Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

== Taler og debattant ==
[[fil:Jens Stoltenberg NHO 2009 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Jens Stoltenberg på talerstolen under NHOs årskonferanse 2009. {{Byline|Kjetil Ree}}]]
Stoltenberg har sagt at han trives godt med direktesendt [[debatt]], og som taler. Han uttalte i 2004 at <blockquote>Det er veldig krevende, det der å bli intervjuet tre minutter, fem minutter, ti minutter – og så sender de tolv sekunder. Og det er de som bestemmer&hellip; Dessuten snakker du i et mørkt rom, for seerne aner ikke hva som ble sagt før og etter, og de aner ikke hvordan alt dette er blitt klippet… Derfor er jeg tilhenger av direkte TV. Folk ser at jeg er sint fordi en annen var sint først. De ser at jeg ler fordi det og det skjedde. De skjønner sammenhengen, oppfatter forholdene, får med seg pausene…<ref name="virksommeord" /></blockquote>

Retorikkekspertene Anders Johansen og [[Jens Kjeldsen]] karakteriserte i 2005 Stoltenberg som «en politiker som taler saklig – og sjelden om seg selv. Likevel er interessen for hans person kolossal». De bruker sluttappellen i lokalvalgkampen i 2003 som eksempel, en debatt som gikk bare få dager etter drapet på [[Anna Lindh]] i Sverige. I stedet for å appellere til å stemme på Arbeiderpartiet, ba Stoltenberg folk om å bruke stemmeretten og bevare demokratiet. Ekspertene mente her at Stoltenberg forsøkte å heve seg over det partipolitiske kivet og «taler ikke som politiker, men som statsmann.»<ref name="virksommeord" /> Men oppfordring til å bruke stemmeretten er viktigere for Ap enn for andre partier, fordi lav valgdeltagelse særlig rammer Arbeiderpartiet.{{Trenger referanse}} Og fra 2005 fortsatte Stoltenberg en utvikling i retning av en mer personlig og emosjonell stil, med økt bruk av humor og småhistorier.

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud trekker frem et eksempel fra Arbeiderpartiets landsmøte i 2005, hvor Stoltenbergs kommenterte nedleggingstrusselen mot [[Oslo katedralskole]] med at «skolen har overlevd Svartedauden, 400-årsnatten under danskene, nødstiden under Napoleonskrigene, unionstiden med Sverige, første og annen verdenskrig. Men det er høyst usikkert om den overlever Kristin Clemet og Kjell Magne Bondevik.» Beskrivelsen førte til at latteren gjallet gjennom salen.<ref name="Litestykke" /> I alle valgkamper etter 2005 ble han stort sett kåret som den beste TV-debattanten.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jens Stoltenberg|url=http://snl.no/Jens_Stoltenberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-04|besøksdato=2022-03-23|språk=nb|fornavn=Aslak|etternavn=Bonde}}</ref>

Retorikkeksperten [[Kjell Terje Ringdal]] analyserte Stoltenbergs tale på [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] 25. juli 2011, tre dager etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya. Ringdal karakteriserte talen som «den viktigste tale holdt i Norge siden krigen», og trakk frem at Stoltenbergs tidligere budskap om demokrati ble fremført med enda større «intensitet og varme» enn tidligere. I tillegg til at talen er retorisk riktig pekte Ringdal på at: «Samtidig er talen typisk for Jens Stoltenberg. Han er seg selv. Andre ville kanskje brukt flere bilder og et mer poetisk språk. Dette er en veldig konkret og varm tale som kler Stoltenbergs stil, og vi kjenner ham igjen, som en rasjonalist, men også som en medfølende politiker.»<ref>{{Kilde www
 | url= http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4185013.ece
 | dato= 27. juli 2011
 | tittel= «Den viktigste tale holdt i Norge siden krigen»
 | utgiver=''Aftenposten''
 }}</ref>