Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== FBI og Kings personlige liv ==
=== Overvåking og telefonavlytting ===
[[File:Hoover-JEdgar-LOC.jpg|thumb|J. Edgar Hoover, direktør for [[FBI]], 1961.]]
[[J. Edgar Hoover]], direktør av [[Federal Bureau of Investigation]] (FBI), en føderal [[etat]] for [[etterforskning]] av [[kriminalitet]] underlagt det [[USA|amerikanske]] [[Justisdepartementet (USA)|justisdepartementet]], beordret personlig overvåking av Martin Luther King med den hensikt å underminere fredsprisvinnerens posisjon som borgerrettsleder.<ref name="MED08" /><ref name="Honey2007ch4">Honey, Michael K. (2007): ''«Standing at the Crossroads». Going down Jericho Road the Memphis strike, Martin Luther King's last campaign'' (1. utg.). New York [u.a.]: Norton. ISBN 978-0-393-04339-6. «Hoover developed a round-the-clock surveillance campaign aimed at destroying King.»</ref> I henhold Church-komiteen (oppkalt etter Frank Church) som var underlagt [[USAs senat]], en særskilt komité utvalgt for å undersøke regjeringens operasjoner innenfor etterretning, fastslo en rapport fra [[1975]] at «Fra desember 1963 og fram til hans død i 1968 var Martin Luther King, Jr. mål for en omfattende kampanje fra Federal Bureau of Investigation for å 'nøytralisere' ham som en effektiv borgerrettsleder.» <ref name="Church"> Church, Frank (23. april 1976): [http://www.icdc.com/~paulwolf/cointelpro/churchfinalreportIIIb.htm «Church Committee Book III»]. ''Dr. Martin Luther King, Jr., Case Study. Church Committee''.</ref>

Byrået mottok fullmakt til fortsette med telefonavlyttingen fra justisminister [[Robert F. Kennedy]] våren 1963<ref name="Garrow2002">Garrow, David J. (Juli-august 2002): [http://www.theatlantic.com/doc/200207/garrow «The FBI and Martin Luther King»]. ''The Atlantic Monthly''.</ref> og informerte president [[John F. Kennedy]], begge forsøkte uten hell å overtale King til å ta avstand fra Levison.<ref name="right"> Ryskind, Allan H. (27. februar 2006): [http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3827/is_200602/ai_n17173432/pg_2 «JFK and RFK Were Right to Wiretap MLK»]. ''Human Events''.</ref> Selv om Robert Kennedy kun ga skriftlig tillatelse for begrenset telefonavlytting av King på «forsøksbasis, for en måned eller så»,<ref>Herst, Burton (2007): ''Bobby and J. Edger''. New York: Carroll & Graf. ISBN 0-7867-1982-6. s. 372</ref> utvidet Hoover tillatelsen slik at hans folk var «uskjermet» til å lete etter bevis i alle områder av Kings liv som de fant egnet.<ref> Herst, Burton (2007): ''Bobby and J. Edger'', s. 372-374</ref> FBI plasserte avlyttingsutstyr i Levisons og Kings telefon hjemme og på kontoret, og avlyttet hotellrommene når han reiste over landet.<ref name="right" /><ref name="track"> Christensen, Jen (7. april 2008): [http://www.cnn.com/2008/US/03/31/mlk.fbi.conspiracy/index.html «FBI tracked King's every move»]. ''CNN''.</ref>

Hoover fikk i [[1967]] listet King og SCLC som en svart, nasjonalistisk [[hatgruppe]] med instruksjonene: «Ingen muligheter skal gå tapt via kontraspionasjeteknikker for å utnytte organisatoriske og personlige konflikter i lederskapet av gruppene... for sikte at målgruppen er splittet, latterliggjort eller diskreditert.» <ref name="Honey2007ch4" /><ref name="Jones2011"> Jones, Nate (14. januar 2011): [http://nsarchive.wordpress.com/2011/01/14/mlk-document-friday-through-counter-intelligence-it-should-be-possible-to-pinpoint-potential-trouble-makers-and-neutralize-them/ «MLK Document Friday: "Through counter-intelligence it should be possible to pinpoint potential trouble-makers and neutralize them...»]. ''Unredacted: the national security archive, unedited and uncensored''.</ref>

=== Beskyldning om kommunisme ===
[[File:MLK and Malcolm X USNWR cropped.jpg|thumb|Martin Luther King, Jr. og [[Malcolm X]], 26. mars 1964]]
I årevis hadde Hoover vært mistenksom om mulige innflytelse fra kommunistene i sosiale bevegelser som fagforeninger og borgerrettsorganisasjoner.<ref>Downing, Frederick L. (1986): ''To See the Promised Land: The Faith Pilgrimage of Martin Luther King, Jr.'' Mercer University Press. ISBN 0-86554-207-4. s. 246–247.</ref> Hoover beordret FBI å etterforske King i 1957, og dessuten SCLC da organisasjonen ble etablert (men som ikke hadde en fulltidsutøvende direktør før i 1960).<ref>Theoharis, Athan G.; Poveda, Tony G.; Powers, Richard Gid; Rosenfeld, Susan (1999): ''The FBI: A Comprehensive Reference Guide''. Greenwood Publishing. ISBN 0-89774-991-X. s. 123</ref> FBIs undersøkelser var hovedsakelig overfladiske fram til [[1962]] da den lærte at en av Kings mest tiltrodde rådgivere var New York-advokaten [[Stanley Levison]]. FBI hadde funnet ut at Levison hadde vært involvert i [[CPUSA|det amerikanske kommunistpartiet]].<ref>Kotz, Nick (2005): ''Judgment Days: Lyndon Baines Johnson, Martin Luther King, Jr., and the Laws that Changed America''. Houghton Mifflin Books. ISBN 0-618-08825-3. s. 233</ref>

FBI mente at Levison kunne arbeide som en «påvirkningsagent» over King, til tross for FBIs egne rapporter i 1963 som opplyste at Levison hadde forlatt kommunistpartiet og ikke lenger var involvert med dem.<ref> Kotz, Nick (2005): ''Judgment Days'', s. 71-73</ref> En annen av Kings nærmeste, Hunter Pitts O'Dell, var også assosiert til kommunistpartiet ved vitnemål for [[Un-American Activities Committee|granskningskomiteen for uamerikansk virksomhet]] (HUAC).<ref>Woods, Jeff (2004): ''Black Struggle, Red Scare: Segregation and Anti-communism in the South, 1948–1968''. LSU Press. ISBN 0-8071-2926-7. s. 126. Se også: Wannall, Ray (2000): ''The Real J. Edgar Hoover: For the Record''. Turner Publishing. ISBN 1-56311-553-0. s. 87</ref> Imidlertid måtte FBI ved [[1976]] innrømme at de ikke hadde skaffet noen former for bevis om at King selv eller SCLC var involvert med noen kommunistorganisasjoner.<ref>Bruns, Roger (2006): ''Martin Luther King, Jr.: A Biography''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-33686-5. s. 67</ref>

For sin egen del benektet King ubøyelig å ha hatt noen forbindelse med kommunisme, uttalte i et intervju i 1965 at «det er så mange kommunister i denne frihetsbevegelsen som det er eskimoer i Florida», <ref>Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope: The Essential Writings and Speeches of Martin Luther King, Jr.'' HarperCollins. ISBN 0-06-064691-8. s. 362</ref> og hevdet at Hoover «fulgte sporet med pasifisering av politiske krefter i Sørstatene» og at hans bekymring for kommunistinfiltrasjon i borgerrettsbevegelsen var ment å «hjelpe og tilskynde de rå påstandene til sørstatsrasister og ekstreme høyrefløyelementer.» <ref name="Church" />

Forsøket på å bevise at King var kommunist var knyttet til oppfatningen til mange tilhengere av raseskillet om at de svarte i Sørstatene egentlig var lykkelige over sin egen skjebne, men at de hadde blitt oppildnet av «kommunister» og «agitatorer utenfra».<ref>Gilbert, Alan (1990): ''Democratic Individuality: A Theory of Moral Progress''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-38709-4. s. 435</ref> Imidlertid hadde borgerrettsbevegelsen oppstått fra aktiviteter innenfor de svarte samfunnene som gikk tilbake til før [[den første verdenskrig]]. King har sagt at «negerrevolusjonen er en virkelig revolusjon, født fra det samme morsliv som skapte alle store sosiale hevninger — livmoren av utålelig forhold og uutholdelige situasjoner».<ref>Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope'', s. 172</ref>

=== Beskyldning om utroskap ===
Etter å ha konkludert at King var farlig grunnet kommunistinfiltrasjon, FBI endret taktikk til å forsøke å diskreditere ham grunnet avsløringer om hans private liv. FBIs overvåkning av King forsøkte å etablere at han var opptatt av tallrike utenomekteskapelig affærer.<ref name="track" /> Lyndon Johnson uttalte en gang at King var en «skinnhellig predikant».<ref>Sidey, Hugh (10. februar 1975): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,912799-2,00.html «L.B.J., Hoover and Domestic Spying»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,912799-2,00.html |date=20110921122310 }}. ''Time''.</ref> Ralph Abernathy, en nær venn av King, uttalte i sin selvbiografi ''And the Walls Came Tumbling Down'' (1989) at King hadde en «svakhet for kvinner», men de «... alle forsto og trodde på det bibelske forbudet mot sex utenfor ekteskapet. Det var bare at han hadde en særlig vanskelig tid med den fristelsen.»<ref> ''Newsweek'': s. 62, 19. januar 1998</ref><ref name="Abernathy">Abernathy, Ralph David (29. oktober 1989): [https://web.archive.org/web/20071211111242/http://www.booknotes.org/Transcript/index_print.asp?ProgramID=1442 ''And the Walls Came Tumbling Down'']. Booknotes. Arkivert fra [http://www.booknotes.org/Transcript/index_print.asp?ProgramID=1442 originalen].</ref><ref>Baldwin, Lewis V. (1992): ''To Make the Wounded Whole: The Cultural Legacy of Martin Luther King, Jr.'' Fortress Press. ISBN 0800625439. s. 296</ref> I et senere intervju sa Abernathy at han kun benyttet begrepet «skjørtejeger», men hadde ikke spesifisert at King hadde utenomekteskapelig sex og hans utroskap var mer emosjonelle enn seksuelle.<ref name="Abernathy" /> Kings biograf David Garrow skrev om et antall episoder, inkludert en kvinne som King så bortimot daglig, men «det forholdet... i økende grad ble det følelsesmessige midtpunktet i King, men det fjernet ikke tilfeldig forbindelser... av Kings reiser.» King forklarte sine utenomekteskapelig affærer som «en form for reduksjon av spenninger». Garrow merket seg at Kings affærer ga ham «smertefull... skyld».<ref> ''Bearing the Cross: Martin Luther King, Jr. and the Southern Christian Leadership Conference''. William Morrow & Co. 1986. s. 375–6. Se også: Burrow, Jr., Rufus (Våren 2003): [http://findarticles.com/p/articles/mi_qa4044/is_200304/ai_n9232227 «The humanity of Martin Luther King, Jr.: Vigilance in pursuing his dream»]. ''Encounter''. </ref>

FBI spredte rapporter om slike affærene til ledere, vennlige journalister, mulige samarbeidspartnere og finansielle kilder for SCLC og Kings familie.<ref>Burnett, Thom (2005): ''Conspiracy Encyclopedia''. Collins & Brown. ISBN 1-84340-287-4. s. 58</ref> FBI sendte også anonyme brev til King som truet med å avsløre informasjon om han ikke sluttet med sitt borgerrettsarbeid.<ref>Thragens, William C. (1988): ''Popular Images of American Presidents''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-22899-X. s. 532</ref> Et anonymt brev ble sendt til King rett før han mottok Nobels fredspris hvor det blant annet sto: «Den amerikanske offentligheten, kirkeorganisasjoner som har hjulpet — protestanter, katolikker og jøder vil vite hvilken type du er — et ondt udyr. Det vil også andre som har støttet deg. Du er ferdig. King, det er kun en eneste ting igjen for deg å gjøre. Du vet hva det er. Du har bare 34 dager å gjøre det på (dette presise nummeret har blitt valgt for en særskilt grunn, det har entydig praktisk betydning). Du er ferdig. Det er kun en utveg for deg. Du bør heller ta det før ditt skitne falske jeg er avdekket for nasjonen.»<ref>Kotz, Nick (2005): ''Judgment Days: Lyndon Baines Johnson, Martin Luther King, Jr., and the Laws that Changed America''. Houghton Mifflin Books. ISBN 0-618-08825-3. s. 247. Sitat i original: ''«The American public, the church organizations that have been helping—Protestants, Catholics and Jews will know you for what you are—an evil beast. So will others who have backed you. You are done. King, there is only one thing left for you to do. You know what it is. You have just 34 days in which to do (this exact number has been selected for a specific reason, it has definite practical significant [sic]). You are done. There is but one way out for you. You better take it before your filthy fraudulent self is bared to the nation.»''</ref>

