Redigerer Naturressurs (avsnitt)

=== Degradering av naturmiljøet og konsekvenser for verdens befolkning ===
Miljøkonsekvenser oppstår ved uttak, foredling og prosessering av naturressurser. Forurensing og utslipp av skadelige gasser er spesielt omfattende for utvinning av metaller. Bruk av fossile energikilder gir utslipp av klimagasser og luftforurensning. Fossile energikilder som brukes til plastproduksjon eller kjemikalier assosieres med forsøpling og skadelige utslipp av giftstoffer. Utvinning, prosessering og bruk av mineraler gir mange forskjellig problemer, et eksempel er bruk av kunstgjødsel som gir vannforurensning. Byggevirksomhet gir på sin side store utslipp av klimagasser. Stort uttak biomasse fra landbruk, fiske og jakt har sammenheng med problemer som landskapsendringer, reduserte [[økosystemtjenester]], tap av biologisk mangfold og ødeleggelse av jordsmonn. Avskoging kan gi jorderosjon, ødeleggelse av habitater, tap av biologisk mangfold, samt bidra til global oppvarming.{{sfn|Bibas|2018|p=182–183}}{{sfn|Bibas|2018|p=184–185}}

Gjennom de forskjellige stadier i livsløpet til et materiale varierer miljøkonsekvensene stort. Uttak og fordeling av naturressurser krever generelt energi og vann, det gir forurensing, avfall og ofte vil det gi permanente eller forbigående miljøendringer i og rundt forekomsten. Bearbeiding og bruk gir forurensning og avfall, både på grunn av selve prosesseringen, men også ved uhell. Miljøproblemer kan også oppstå ved transport, for eksempel ved lekkasjer, og i seg selv er transport energikrevende, gir luftforurensning og utslipp av klimagasser. Når et materiale ikke lengre brukes kan det til slutt bli et avfallsproblem om det ikke håndteres fornuftig.{{sfn|Bibas|2018|p=184–185}}

Avskoging og etablering av jordbruksland har hatt en rekke miljøkonsekvenser for de opprinnelige økosystemene på [[landjord]]en. I de fleste tilfeller har primærproduktiviteten med nytt plantedekke vært lavere enn for de opprinnelige naturlige økosystemene. Der høyintensivt jordbruk fortrenger naturlig eng, kan produktiviteten bli høyere, men endringene skjer uansett i jordsmonnet. I motsetning til kulturplaner har naturlige gressletter mesteparten av sin biomasse under jorden, noe som gir gode forhold for vannlagring og reduserer jorderosjon. Konsekvensene av slike arealbruksendringer er endret lokalt og regionalt klima som følge av endringer av [[albedo]] (andelen av innkommende solstråling som blir reflektert av jordoverflaten), endret fordampning, [[evapotranspirasjon]] og jordfuktighet, samt utslipp av karbondioksid. I tillegg er det også flere andre mulige endringer relatert til biologisk mangfold og mikrofauna i jordsmonn.{{sfn|Smil|2013|p=87–90}}{{sfn|Smil|2013|p=317–327}}

Den globale økonomien har hatt en overgang fra stort uttak av biomasse og fornybare mineraler i 1970 til større uttak av ikke-fornybare ressurser i 2020. Dette har endret miljøbelastningen fra lokale problemer til utfordringer på global skala. Den globale materialutvinningen har blitt mer konsentrert, der de ti største økonomiene i 2020 stod for 70 % av utvinningen, mens disse stod for 64 % i 1970. Mer enn en tredjedel av alle materialer ble i 2020 utvunnet i Kina, deretter kommer USA, India og Brasil.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}

[[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] har estimert at 1,2 milliarder arbeidsplasser, hvilket vil si 40 % av verdens arbeidsstyrke, står i alvorlig fare for for tap av arbeid på grunn av naturforringelser. I tallgrunnlaget inngår mennesker sysselsatt i jordbruk, fiskeri og skogbruk. Disse menneskene er avhengig av naturressurser og [[økosystemtjenester]] som rensning av luft og vann, fornyelse av jordsmonnet, pollinering, skadedyrbekjempelse, utjevning av ekstreme temperaturer og beskyttelse som naturen, spesielt skog, gir mot uvær og flom. Et eksempel på menneskenes direkte avhengighet av naturen er Indias fattige utenfor byene som får 57 % av sin inntekt fra økosystemer i skog.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}