Redigerer Joseon (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Sosial og befolkningsstruktur ===
Det hersker stor usikkerhet til befolkningsmegden i Joseon-Korea. Myndighetenes egne arkiver teller husholdninger, men anses som upålitelige.<ref>Ch'oe YH, PH Lee & WT de Bary (eds.) (2000), Sources of Korean Tradition: Volume II: From the Sixteenth to the Twentieth Centuries. [[Columbia University Press]], p. 6</ref> Et moderne estimat gir 6 millioner innbyggere ved starten på år 1392, med varierende vekst fram til 18 millioner i 1750. Mellom 1810 og 1850, falt befolkningen med vel 10 prosent og forble deretter stabilt.<ref>Jun SH, JB Lewis & H-R Kang (2008), ''Korean Expansion and Decline from the Seventeenth to the Nineteenth Century: A View Suggested by Adam Smith''. J. Econ. Hist. 68: 244–82.</ref> Før [[Gwangmureformene|innføringen av moderne medisin]] av [[Keiserdømmet Korea]] tidlig på 1900-tallet, var gjennomsnittlig levealder for koreanske menn 24 år og for kvinner 26 år.<ref>"...before the introduction of modern medicine in the early 1900s the average life expectancy for Koreans was just 24 for males and 26 for females." {{Cite book
  | last = Lankov
  | first = Andrei
  | authorlink = Andrei Lankov
  | coauthors = Kim EunHaeng
  | title = The Dawn of Modern Korea
  | publisher = EunHaeng Namu
  | year = 2007
  | location = 384-12 Seokyo-dong, Mapo-gu, Seoul, South Korea, 121-893
  | pages = 47
  | url = http://www.ehbook.co.kr/
  | isbn = 978-89-5660-214-1
  | access-date = 2012-05-19
  | archive-date = 2020-11-01
  | archive-url = https://web.archive.org/web/20201101083035/http://www.ehbook.co.kr/
  }}</ref>

Joseon-Korea etablerte et sentralisert administrativt system da kong Taejong i 1399 avviklet [[Dopyeong]] til fordel for [[Joseons statsråd]], kontrollert av konfucianske lærde ([[Yangban]]). Mot slutten av 1700-tallet hadde yangban skaffet seg de fleste fordelene som ble aristokratiet til del, med unntak av statusen som kom av families posisjon, [[gwageo]]eksamnene for konfuciansk lære og den sivile statsadministrasjonen. Men yangban-posisjonen var bare delvis arvelig. Dersom en arving ikke klarte å bli embedsmann i tredje generasjon etter en yangban, mistet hele familien sin yangban-status. Som oftest måtte en gjennom flere gwageoeksamener (en måtte bestå en lavere todelt eksamen (소과) for å kvalifisere seg til en høyere todelt eksamen, som alle måtte bestås for å bli embedsmann.

Den sentrale statsmyndigheten og de militære styrkene ble kontrollert av yangban og kongen, i en heller vanskelig balansegang. Antallet yangban av befolkningen kan ha vært så mange som 30 prosent i 1800, men det var store lokale variasjoner.<ref>Oh SC (2006), ''Economic growth in P'yongan Province and the development of Pyongyang in the Late Choson Period''. Korean Stud. 30: 3–22</ref> Ettersom statsadministrasjonen var liten, hadde et stort antall yangban lokalt høy status, men ikke nødvendigvis en høy inntekt.<ref>Haboush JHK (1988), A Heritage of Kings: One Man's Monarchy in the Confucian World. Columbia University Press, pp. 88–9.</ref>

Mellom 30 og 40 prosent<ref>[http://ideas.repec.org/p/snu/ioerwp/no26.html Korean Nobi]</ref><ref>[http://muninn.net/blog/2005/04/nobi-rescuing-the-nation-from-slavery.html Nobi: Rescuing the Nation from Slavery]</ref><ref>{{Cite journal |last=Peterson |first=M. A. |year=2000 |title=Korean Slavery |publisher=Int. Forum Series David M. Kennedy Center Discussion Paper |url=http://kennedy.byu.edu/papers/Peterson.pdf |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120604221506/http://kennedy.byu.edu/papers/Peterson.pdf |archivedate=2012-06-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2003-04-11 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120604221506/http://kennedy.byu.edu/papers/Peterson.pdf |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://kennedy.byu.edu/papers/Peterson.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-19 |arkiv-dato=2012-06-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120604221506/http://kennedy.byu.edu/papers/Peterson.pdf |url-status=yes }}</ref> av befolkningen var slaver (''[[nobi]]''), lavstatus (''[[cheonmin]]'') eller de uberørbare lavkastene (''[[baekjeong]]''). Slaveri var arvelig, såvel som en form for pålagt straff. Slaver kunne både være eid av myndighetene, og av private slaveeiere. Myndighetene gav av og til slaver til innbyggere med høyere rang. Privateide slaver kunne arves som personlig eiendom. Dersom avlingene slo feil, kunne mange innenfor [[sangmin]]klassen frivillig bli slaver for å overleve. Slaver både kunne eie og hadde som oftest egen eiendom.<ref>Haboush (1988: 88); Ch'oe et al. (2000: 158)</ref> Private slaver kunne kjøpe seg fri.