King tolket det som en klar henstilling til å begå [[selvmord]],<ref>Wilson, Sondra K. (1999): ''In Search of Democracy: The NAACP Writings of James Weldon Johnson, Walter White, and Roy Wilkins (1920–1977)''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-511633-X. s. 466</ref> men William Sullivan, leder for FBIs innenlandske overvåkning på denne tiden, hevdet at det kun hadde til hensikt å «overbevise dr. King til å fratre SCLC.» <ref name="tracker2"> Church, Frank (23. april 1976): [http://www.icdc.com/~paulwolf/cointelpro/churchfinalreportIIIb.htm «Church Committee Book III»] i: ''Dr. Martin Luther King, Jr., Case Study''. Church Committee. U.S. Senate </ref> King nektet å overgi seg for FBIs trusler.<ref name="Garrow2002" /> Dommer John Lewis Smith, Jr. beordret i [[1977]] at alle kjente kopier av lydopptak og avskrifter av disse fra FBIs elektroniske overvåking av King i årene mellom 1963 og 1968 skulle ble oppbevart i de nasjonale arkivene og forseglet fra offentlig innsyn fram til [[2027]].<ref> Phillips, Geraldine N. (Sommer 1997): [http://www.archives.gov/publications/prologue/1997/summer/equality-in-the-sixties.html#f3 «Documenting the Struggle for Racial Equality in the Decade of the Sixties»]. ''Prologue Magazine''. The National Archives and Records Administration. </ref>

=== Tilstedeværelse under mordet ===
Tvers over Lorraine Motel, ved siden av det pensjonatet hvor James Earl Ray bodde, lå en brannstasjon. Politioffiserer var stasjonert i brannstasjonen for å overvåke Martin Luther King.<ref> [https://archive.today/20120906182016/http://www.hvc-inc.com/clients/cnn/bia/featured.html «Eyewitness to Murder: The King Assassination Featured Individuals»]. ''Black in America''. CNN.</ref> Agenter overvåket King på den tiden da han ble drept.<ref>McKnight, Gerald (1998): ''The Last Crusade: Martin Luther King, Jr., the FBI, and the Poor People's Crusade''. Boulder: Westview Press. ISBN 0-8133-3384-9. s. 76</ref> Rett etter at skuddene var blitt avfyrt, løp politiet ut av brannstasjonen og til motellet. Marrell McCollough, en etterretningspolitimann, var den første som administrerte hjelp til King.<ref>''Martin Luther King, Jr.: The FBI Files''. Filiquarian Publishing. 2007. s. 40–2. ISBN 1-59986-253-0. Se også: Polk, James (7. april 2008): [http://www.cnn.com/2008/US/03/28/conspiracy.theories/ «King conspiracy theories still thrive 40 years later»]. CNN. Og: [http://vault.fbi.gov/Martin%20Luther%20King,%20Jr./Martin%20Luther%20King,%20Jr.%20Part%201%20of%202/view «King's FBI file Part 1 of 2»] (PDF). FBI. og [http://vault.fbi.gov/Martin%20Luther%20King,%20Jr./Martin%20Luther%20King,%20Jr.%20Part%202%20of%202/view «King's FBI file Part 2 of 2»] (PDF). FBI</ref> Fiendskapet mellom King og FBI, den generelle mangelen på vilje til å finne morderen ved hjelp offentlig etterlysning, og politiets påfallende tilstedeværelse, har ført til spekulasjonen at FBI var direkte involvert i mordet på King.<ref>Knight, Peter (2003): ''Conspiracy Theories in American History: An Encyclopedia''. ABC-CLIO. ISBN 1-57607-812-4. s. 408–409.</ref>