Redigerer Karl den store (avsnitt)

==== Krig mot sørøstlige slavere ====
[[Fil:Europe in 814, Charlemagne, Krum, Nicephorus I.png|right|thumb|300px|Europa rundt 814.]]
Da Karl den store underla seg det meste av Sentral-Europa, kom Frankerriket direkte i kontakt med avarere og slavere i sørøst.<ref name="Bruce">Bruce Ross, James (April 1945): [https://www.jstor.org/stable/2854596 «Two Neglected Paladins of Charlemagne: Erich of Friuli and Gerold of Bavaria»] i: ''Speculum'', '''20''' (2), Medieval Academy of America, JSTOR 2854596, s. 212–235.</ref> De fleste av frankernes sørøstlige naboer var kroater som var bosatt i nedre [[Pannonia]] og [[Dalmatia]]. I krigen mot avarene krevde frankerne at kroatene bidro.<ref>Sinor, Denis (1990): [https://books.google.com/books?id=ST6TRNuWmHsC&pg=PA219 ''The Cambridge History of Early Inner Asia''], New York: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-24304-9, s. 219.</ref> I løpet av 790-tallet vant Karl den store en stor seier over dem i 796.<ref name="Fine">Fine, John Van Antwerp (1991): [https://books.google.com/books?id=Y0NBxG9Id58C&pg=PA242 ''The early medieval Balkans: a critical survey from the sixth to the late twelfth century''], University of Michigan Press, ISBN 978-0-472-08149-3, s. 78.</ref> Den pannoniariske kroaten hærføreren Vojnomir var i frankisk tjeneste og frankerne gjorde seg til overherrer av kroatene i nordlige Dalmatia, Slavonia og Pannonia.<ref name="Fine"/>

Den frankiske hærføreren Erik av Friuli ønsket å utvide sitt herredømme ved å erobre [[Hrvatsko primorje]], Det kroatiske kystlandskapet, som lå sør for Trieste og nord for Dalmatia. I løpet av denne tiden ble kroatiske Dalmatia styrt av hertug [[Višeslav av Kroatia|Višeslav]]. I slaget ved Trsat hvor Erik forsøkte å erobre festningen i Trsat, angrep han den, men ble slått tilbake og hans soldater tok flukten fra sine posisjoner. De ble deretter omringet av styrkene til Višeslav i et bakholdsangrep.<ref>Tomac, Petar (1959): ''Vojna istorija'', Beograd: Vojnoizdavački zavod JNA. LCCN [https://lccn.loc.gov/60039538 60039538]. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/21319446 21319446], s. 304</ref> Blant de som ble drept var Erik og det var et stort nederlag for Frankerriket.<ref name="Bruce"/><ref name="Klaić">Klaić, Vjekoslav (1988): [https://books.google.com/books?id=WohQvgAACAAJ ''Povijest Hrvata: od najstarijih vremena do svršetka XIX stoljeća. Treće doba: vladanje kraljeva iz raznih porodica (1301–1526). Knj. 2''], Zagreb: Nakladni zavod Matice Hrvatske, ISBN 978-86-401-0051-9, s. 63–64</ref><ref>Turner, Samuel Epes (1880): [http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html ''Einhard: The Life of Charlemagne (Vita Karoli Magni)''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html |date=20080514190052 }}, New York: Harper & Brothers.</ref> En av de lærde ved det frankiske hoffet, [[Paulinus II av Aquileia]], forbannet det land hvor helten ble drept, og skrev ''Carmen de regula fidei'', en [[elegi]] for hans død.<ref>Klaić, Vjekoslav (1985): ''Povijest Hrvata: Knjiga Prva'', Zagreb: Nakladni zavod Matice hrvatske. ISBN 9788640100519, s. 63–64</ref>

Karl den store vendte også sin oppmerksomhet mot slaverne i vest for avarernes område, i [[Karantania]] og [[Krain]]. Disse folkene ble underkastet av langobardene og bayrerne, men ble aldri fullstendig underlagt Frankerriket.