Redigerer Midtøsten-konflikten (avsnitt)

===== 1982 Massakren i Sabra og Shatila =====
{{utdypende|Massakrene i Sabra og Shatila}}
Mellom den 16. og 18. september 1982 ble et stort antall innbyggere i de to flyktningleirene [[Sabra]] og [[Shatila]] i Libanon drept av det libanesiske kristne [[Falangistpartiet (Libanon)|falangistpartiets]] milits.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2255902.stm BBC: «Sabra and Shatila 20 years on»] besøkt 1. november 2008</ref> Massakrene varte i 40 timer. Antallet drepte varierer fra kilde til kilde; Ifølge et brev fra [[Røde Kors]] til Libanons forsvarsminister hadde organisasjonen talt opp 328 døde, et antall som senere skulle bli avfeid av Kahan-kommisjonen som for lavt. Ifølge et dokument Kahan-kommisjonen fikk tilgang til ble 460 mennesker drept, basert på tall oppitt av libanesiske og internasjonale Røde Kors, det libanesiske sivilforsvaret, medisinkorpsene i den libanesiske hæren, og av ofrenes slektninger. 35 kvinner og barn var ifølge rapporten blant ofrene. Kommisjonen anså imidlertid det israelske forsvarets anslag, der antallet døde ble ansett å ligge et sted mellom 700 og 800, for å være det mest realistiske tallet.<ref>http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israels%20Foreign%20Relations%20since%201947/1982-1984/104%20Report%20of%20the%20Commission%20of%20Inquiry%20into%20the%20e</ref> Ifølge [[BBC]] ble «minst 800 drept»<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/1935198.stm Analysis: 'War crimes' on West Bank]. BBC, April 17, 2002. Accessed February 14, 2006.</ref>, Bayan Nuwayhed al-Hout ppgir i boka ''Sabra and Shatila: September 1982''<ref>Pluto, 2004</ref> et minimum på 1 300 navngitte ofre basert på en detaljert sammenligning av 17 forskjellige lister og støttende bevis, og regner med at tapstallene i vireligheten var enda høyere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sabra and Shatila: New Revelations|avis=The New York Review of Books|url=https://www.nybooks.com/daily/2018/09/17/sabra-and-shatila-new-revelations/|besøksdato=2018-09-18|etternavn=Anziska|fornavn=Seth|språk=en-US}}</ref> [[Robert Fisk]], en av de første journalistene som besøkte leirene, siterte anonymiserte falangistoffiserer på at «2 000 palestinere - kvinner som menn - har blitt drept i Shatilla». I en artikkel i ''[[The Independent]]'' i 2002 nedjusterer Fisk tallene til 1700.<ref>Fisk, Robert [http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/elie-hobeika-ladykiller-and-bloodsoaked-war-criminal-668184.html ''Elie Hobeika: lady-killer and blood-soaked war criminal''] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/elie-hobeika-ladykiller-and-bloodsoaked-war-criminal-668184.html |date=20110919102029 }}, ''The Independent'', January 25, 2002.</ref> Palestinske [[Røde Halvmåne]] anslo antallet døde for å befinne seg over 3 000.<ref>Schiff and Ya'ari 1984</ref> Baruch Kimmerling og Joel S. Migdal oppgir også i sin bok om jødisk nasjonalisme at så mange som 3&nbsp;000 ble drept.<ref name=Dagbl_SabraogShatila/> Journalisten og forfatteren [[Odd Karsten Tveit]] oppgir at mellom {{formatnum:2000}} og {{formatnum:3000}} døde mellom 16. og 18. september og de påfølgende dager.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Odd Karsten Tveit]]|tittel=De skyldige : Israel og Palestina – krigen, menneskene, spillet|forlag=Kagge forlag|utgivelsesår=2015|ISBN= 9788248916871|side=343}}</ref>

[[USA]] hadde fått forhandlet frem en [[våpenhvile]], og under amerikansk beskyttelse ble [[gerilja]]en fraktet ut på skip og vekk fra sine familier i leirene.<ref name=Dagbl_SabraogShatila/>

