Redigerer
Kvantemekanikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Translasjoner og impuls=== For partikler som kan bevege seg på en åpen linje, kan vi fritt velge [[origo]] hvor vi vil. Det tilsvarer at i stedet for basisvektorene <math> |x\rangle </math> kan vi benytte et nytt sett : <math> |x'\rangle = |x + a \rangle = \hat{T}(a) |x\rangle </math> som finnes ved bruk av «translasjonsoperatoren» <math> \hat{T}(a) .</math> På samme måte som [[Kvantemekanikk#Tidsutvikling og Heisenberg-bilde|tidsutviklingsoperatoren]] <math> \hat{U}(t) </math> foretar en forflytning av systemet i tid, vil translasjonsoperatoren forflytte systemet i rommet. Den må på samme måte være en unitær operator som kan skrives på den generelle formen : <math> \hat{T}(a) = e^{-i\hat{p}a/\hbar} </math> hvor <math> \hat{p} </math> er en hermitisk operator. Den er generator for infinitesimale eller veldig korte translasjoner i rommet.<ref name = Merzbacher/> Under en endelig translasjon vil bølgefunksjonen forandres til : <math> \psi(x + a) = \langle x + a|\psi \rangle = \langle x|e^{i\hat{p}a /\hbar} |\psi \rangle </math> I grensen der ''a'' → 0, er derfor forandringen generelt gitt ved : <math>\begin{align} &\psi(x) + a {\partial\psi\over\partial x} = \langle x| \hat{I} + {i\over\hbar} \hat{p}a | \psi \rangle \\ &= \psi(x) + {i\over\hbar}a\langle x |\hat{p}|\psi \rangle \end{align}</math> På denne måten kommer man frem til det viktige resultatet : <math> \langle x |\hat{p}|\psi \rangle = -i\hbar {\partial\over\partial x} \langle x|\psi \rangle </math> for denne generatoren. Da den er en hermitisk operator, vil den ha reelle egenverdier. Skriver man de tilsvarende egenvektorene som <math> |p \rangle </math> med <math> \hat{p} |p \rangle = p |p \rangle ,</math> vil bølgefunksjonen <math> \psi_p(x) = \langle x|p \rangle </math> for denne egentilstanden oppfylle den enkle differensialligningen : <math> p\,\psi_p (x) = -i\hbar {\partial\over\partial x} \psi_p(x) </math> [[Fil:Grave of Max Born at Stadtfriedhof Göttingen 2017 01.jpg|200px|thumb|Gravstein til [[Max Born]] og hans kone i [[Göttingen]].]] Løsningen kan skrives som den plane bølgen : <math> \psi_p (x) = \langle x|p \rangle = e^{ipx/\hbar} </math> når man setter dens amplitude til å være lik med én. Dette er bølgefunksjonen for en fri partikkel med impuls ''p''. Generatoren <math> \hat{p} </math> for translasjoner langs ''x''-aksen er derfor impulsoperatoren for samme retning.<ref name = Merzbacher/> Ut fra dette ser man at Schrödingers bølgemekanikk oppstår som fremstilling av en mer generell kvantemekanikk hvor man har valgt å benytte en koordinatbasis. Generelt har man nå at : <math> \langle x |\hat{p}^n |\psi \rangle = (-i\hbar\partial_x)^n \langle x |\psi \rangle </math> og derfor : <math> \langle x |F(\hat{x}, \hat{p}) |\psi \rangle = F(x, -i\hbar\partial_x)\langle x |\psi \rangle </math> Hvis <math> \hat{F} = F(\hat{x}, \hat{p}) </math> er en hermitisk operator, er rekkefølgen til operatorene <math> \hat{x} </math> og <math> \hat{p} </math> viktig der de opptrer sammen. Dette kan tydeliggjøres ved å regne ut amplituden : <math> \langle x |\hat{x}\hat{p}|\psi \rangle = x \langle x |\hat{p}|\psi \rangle = -ix\hbar\partial_x \psi </math> Sammenlignes den med den tilsvarende amplituden : <math> \langle x |\hat{p}\hat{x}|\psi \rangle = -i\hbar\partial_x (x\psi) = -i\hbar (\psi + x\partial_x\psi) , </math> finnes nå ved subtraksjon at kommutatoren : <math> [\hat{x}, \hat{p} ] = i\hbar </math> da det funne resultat må være gyldig for alle funksjoner <math> \psi(x). </math> Det var Heisenberg som kom frem til denne sammenhengen i sitt første arbeid om matrisemekanikk, men det var [[Max Born]] som innså dens kanoniske betydning. Den er risset inn på hans gravstein i [[Göttingen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon