen (dvs som før 1914). [[Den russiske revolusjon|Revolusjonen i Russland]] splittet arbeiderbevegelsen i fraksjoner der noen ville ha væpna [[revolusjon]], mens andre ville vinne makten gjennom valg. Ikke bare arbeiderbevegelsen forble splittet, [[Venstre]]-bevegelsen(e) og [[Høyre|Høire]] lå i bitter strid om målsak, avholdssak, kristendomsfortolkning og alt.

Etter en serie med til dels selvskapte og internasjonale kriser, slo i 1929 verdenskrisen til. Opptil 30–40 prosent arbeidsledighet blant fagorganiserte skapte nød og dysterhet. Krisa førte også til mottiltak som nybrottsarbeid og småindustri. Krisa førte til at flertallet av befolkningen sluttet å tro på kapitalistisk demokrati. På høyresiden var grunnleggelsen av [[Nasjonal Samling]] (NS) den siste av flere antidemokratiske strømdrag, mens på venstresiden ble det tidligere revolusjonære [[Arbeiderpartiet]] valgt inn på en anti-kriseprogram og kom i regjering etter et kompromiss med [[Bondepartiet]], det såkalte [[kriseforliket]].