Redigerer Natur (avsnitt)

== Menneskelig sammenheng ==
[[Fil:Schaufelradbagger 255 und 282 im Tagebau Inden-2514.jpg|mini|Dagbrudd for uttak av brunkull i Tyskland (Tagebau Inden) påvirker landskapet i stor grad. {{byline|Raimond Spekking }}]]

Selv om mennesker utgjør bare en liten andel av den totale levende biomassen på jorden, er den [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|menneskelige påvirkning på naturen]] uforholdsmessig stor. På grunn av omfanget av menneskelig påvirkning er grensen mellom det som mennesker anser som natur og «påvirket miljø» ikke lett å skjelne, bortsett fra i tilfeller der påvirkningen er ekstrem. Den delen av naturmiljøet som er upåvirket av menneskelig påvirkning reduseres stadig raskere. Bare omtrent 3 % av jordens landflate er økologisk intakt, altså med lav grad av menneskelig påvirkning og sunne populasjoner av opprinnelige dyrarter.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Carrington|fornavn=Damian|dato=15. april 2021|tittel=Just 3% of world's ecosystems remain intact, study suggests|url=https://www.theguardian.com/environment/2021/apr/15/just-3-of-worlds-ecosystems-remain-intact-study-suggests|avis=The Guardian|besøksdato=16. april 2021}}</ref>

=== Antropocen ===
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|Den sjette masseutryddelse|Antropocen}}
Menneskehetens teknologiske utvikling har gjort det mulig å utnytte naturressurser effektivt og har bidratt til å redusere en del av risikoen ved [[Naturkatastrofe|naturfarer]]. Til tross for denne utviklingen er menneskets skjebne stadig tett knyttet til endringer i naturmiljøet. Det er en svært kompleks [[tilbakekobling]]er mellom bruk av avansert teknologi og endringer i miljøet som bare i begrenset grad er forstått.<ref>{{Kilde www | forfatter = Yarris, Lynn |url =https://www2.lbl.gov/Science-Articles/Archive/ESD-feedback-loops.html |tittel=Feedback Loops in Global Climate Change Point to a Very Hot 21st Century| besøksdato= 22. november 2023 | dato = | utgiver = Berkeley Lab}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Bodin, Örjan og Chen, Haibin  | tittel = A network perspective of human–nature interactions in dynamic and fast-changing landscapes | publikasjon = National Science Review | år = 2023 | bind = 10 | hefte = 7 | sider =  | doi = 10.1093/nsr/nwad019 | url = https://doi.org/10.1093/nsr/nwad019 | format= | ISSN = }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Tschakert, Petra m.fl. | url= https://www.e-education.psu.edu/geog30/node/326 | tittel= Feedback Mechanisms – What are feedback mechanisms and how do they work? | besøksdato= 22. november 2023 | utgiver= The Pennsylvania State University | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref> Trusler som verdens befolkning utgjør mot jordens naturmiljø er blant annet [[LULUCF|arealbruksendringer]], utnyttelse av naturresurser, global oppvarming, forurensning og [[invaderende art]]er. Mennesket har bidratt til utryddelsen av mange planter og dyr, der omtrent 1 million arter er truet av utryddelse.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Sixth Extinction: An Unnatural History|etternavn=Kolbert|fornavn=Elizabeth|utgiver= Henry Holt and Company |isbn=978-0805092998|utgivelsessted=New York City | dato = 2014 }}</ref><ref>{{Kilde avis  |url = https://www.theguardian.com/environment/2021/oct/14/five-biggest-threats-natural-world-how-we-can-stop-them-aoe | tittel = The five biggest threats to our natural world … and how we can stop them | avis = the Guardian | byrå = |forfatter = Greenfield, Patrick og Weston, Phoebe | dato = 14. oktober 2021 | type = |besøksdato = 22. november 2022 }}</ref>

Tap av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner i løpet av det siste halvt århundre har påvirket graden av hvor mye naturen kan bidra til menneskets livskvalitet, og fortsatte reduksjon kan være en stor trussel mot den menneskelige sivilisasjonens fortsatte eksistens, med mindre en rask kursendring blir gjort. Verdien av naturressurser for menneskehetens samfunn gjenspeles ikke i [[Markedssvikt|markedspriser]] fordi de fleste naturressurser er tilgjengelige gratis. Dette forvrengner markedsmekanismene for naturressurser og fører samtidig til underinvestering i bevaring av verdene naturressurser. Den årlige globale kostnaden av offentlige subsidier som er til skade for naturen er konservativt anslått til 4–6 billioner [[Amerikansk dollar|US dollar]] (million millioner). Det mangler institusjonelle beskyttelser av disse naturgodene, som for eksempel hav og regnskog. Verdens myndigheter har ikke forhindret disse økonomiske eksternalitetene fra å få utvikle seg.<ref>UK Government Official Documents, fabruar 2021, [https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/957629/Dasgupta_Review_-_Headline_Messages.pdf "The Economics of Biodiversity: The Dasgupta Review Headline Messages"] s. 2</ref><ref>{{Kilde avis|etternavn=Carrington|fornavn=Damian|dato= 2. februar 2021 |tittel=Economics of biodiversity review: what are the recommendations? | url=https://www.theguardian.com/environment/2021/feb/02/economics-of-biodiversity-review-what-are-the-recommendations | avis=[[The Guardian]]| besøksdato=13. november 2021}}</ref>

I 1997 ble det anslått at den globale verdien av alle naturens varer og tjenester ([[økosystemtjenester]] og [[Ressurs|naturressurser]]) hadde en verdi på mellom 16 og 54 trilliarder US dollar årlig (million billiarder). Beste estimat var 33 trilliarder US dollar. Beløpet utgjorde det dobbelte av alle verdens lands brutto nasjonalprodukt.{{Sfn|Hessen|2008|s=175–187}}

=== Estetikk og skjønnhet ===
[[Fil:Church Heart of the Andes.jpg|mini|The Heart of the Andes av [[Frederic Church]] (1826–1900) som stod i den romantiske tradisjonen på 1800-tallet. Romantikken var en motbevegelse til rasjonalismen i opplysningstiden, der en  ofte skildret naturens rikdom og skjønnhet.]]

Naturens skjønnhet har historisk vært et viktig tema i kunst og litteratur. At naturen har blitt skildret i kunst, fotografi, poesi og annen litteratur viser den styrken mange mennesker forbinder naturens skjønnhet med. Årsakene til at denne tilknytningen eksisterer, og hva den består av, studeres i den grenen av filosofien som kalles [[estetikk]]. Kunstnerisk skildring av naturlandskaper i malerier begynte for meget lang tid siden. En tidlig tradisjon av [[landskapsmaleri]] begynte i Kina under [[Tang-dynastiet]] (618–907). Tradisjonen med å representere naturen slik den er, ble et av målene for kinesisk kunst og påvirket også kunsten generelt i Asia.

I Vesten skjedde den første store filosofiske utviklingen innenfor estetikk i forhold til naturen på 1700-tallet. Konseptet ble gitt sin klassiske formulering i den tyske filosofen [[Immanuel Kant]]s (1724–1804) store verk ''[[Kritikk av den rene fornuft]]'', der naturen ble brukt som et eksempel på estetisk erfaring. Kant hevdet at naturens skjønnhet var overlegen kunsten.<ref name="Kant">{{Kilde www | forfatter= Carlson, Allen | url= https://plato.stanford.edu/archives/fall2023/entries/environmental-aesthetics/ | tittel= Environmental Aesthetics  | besøksdato= 26. november 2023 | utgiver= The Stanford Encyclopedia of Philosophy | arkiv_url= | redaktør = Edward N. Zalta & Uri Nodelman| dato = 2023 | format= }}</ref>

Kants begrep det ''interesseløse velbehag'' ga grunnlag for å forstå naturens estetiske dimensjoner i form av tre distinkte konsepter. Det første innebar ideen om det vakre, som gjelder for «temmede» og oppdyrkede hager og landskap. Den andre sentrerte seg om ideen om det [[sublime]].<ref name="Kant" /> Kant brukte begrepet «det opphøyede» og mener at bare naturen, ikke kunsten, kan være sublim eller opphøyd. Mens det skjønne handler om harmoni, dreier det sublime seg om det motsatte. Naturen beskrev han som en kollosal makt som kan knuse mennesket, innbilningskraften strekker ikke til og det eneste som blir igjen, er en beundring eller aktelse for noe veldig. Eksempler på dette er fjell, havet eller verdensrommet.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|sublim|Sublim}} 18. mai 2021</ref> Naturen kan på dette grunnlaget bli estetisk verdsatt, snarere enn bare fryktet eller foraktet. Det tredje konsept var forestillingen om det pittoreske. Det pittoreske er typisk en mellomting mellom det som oppleves som enten sublimt eller vakert, og er komplekst og eksentrisk, variert og uregelmessig, rikt og kraftfult.<ref name="Kant" />

Miljøestetikk er et relativt nytt delfelt av filosofisk estetikk. Den oppsto innen analytisk estetikk rundt 1970-årene. Denne grenen av filosofien utforsker den estetiske verdsettelsen av naturlige miljøer.<ref name="Kant" />

=== Menneskets holdning til natur ===
Menneskers verdier angående naturen, naturressurser og naturens betydning for livskvalitet, påvirker folks holdninger til den. Natursynet kan være relasjonelle (forhold), instrumentelle (nytteverdi) eller iboende (åndelig). Mennesker med et nært forhold til naturen, har ofte moralske prinsipper for et levesett som tar vare på den. Slike relasjonsverdier er sentrale for urfolks kulturer i mange deler av verden.<ref name="Balvanera">{{Kilde bok |forfatter = Balvanera, Patricia m.fl. |utgivelsesår = 2019 |tittel = Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services | bind = Chapter 2.1. Status and Trends – Drivers of Change |utgave = Draft |utgivelsessted = Bonn, Germany |forlag = Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services |språk = engelsk |url = https://ipbes.net/sites/default/files/ipbes_global_assessment_chapter_2_1_drivers_unedited_31may.pdf |besøksdato = 2020-02-29 | side = 19–38}}</ref>

Urfolk har ofte oppfatninger om [[immateriell]]e (åndelig) og mytiske skapninger eller guddommer som holder til landskapselementer. Disse har forskjellige egenskaper og identiteter som mennesker trenger for et balansert forhold til naturen, noe som gir respekt, ydmykhet og takknemlighet til naturen, og fører ofte til selvpålagte begrensninger i bruken av ressurser.<ref name="Balvanera"/>

Problemer og fremtidsperspektiver knyttet til globalisering, klimaendringer og flyktningeproblematikk på slutten av 1900-tallet har gitt sosiale og kulturelle endringer av folks oppfatning av og forhold til naturen. Selv om urbanisering kan skille mennesker fra naturen, er det en trend mot større bevissthet om naturens betydning for et godt liv. Oppfatningen om hva som utgjør god livskvalitet endrer seg også. Vektlegging av økonomisk utvikling og materielle verdier ble vektlagt i akademisk litteratur frem til 1980-årene. Senere har fokus på hva mennesker selv opplever i relasjon til naturen, lykke og tilfredshet endret seg og dermed større vektlegging på naturen.<ref name="Balvanera"/>