Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

== Helse ==
Med oppbygginga av velferdsstaten tok myndighetene på seg ansvaret med å bygge opp et helsetilbud som skulle være tilgjengelig for alle. Det som inntil 1945 hadde blitt kalt Medisinaldirektoratet fikk nå navnet Helsedirektoratet, og fungerte både som et fagdirektorat og departementsavdeling. [[Karl Evang]] var helsedirektør i perioden 1938-1972, og under hans styre blei [[primærhelsetjenesten]] utbygd med [[distriktslege]]ne utplassert i bygder og byer.  

<!-- 
Statens institutt for folkehelse hadde blitt etablert i 1929. Målet med insituttet var å sørge for vaksinering, opplyse om smittevern og foreta undersøkelser av drikkevann og mat. Kampen mot tuberkulose var den klart mest vesentlige folkehelsesaken i de første åra. I 1943 hadde [[Skjermbildeundersøkelse#Statens_Skjermbildefotografering|Statens Skjermbildefotografering]] blitt oppretta og skulle ved busser og båter sørge for at hele befolkninga blei undersøkt. I 1947 kom ''Lov om røntgenundersøkelse ved skjermbildefotografering'' som gjorde oppmøte til undersøkelse pliktig. Samme år blei BCG-vaksinen mot tuberkulose obligatorisk for alle skolebarn. Instituttet foretok fra 1947 obligatorisk syfilistest av gravide kvinner. Av andre viktige vaksineringsprogram i perioden var difteri (1953), meslinger (1969), MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (1983). [http://www.fhi.no/om-fhi/nasjonalt-folkehelseinstitutt/instituttets-historie fhi.no – Folkehelseinstituttets historie]  

Sykehus

Helsetilsynet

Spesialkompetanse?

Ansatte (statistikk)

Utdanningsfilosofi 
-->