Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

===Motiver===
[[Fil:'Night in Spring' by Nikolai Astrup, 1909, Bergen Kunstmuseum.JPG|miniatyr|«Vårnatt i hagen» (olje på lerret, 1909), [[Bergen kunstmuseum]].<ref>{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/art/varnatt-i-hagen/281/|tittel=Vårnatt i hagen|besøksdato=2019-07-11|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Nikolai Astrup|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-06-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190608122100/http://nikolai-astrup.no/art/varnatt-i-hagen/281/|url-status=død}}</ref><br>
<br>
[[Olav H. Hauge]] hadde en kopi hjemme og skrev [[ekfrase]]n ''Til eit Astrup-bilete'' (1959; [[Det Norske Samlaget|Samlaget]] ga i 2022 ut ''Til eit Astrup-bilete og andre sonettar'' med dette bildet som omslag)<ref>{{Kilde www |url=http://www.haugesenteret.no/Utvalde+dikt.d25-SwRHQ2H.ips#astrup |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-17 |arkiv-dato=2017-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018013340/http://www.haugesenteret.no/Utvalde+dikt.d25-SwRHQ2H.ips#astrup |url-status=død }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ole | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fansmakt og bergsval dom: en studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi | isbn = 9788274770478 | isbn = 8274770471 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Unipub | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022708028 | side = }}</ref>:<br>
«Kan henda drøymde dei um dette her<br>
å møtast på ein klote, på ein stad<br>
der hegg og apal stend i syreblad<br>
og blømer slik ei dulgrøn vårnatt nær»]]
[[Fil:'Summer and Playing Children' by Nikolai Astrup, Bergen Kunstmuseum.JPG|miniatyr|«Sommervind og lekende barn» (olje på lerret, 1913, 120 x 100 cm)<ref>{{Kilde www |url=http://nikolai-astrup.no/art/sommervind-og-lekende-barn/284/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-09 |arkiv-dato=2019-06-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190609140559/http://nikolai-astrup.no/art/sommervind-og-lekende-barn/284/ |url-status=død }}</ref>]]
[[Fil:Nikolai Astrup-Soleienatt.jpg|miniatyr|«Soleienatt» (fargetresnitt på papir, 40 x 47 cm, [[KODE]])]]
Astrup er kjent for sine landskapsbilder. Stilen er forenklet og naivistisk der motivene er uttrykk for mytiske naturstemninger i Jølster.<ref name=":8" /> Haugsbø skriver at landskapet i Jølster, der fjellene reiser seg bratt fra Jølstravatnets blanke overflate, inviterer til dramatiske kunstmaleri.<ref name="Haugsbo" /> Han skrev notater i en bok om aktuelle motiver og stemninger han ønsket å formidle.<ref name=":8">Forsgren, F. (2007). [https://www.idunn.no/kk/2007/04/getsemane_i_jolster_en_religios_visjon_i_astrups_prestehage Getsemane i Jølster. En religiøs visjon i Astrups prestehag]. ''Kunst og Kultur'', 90(04), 231-238.</ref> Han noterte for eksempel at bjørketrærne i hagen måtte fotograferes i vind og piletreet før løvet spratt ut. Han fotograferte for å få frem stemninger som grunnlag for kunstnerisk fremstilling.<ref name="Haugsbo" /> Stemningen i den lyse vestlandske sommernatt var han særlig opptatt av å formidle.<ref>Gløersen (1954) s. 30.</ref> 

Motivene er førmoderne og til dels tidsubestemte: Bildene viser ingen moderne bygninger, industri eller jordbruksmetoder som var i ferd med å omforme bygdene på Astrups tid. I likhet med [[Lysakerkretsen]], et miljø av norske kunstnere og intellektuelle rundt 1900 knyttet til [[Lysaker]] utenfor Oslo, omhandler han ikke samtiden. Landskapsbildene viser spor av menneskelig aktivitet i form av en åker eller et gjerde. Astrup var kjent med moderne forhold fra sin studietid i Oslo og Paris, og fra reiser i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/hva-er-det-med-nikolai-astrups-bilder_-1.523884|tittel=Hva er det med Nikolai Astrups bilder?|besøksdato=2019-06-09|forfattere=Hverven, Tom Egil|dato=2005-05-09|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Stemningen i bildet er underlig, nesten arkaisk, det hviler noe evig over hele scenen. Bortsett fra noen små antydninger om seint 1800-tall, kunne bildet av to mennesker som sår i jorda, vært mange hundre år gammelt. … I likhet med den såkalte Lysakerkretsen og miljøet som førte til opprettelse av Norsk Folkemuseum i 1894, vendte Nikolai Astrup seg bort dra samtida, mot det gamle bondesamfunnet. Ved å utelate moderniseringen av byggekunsten i sin egen samtid, hever han bondesamfunnet opp til noe evig, uforanderlig. Og kanskje er det en nøkkel til å forstå Astrups appell til brede lag av nordmenn hundre år seinere? }}</ref><ref name="Haugsbo" /> Ifølge Loge er det i Astrups kunst ingen motsetning mellom det nasjonale motivet og den psykologiske dybden.<ref>Loge (1986) s. 52.</ref>

