Redigerer Norge (avsnitt)

==== Byene ====
{{Se også|Urbaniseringen av Norge}}

De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der, og kongen reiste kirker i [[Borg (by)|Borg]], [[Konghelle]] og Tønsberg. I middelalderen var det små handelssteder på [[Veøy]] i Romsdal, [[Kaupanger]] i Sogn, i [[Borgundkaupangen|Borgund]] på Sunnmøre, og [[Vågan]] i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.<ref name="ReferenceG">[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref> Stavanger ble bispesete rundt 1120–1130, men det er uklart om stedet da allerede var en by.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helle, Knut|utgivelsesår=1975|tittel=Stavanger: fra våg til by|isbn=8253201893|utgivelsessted=[Stavanger]|forlag=i hovedkommisjon hos Stabenfeldt|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102}}</ref>

[[Fil:Bergen-13ème.jpg|miniatyr|Kartskisse over et antatt Bergen omkring år 1300. Bergen vokste frem rundt området [[Bryggen]] til Norges klart største by.]]

Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til {{formatnum:20000}} hvorav {{formatnum:7000}} eller opp mot halvparten i Bergen, {{formatnum:3000}} i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.<ref name="Lunden"/>{{rp|319–325}}<ref name="ReferenceG"/>

[[Magnus Lagabøtes bylov]] erstattet [[bjarkøyretten]] og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppført i stein.<ref name="Lunden"/>{{rp|319–325}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keller, Karl-Fredrik|utgivelsesår=1994|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|forlag=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen| utgivelsesår=1999|tittel=Bergen byleksikon|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}</ref><ref name="Bratberg">{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|utgivelsesår=1996|tittel=Trondheim byleksikon|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}</ref>

Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1986|tittel=Kjøpstad og rikssentrum|isbn=8290289200|utgivelsessted=[Bergen]|forlag=Bryggens museum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808046}}</ref> I Nidaros ble smedene pålagt å holde seg unna tettbebyggelsen på grunn av brannfare, mens garverne måtte holde seg på avstand fra bebyggelsen på grunn av sterk lukt.<ref name="Bratberg"/> Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens [[takmark]]. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på [[Bryggen i Bergen]]. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schia, Erik|utgivelsesår=1991|tittel=Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen|isbn=8203165125|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054}}</ref>