Redigerer
Nibelungenringen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Parodier og populærkultur == På grunn av lengden og seriøsiteten er det lett å parodiere ''Ringen''. Et velkjent eksempel er [[Chuck Jones]]' tegnefilm ''What's Opera, Doc?'' fra 1957 hvor [[Snurre Sprett]] spiller Brünnhilde og [[Elmer Midd]] framstiller Siegfried. [[Gilbert og Sullivan]]s opera [[Iolanthe]] fra 1882 inneholder parodiske elementer fra både ''Ringen'' og andre av Wagners operaer. I 1904 komponerte [[Oscar Straus (Komponist)|Oscar Straus]] operetten «De lystige Nibelunger» som tok den typiske wagnerske opera på kornet. [[BosArt Trio]] gav i programmet «Uhørte mesterverk» en oppdiktet oppsummering av ''Ringen'' på [[Beatles]]<nowiki>melodien</nowiki> «When I'm 64». 1987 kom [[Fantasy]]-satiren ''Expecting Someone Taller'' av den engelske forfatteren [[Tom Holt]]. 1992 skapte Vicco von Bülow, bedre kjent som [[Loriot]], med «Ringen på en kveld» en helt egen versjon av Wagners ''Ringen''. Underholdende og skarpsindig kaster denne sammenfatningen lys over den kompliserte handlingen og blåser med vidd og dypsindighet liv i gudenes forviklinger. === Likhetspunkter med Ringenes Herre === Tilsynelatende lånte [[J.R.R. Tolkien]] elementer fra ''Ringen'' i [[Ringenes herre]]. Tolkien selv benektet dette: «Begge ringene er runde, og der opphører likheten.»<ref>Carpenter, Humphrey and Tolkien, Christopher (eds.) (1981). The Letters of J. R. R. Tolkien. Boston: Houghton Mifflin, #229. ISBN 0-395-31555-7.</ref> Mye av likheten kan skyldes at både Tolkien og Wagner bygde på det samme kildematerialet, som ''[[Volsungesaga]]en'' og ''[[Den eldre Edda]]''. En del forskere hevder at selv om begge forfatterne brukte mange av de samme kildene, sto Tolkien likevel i gjeld til noen av Wagners originale ideer. Påfallende fellestrekk er at et grådig lite vesen finner en skatt i dypet av en elv og tar den med seg ned i underverdenen. Der blir skatten (ringen) stjålet og vesenet sverger evig hat over tyven. Ringen har store krefter, blant annet gir den eieren verdensherredømme og evne til å forsvinne, men den har samtidig en korrumperende virkning på innehaveren. Så kommer det inn en helt med et reparert sverd, og ulike menneskelignende vesener forsøker med magi og heroisme å få kontroll over ringen. Tilslutt bringes den tilbake til opprinnelsesstedet hvor den renses med ild, og tilintetgjøres sammen med de siste forfølgerne.<ref>{{Cite web|url=http://journal.oraltradition.org/authors/show/247 |title=Author: Edward R. Haymes |work=Oral Tradition Journal |publisher=Center for Studies in Oral Tradition }}</ref><ref>{{Cite web|title=The Two Rings |last=Haymes |first=Edward R. |url=http://de-vagaesemhybrazil.blogspot.com/2008/12/two-rings-tolkien-and-wagner-dc-before.html |date=30. august 2009 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon