Redigerer Naturkapital (avsnitt)

=== Allmenningens tragedie ===
[[Fil:Joseph Mallord William Turner - Dartmoor- The Source of the Tamar and the Torridge - Google Art Project.jpg|thumb|Allmenning i Dartmoor, England rundt 1813. {{byline|[[J.M.W. Turner|J. M. W. Turner]]|kunstner}}]]

Den amerikanske økologen [[Garrett Hardin]] (1915–2003) står bak begrepet [[allmenningens tragedie]], som i ettertid har blitt en viktig metafor for mislykket kollektiv ressursforvaltning.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}} Helt generelt brukes begrepet om naturressurser som utnyttes til eget formål og fortjeneste, uten hensyn til konsekvenser på lang sikt. Eksempler er rovfiske, at søppel og miljøgifter havner i havet, forurensning av luft og av atmosfæren med klimagasser.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/allmenningens-tragedie.html | tittel= Allmenningens tragedie | besøksdato= 11. juli 2024 | utgiver= Universitetet i Oslo – Institutt for biovitenskap | arkiv_url= | dato = 27. april 2021 }}</ref>

Synet bak allmenningens tragedie peker på at en ressurs som forvaltes kollektivt over tid vil bli overutnyttet, og at privat eller statlig ressursforvaltning er å foretrekke. Imidlertid har forskning utfordret dette synet. Geografer har påvist at kollektiv ressursforvaltning er meget utbredd, både i utviklingsland og i industriland. Det viser seg at denne forvaltningsmodellen kan være resilient når det gjelder miljø og økonomi. Imidlertid kan kollektivt styrte ressurser være underlagt regler som gjør at de forvaltes på en fornuftig måte.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}}

Siden slutten av 1990-årene har det vært forsket på kollektivt forvaltede ressurser og spesielt urfolks miljøkunnskap. I slike systemer kan det være egne systemer for forhandlinger og strategier for tilpasninger over tid. Siden forvaltning av mange ressurser innenfor mer «ovenfra og ned»-regimer har vist seg å feile, har interessen for kollektive forvaltningssystemer økt.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}}