Redigerer Molde (avsnitt)

== Moldes historie ==
{{utdypende|Moldes historie}}
[[Fil:Town of Molde (JW Edy plate 78).jpg|mini|Molde i 1800, fra ''Boydell's picturesque scenery of Norway'']]
[[Veøya]] ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i [[vikingtiden]]. Vikingskipene gikk sjelden over [[Hustadvika]], men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der en [[Bydannelse#Kaupangbegrepet|kaupang]], Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum. Veøya var sannsynligvis hovedsetet til [[Ragnvald Mørejarl]].

Fiskeværet [[Bud]] ved Hustadvika var en stund det største tettstedet mellom Trondhjem og Bjørgvin (Trondheim og Bergen). Dette nøt også det som til slutt skulle bli by godt av. Mellom storgårdene Molde og Reknes vokste nemlig havnen Moldefjæra opp, for det meste basert på handel med trelast til Holland samt sild. I 1604 var Molde [[ladested]] under Trondheim.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘Ladeplatzen udi Molde Fiære’ – et kritisk blikk på noen av ''Bolsøyboka''s mytedannelser|publikasjon=Årsskrift|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120585069_001?page=86|år=2022|dato=|forfattere=Kvernberg, Anders|via=nb.no (krever tilgang)|utgiver=Romsdal sogelag|utgivelsessted=|side=s. 83|sider=}}</ref> Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondheim stiftamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1705 ble Moldegård amtmannsbolig.

Til protester fra både Bergen og Trondheim ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian 6.]], og ble kjøpstad 29. juni 1742.<ref>Niels de Seve, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063008094 Molde bys historie. Bind I:]'' før året 1838. Ladested og kjøpstad (Molde kommune 1962): s. 185</ref>

Langs Fannestrandsvegen øst for byen ble på 1800-tallet plantet en alle 10 km østover slik at byen fikk en uvanlig pen innfartsvei. Langs Fannestranden ble det anlagt store landsteder for kjøpmenn (særlig fra Kristiansund) og embetsmenn, blant annet [[Kviltorp]], [[Retiro]], [[Lergrovik]] og Nøisomhed.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Talsethagen, Gunnar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gatelangs i Molde | isbn = 8290169620 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020703008 | side = }}</ref>

Mot slutten av 1800-tallet ble de norske fjordene turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by».

21. og 22. januar 1916 brant 225 bygninger og en rekke hageanlegg i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. Dette satte Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant Grand Hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd.

Molde ble angrepet fra fly 17. april 1940. Regjeringen kom til Molde 23. april etter å oppholdt seg på Stuguflåten, øverst i Romsdalen. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua, og overkommandoen med Otto Ruge i spissen holdt til litt utenfor byen. I Molde var det også franske og britiske sendemenn. Disse siste dagene i april var Molde fungerende hovedstad for Norge. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt da.

Etter andre verdenskrig har byen blitt utvidet flere ganger ved sammenslåing med nabokommuner.