Redigerer Khazarer (avsnitt)

===Rusernes fremvekst===
Fra begynnelsen av var khazarene antagelig allierte med stridbare [[norrøn]]e folk, [[væring]]er, som i øst ble kalt for ''[[Rus (folkeslag)|Rus]]''. Disse kom hovedsakelig fra dagens [[Sverige]] og ga navn til dagens [[Russland]]. Ruserne kontrollerte regionen rundt [[Novgorod]] og reiste regelmessig gjennom khazardominerte områder for å angripe steder rundt Svartehavet og Kaspihavet. 

Ved et av disse plyndringstoktene sies det at Khagan hadde gitt sitt samtykke på det vilkår at nordboerne ga ham halvparten av utbyttet. I tillegg til dette tillot khazarene at de benyttet handelsruten på Volga. Denne alliansen fikk åpenbart næring av fiendtlighetene mellom araberne og khazarene. På et gitt tidspunkt opphørte imidlertid khazarenes overbærenhet, fordi nordboernes plyndringstokt mot muslimske land skapte fiendtlighet mot nordboerne i den muslimske befolkningsdelen i khaganatet. Khazarherskerne stengte veien ned Volga for nordboerne. Dette resulterte i krig. Khazarenes hersker [[Josef (Khazar)|Josef]] skrev tidlig på 960-tallet til [[Hasdai ibn Shaprut]] om forverringen i khazarenes forbindelser med nordboerne: «Jeg er nødt til å overveie å gå til kamp mot dem, for hvis jeg overhode gir dem sjansen, vil de legge muslimenes land øde så langt som til [[Bagdad]].»

De norrøne [[krigsherre]]ne [[Oleg av Novgorod]] og [[Svjatoslav I av Kiev]] igangsatte flere kriger mot khazar-khaganatet, ofte med bysantinsk medvirkning. Schechter-brevet inneholder beretningen om et felttog mot Khazaria ledet av HLGW (Oleg) rundt år [[941]] der Oleg led nederlag mot khazarenes general [[Pesakh (Khazar)|Pesakh]]. Dette reiser spørsmålet om tidslinjen til [[Nestorskrøniken]] og andre beslektede øst-slaviske, historiske tekster.

Svjatoslav lyktes til slutt i å ødelegge khazarenes makt i imperiet på 960-tallet. Khazarfestningen [[Sarkel]][https://web.archive.org/web/20060610085751/http://www.geocities.com/ayatoles/webmap1.jpg] og [[Tmutarakan|Tamatarkha]] falt i rusernes hender i [[965]], fulgt av hovedstaden [[Atil]] ca. [[967]] eller [[969]]. En reisende til Atil skrev like etter plyndringen av byen: «Ruserne angrep, og ikke verken en eneste drue eller rosin ble latt tilbake, ei heller et eneste blad på trærene.»