Redigerer Nevernes kirke (avsnitt)

===Kirkeforening og misjonsforeninger===
Flere kvinneforeninger har aktivisert både menigheten og lokalsamfunnet. Anne Eiterå begynte å arbeide for en kirkeforening i 1953. Dette året ble Edward Walvig sogneprest i Mo sogn, og han så behovet for en kirkeforening i Nevernes menighet.<ref name="Karstensen1993_48"/>

Under en sammenkomst i menighetshuset den 1. november 1953 ble de første medlemmene registrert. Medlemskontigenten var 2 kroner årlig. Noen dager senere møttes damene på nytt i menighetshuset for å velge det første styret: Louise Jacobsen (formann), Lina Eiterå (nestformann), Elin Fossheim (sekretær), Lydia Skonseng (kasserer) og Karen Bekkmo (revisor).<ref name="Karstensen1993_48"/>

Louise Jacobsen var formann frem til 1973. Blant de som hadde tillitsverv i lengre tid, var Borghild Haueng. Hun var sekretær fra 1959 til 1973 og formann fra 1977. De fleste årene arrangerte foreningen 10 eller 11 møter. Medlemstallet var for det meste ca 90.<ref name="Karstensen1993_48"/>  I 1956 var det i gjennomsnitt 22 til stede på ordinære møter.<ref name="Karstensen1993_50"/> 

Foreningen fikk inn penger gjennom utlodning på møtene, basarer, salg av kaffe på konfirmasjonssøndagene m.m. Blant anskaffelsene foreningen sørget for var en [[døpefont]] laget av lærer og treskjærer Olai Rødahl fra Storforshei, tre brudekjoler laget av Rødahl (den fjerde var en gave fra Rødahl), dåpsmugge, konfirmantkapper, messehageler, alterduk, 7-armet lysestake, tepper til alterringen og våpenhuset, utstyr til presterommet og kjøkkenutstyr til menighetshuset.<ref name="Karstensen1993_50"/>

Den 8. mai 1983 ble det holdt basar på Storforshei. Da ble det besluttet at flere møter ikke ville bli holdt før andre overtok. Årsaken var at medlemmene var blitt gamle. Kassabeholdningen på 10&nbsp;900 kroner ble gitt til menighetsrådet som gave, og ble brukt til innkjøp av to høytaleranlegg i kapellet. Dermed var kirkeforeningens tid forbi.<ref name="Karstensen1993_50"/>

Mot slutten av 1800-tallet ble det grunnlagt flere misjonsforeninger i Mo herred. Dunderlandsdalen fikk sin første misjonsforening i 1912. Det var en forening som viet sitt arbeid til [[santalmisjonen]]. Noen år senere ble det stiftet en [[indremisjon]]sforening. Tre jenter, Aastrid Storli (Holgersen), Sofie Lysheim og Kaia Storli (Strandjord) stiftet en indremisjonsforening under et møte i 1918 hos Konrad og Albertine Storli hos husets 18 år gamle datter som formann. Etter noen år gikk den sammen med santalmisjonsforeningen og skiftet navn til ''Grenen''. Medlemstallet har holdt seg gjennom årene på ca 15.<ref name="Karstensen1993_51"/>

Aastrid Storli Holgersen var formann også på 1960-tallet. I 1964 overtok Anna Snefjellå som formann. Formannsbenevnelsen ble etter hvert erstattet av ordet leder, et verv hun hadde til 1987 da Møyfrid Eiterå ble ny leder. Blant de med lang tjeneste i ''Grenen'' finner vi Brynhild Pedersen som var kasserer fra 1964 til 1987.<ref name="Karstensen1993_52"/>

Det har vært misjonsforeninger også på [[Storvoll]] og på [[Dunderland]], men de var lagt ned tidlig på 1960-årene. Derimot var ''Mindes kvinneforening'', som ble grunnlagt 1922 av Petra Øverli og Mathilde Åstrøm, fortsatt aktiv i 1993. Petra Øverli var formann i en rekke år inntil hun ble syk. Arbeidet ble innstilt noen år og kom i gang igjen omkring 1950 med Frida Larsen som formann. Signe Johansen var formann fra 1980 til 1986, da hun ble avløst av Marie Rundhaug.<ref name="Karstensen1993_52"/>