Israel gav løfter om ikke å okkupere Vest-Beirut, og USA garanterte sikkerheten for familiene som ble igjen. Siden forlot den internasjonale sikkerhetsstyrken [[Beirut]]. Den 15. september gikk Israel likevel inn i Vest-Beirut. [[Stridsvogn]]er ble plassert rundt Sabra og Shatila, for å hindre palestinerne i å flykte. Deretter slapp ledelsen i den israelske hæren kristne libanesiske soldater - falangister - inn i leirene. Den første falangistenheten bestående av 150 menn gikk inn i leirene klokken 6:00 på morgenen, og i løpet av natten avfyrte israelske soldater belysende bluss for å lyse opp leirene, og ifølge en nederlandsk sykepleier var leirene like opplyst som «et sportsstadion under en fotballkamp».<ref>''New York Times'', September 26, 1982. in Claremont Research pg. 76</ref>

Klokken 11:00 dukket det opp en rapport i IDF-hovedkvarterer i Øst-Beirut om at 300 mennesker, inkludert sivile, var blitt drept. Rapporten ble sendt videre til hovedkvarterene i Tel Aviv og Jerusalem, hvor den ble sett av mer enn 20 senioroffiserer.<ref name = "Shahid" /> I løpet av natten dukket flere rapporter opp, og noen ble sendt til regjeringen i Jerusalem hvor de ble sett av flere høytstående politikere. Ved ett tilfelle overhørte en israelsk offiser en radiosamtale mellom falangistenes leder [[Elie Hobeika]] og soldater inne i leirene, hvor soldatene spurte hva de skulle gjøre med kvinner og barn inne i leirene. Hobeika svarte at «dere vet nøyakig hva dere skal gjøre», og soldatenes latter kunne høres i bakgrunnen.<ref name="Accused"/> Den israelske offiseren rapporterte dette videre, og Hobeika fikk en advarsel fra det israelske forsvaret mot å skade sivile. På ettermiddagen ble det avholdt et møte mellom den israelske stabssjefen og falangistenes stab. Fredag morgen beordret israelske soldater falangistene om å avslutte operasjonen, etter å ha blitt bekymret av rapportene om de pågående massakrene.<ref name="Accused"/> Ifølge Kahan-kommisjonen konkluderte stabssjefen med at falangistene burde fortsette aksjonen til neste morgen, da de regnet med å måtte stoppe som følge av amerikansk press. Han uttalte også at han ikke på noen måte følte at noe uvanlig hadde funnet sted eller ville skje i leirene, og gikk med på å supplere militsen med en traktor for å rive bygninger.

Falangistene forlot ikke leirene klokken 17:00 lørdag som de var blitt beordret, og tvang i stedet de overlevende til å marsjere ut av leirene for å avhøres - en utmarsj som foregikk hele dagen. Militsen forlot endelig leiren kloken 20:00, og en time senere fikk den første utenlandske journalisten komme inn. Ved middagstid dagen etterpå ble nyhetene om massakren rapportert av media.

En offisiell israelsk etterforskning konkluderte med at Ariel Sharon var indirekte ansvarlig for massakren ved at han ikke forutså faren for hva som kunne skje,<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kjempet-i-alle-Israels-kriger-fra-staten-ble-grunnlagt-i-1948-7421976.html Kjempet i alle Israels kriger fra staten ble grunnlagt i 1948] Aftenposten</ref> og anbefalte hans fratreden fra stillingen som forsvarsminister. Sharon nektet å oppgi stillingen sin, og statsminister Begin ønsket ikke å gi ham sparken. Omsider trakk Sharon seg likevel etter at en demonstrant var blitt drept under en [[Peace Now]]-demonstrasjon, og forble i regjeringen som minister uten portefølje.<ref>Chris Tolworthy, [http://www.globalissues.org/Geopolitics/MiddleEast/TerrorInUSA/faq/Sabra.asp Sabra and Shatila massacres—why do we ignore them?], September 11th and Terrorism FAQ, globalissues.org, March 2002. Accessed February 24, 2006.</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/events/israel_at_50/history/78655.stm Israel and the PLO], BBC News, April 20, 1998. Accessed September 20, 2007</ref>