[[Fil:Middle Class in Joseon.jpg|right|300px|thumb|Et Joseon-maleri som viser Chungin («middelklassen»), tilsvarende [[Småborgerlig|småborgerskap]]et.]]
Mange av den gjenværende befolkningen på rundt 40-50 prosent var bønder,<ref>Haboush, 1988: 89</ref> men nyere forskning har reist spørsmål omkring størrelsen på andre koreanske klasser og grupper; handelsmenn, lokale embedsmenn, lavere deltidsansatte (''[[chungin]]''), håndverkere og arbeidere, tekstilarbeidere og lignende.<ref>Jun SH & JB Lewis (2004), On double-entry bookkeeping in Eighteenth-century Korea: A consideration of the account books from two clan associations and a private academy. [http://www.iisg.nl/hpw/korea2.pdf International Institute of Social History, Amsterdam, Netherlands (080626)]</ref> Gitt befolkningens størrelse, kan det være at en person hadde flere roller i flere klasser. Det meste av landbruket var kommersielt og ikke for egen overlevelse.<ref>Jun et al. (2008).</ref> I tillegg til at det gav ekstra inntekter, var det å kunne et håndverk nødvendig for å unngå de verste effektene av det tungrodde og ofte korrupte skattesystemet i landbruket.<ref>Ch'oe et al. (2000: 73).</ref>

Sent i Joseons historie tok konfucianske idealer vedrørende eiendom og «[[barnlig pietet|filial pietet]]» gradvis over, og var sterkt forbundet med det komplekse sosiale hirearkiet. Tidlig på 1700-tallet klaget sosialkritikeren [[Yi Junghwan]] (1690–1756) sarkastisk at «folk har en tendens til å få en liten omgangskrets med de mange ulike graderingene og rangeringene som deler opp befolkningen».<ref>이중환, "총론" in 택리지, p. 355, quoted in translation in Choe et al. (2000: 162).</ref>

Men, som Yi skrev, de uformelle sosiale forskjellene i det tidligere Joseon, ble styrket av lovlig distriminering, som for eksempel [[overflødighetslov]]givningen,<ref>Haboush (1988: 78)</ref> som regulerte kleskoden til de ulike sosiale gruppene, og lover som begrenset arv og kvinners eiendomsrett.<ref>Haboush JHK (2003), ''Versions and subversions: Patriarchy and polygamy in Korean narratives'', in D Ko, JHK Haboush & JR Piggott (eds.),  Women and Confucian Cultures in Premodern China, Korea and Japan. [[University of California Press]], pp. 279-304.</ref>

Lovene ble trolig innført på grunn av den økende sosiale mobiliteten, særlig i det velstående hundreåret som startet rundt 1710.<ref>Haboush (1988: 88-89); Oh (2006)</ref> Kongedømmet Joseons opprinnelige sosiale hierarki ble arvet fra [[Goryeo|Kongedømmet Goryeo]]. Mellom 1300 og 1500-tallet var hierarkiet strengt og stabilt. Og fordi de økonomiske mulighetene til å endre sin status var svært begrenset, var det ikke nødvendig med en egen lov.

Mot slutten av 1600-1800-tallet oppstod nye sosiale grupper, og det gamle klassesystemet ble svært svekket. Særlig i regionen [[Daegu]] der yangban-klassen i 1858 utgjorde 70 prosent av befolkningen.<ref>{{Cite book| author=아틀라스 한국사 편찬위원회 | title=아틀라스한국사 | publisher=사계절 | year=2004 | isbn=89-5828-032-8 | pages=132–133}}</ref>

I 1801 ble alle de stateside slavene frigitt, og dette innebar også aviklingen av slaveriet som system gjennom det neste hundreåret.<ref>Ch'oe et al., 2000:7.</ref> [[Gaboreformen]] i 1894 inneholdt en sosialplan som avviklet slaveriet i sin helhet.