Hans egne barn ble etter hvert inkludert i motivene, blant annet «Sommervind og lekende barn» (1913).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kvakkestad, Karin | utgivelsesår = 1997 | tittel = Min kunstbok | isbn = 8270190039 | utgivelsessted = [Asker] | forlag = Teknisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090303016 | side = }}</ref> Han laget portretter av foreldrene da han var i 20-årene: Portrettet av moren har en lun og mild stemning, mens faren fremstilles som fjern og opphøyd.<ref name="Klakegg">{{Kilde bok | forfatter = Klakegg, Anders O. | utgivelsesår = 1987 | tittel = Astrup, Kinck og Jølster | isbn = 8290186533 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Norsk bokreidingslag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907562 | side = }}</ref><ref>Loge (1986) s. 17.</ref>

Astrup hadde botaniske kunnskaper, slik at trær og blomster i bildene lett kan gjenkjennes. Vanlige løvtrær på Vestlandet som [[osp]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[hegg]], [[rogn]], [[alm]] og [[selje (tre)|selje]] går igjen i bildene. Alm og selje tåler hardhendt [[Styving|kvisting]] og ble brukt til dyrefor, og en hyppig kvistet selje blir til den «seljekall» som i Astrups kjente bilde. [[Revebjelle]] er vanlig i dyrebeiter fordi dyrene lar den giftige planten være i fred og planten er spesielt utbredt i Sogn og Fjordane.<ref name="Helgheim" />{{rp|118}} Revebjeller var et favorittmotiv og han plantet selv revebjeller ved husveggen.<ref>Gløersen (1954) s. 23.</ref>

Han laget noen få klart religiøse bilder, blant annet «Getsemane» (olje på plate, 1926) og to tresnitt med [[Jomfru Maria]] og [[Salome]]. I de religiøse bildene blandes bibelske motiver med norsk folklore og motiver fra hjemstedet. For eksempel er [[Getsemane]] lagt til prestegårdshagen i Jølster. Astrup var erklært ateist og anarkist.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www |url=http://nikolai-astrup.no/art/gethsemane/60/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-08 |arkiv-dato=2019-06-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190608121712/http://nikolai-astrup.no/art/gethsemane/60/ |url-status=død }}</ref><ref>Loge (1986) s. 44</ref>

Tolv år gammel malte han fjellene i Jølster med månen som speilte seg i innsjøen og prestegårdens hage i forgrunnen («Prestegårdshagen i måneskinn», olje på plate, 1893). Astrup tok vare på dette barnebildet hele livet og brukte det som forbilde for den naivistiske stilen han utviklet.<ref>Loge (1986) s. 30.</ref> Bildet ble utgangspunkt for komposisjon av en rekke senere bilder, både maleri og tresnitt (blant annet «Vårnatt i hagen», «Maimåne», «Maimåne med menneske» og «Juninatt»). Han laget ikke disse bildene som en sammenhengende serie og det er tydelige variasjoner fra bilde til bilde. Blant annet i «Juninatt» har han gjort fjellet i bakgrunnen større og mer markert.<ref name="Haugsbo" />  

Han fanget endringene i årstidene og laget blant annet en vinterversjon av «Maimåne» («Vinternatt») med snøkledd landskap. Astrups kunst er preget av gjentakelse, han brukte om igjen sine favorittmotiver flere ganger. I hans bilder fra Jølster er menneskene små og går nesten i ett med naturen i et dunkelt lys.<ref name="Haugsbo" /> «Lodden natt» (1898) viser en [[hesje]] tung av gress og væte, og en gående mann som er påfallende liten mot trærne og de høye fjellene; biografen [[Inger Alver Gløersen]] beskriver hele bildet som loddent.<ref>Gløersen (1954) s. 16.</ref> I blant annet «Prestegårdshagen» er hagen bildets hovedmotiv og ikke de to krumbøyde personene som arbeider.<ref>Loge (1994) s. 8</ref>

«Soleienatt», og variasjoner over dette temaet, viser det gamle Ålhustunet som er nabogården til prestegården på Ålhus, sett oppover fra kirken. Bygningene i tunet er senere revet eller bygget om. Motivet er et av hans mest kjente.<ref>Lande (1999)</ref> Soleienatt malte han første gang i 1902 etter at han kom tilbake til Jølster. Astrup malte syv varianter i tiden 1902–1903 med forskjellige titler, blant annet «Juninatt og soleier», «Juninatt og gammelt Jølstertun» og «Lørdagsnatt og soleier». Tresnittet er i hovedtrekk som maleriene og alle detaljene er gjengitt presist, noe som trolig var svært arbeidskrevende. Bildet er detaljrikt og samtidig klart og fast komponert: Soleiene danner linjer som leder blikket opp bakken mot tunet. Til sin sorg oppdaget han senere at myren var drenert og soleiene forsvunnet.<ref name="Revold" />{{rp|300}} Den balanserte komposisjonen var i tråd med både klassisk stil og med impresjonismen, uten særlig symbolske preg eller abstrakt virkning.<ref>Loge (1986) s. 99.</ref>

I det tidlige bildet «Skyggesiden av Jølser prestegård» (olje på lerret, 1905) fremstiller menneskene i en hverdagslig situasjon: En jentunge når akkurat opp til vinduskanten og titter inn, det nederste veggbordet henger løst, en større jente kommer over tunet med noe i hendene, husets indre skimtes, mens naturen er i bakgrunnen og speiles sammen med resten av tunet i vinduenes glassflate.<ref>Gløersen (1954) s. 25.</ref> De to jentene er trolig Astrups yngre søstre. Komposisjonen domineres av den uvanlige måte husveggen fyller mesteparten av den store bildeflaten (118×132 cm) slik at veggen blir overdrevet. Bildet viser prestegårdens fraflyttede og rivningsklare bolighus, etter at et nytt hus var reist i 1903.{{sfn|Loge|1986|p=135}}

Han laget også karikerte og humoristiske bilder som «Den gudelige skomager» og karikerte fremstillinger av folk i Jølster. Portrettene inkluderte «Lusekatrine», «Jølsterkona» og «Gamal Jølstring». Sjangerscenen i «Fjøsfrieri» (1904) er humoristisk ved at frieren tydelig har styrket seg på en flaske brennevin i lommen mens en tredje person spionerer fra hemsen. Han karikerte også landskapet ved for eksempel å overdrive fjellenes størrelse eller rundhet i noen bilder, og han noterte selv at han bevisst overdrev de detaljene som interesserte ham. Gjennom nøye fargebruk fremstilte han døgnets eller årstidenes syklus, for eksempel med sterke og varierte farger i hage og eng på forsommeren. Alle årstidene er representert i Astrups gjentatte motiv.<ref name="Haugsbo">Haugsbø, T. K. (2011). [https://www.idunn.no/kk/2010/04/art06 Å sjå det dei fleste ikkje augna]. ''Kunst og Kultur,'' 93(04), 214-223.</ref><ref name="Klakegg" /><ref name="Ellefsen" />

Om «Jonsoknatt» skrev Astrup selv:
{{sitat|St. Hansnatten når bålene brente rundt i fjellene og mennesker myldrende som sorte punkter opover fjellsidene og de rødkledte jenter med de hvite skjorteærmer ringede sig som lyse prikker og gnister om blussene, da var det synd for kristne folk å være med, da måtte den lille jentungen og jeg stå på avstand bak gjerdet og se og høre, hvorledes de andre dansede om bålet og hujede av glede – den siste rest av urreligion som ubevisst blussede op.<ref>[[#refAskeland|Askeland (1981)]] s. 238</ref>}}

I 1905 fikk han, på [[Erik Werenskiold]]s anbefaling, i oppdrag å illustrere [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s [[Bondefortellinger]]. Han utførte en del tegninger med penn før han ga opp både teknikken og oppdraget fra [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]].<ref>Loge (1994) s. 10.</ref>