Redigerer
Irland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultur == Irlands kultur var i århundrer hovedsakelig [[Irsk|irsk-gælisk]], og den er fortsatt en av de seks viktigste [[Keltere|keltiske]] nasjonene. Etter den [[Normannere|anglo-normanniske]] invasjonen på [[1100-tallet]], og gradvis [[England|engelsk]] erobring og kolonisering fra [[1500-tallet]], ble Irland påvirket av engelsk og skotsk kultur. Deretter deler den irske kulturen, selv om den er forskjellig i mange aspekter, kjennetegn med resten av anglosfæren (den delen av verden hvor engelsk språk er forstått), det katolske Europa og andre mindre keltiske regioner. Den irske utlendigheten (irer som har utvandret til andre deler av verden), en av verdens største og mest spredte, har bidratt til globaliseringen av irsk kultur, og produsert mange fremtredende skikkelser innen kunst, musikk og vitenskap. === Litteratur === [[Fil:Yeats Boughton.jpg|miniatyr|upright|[[W. B. Yeats]] (1865–1939)]] Irland har gitt et betydelig bidrag til verdenslitteraturen både på engelsk og irsk. Moderne irsk skjønnlitteratur begynte i 1726 med utgivelsen av romanen ''[[Gullivers reiser]]'' av [[Jonathan Swift]]. Andre forfattere av betydning i løpet av 1700-tallet og deres mest bemerkelsesverdige verk omfatter blant annet [[Laurence Sterne]] med utgivelsen av ''Herr Tristram Shandys liv og meninger'' (ni bind, 1759-1767), og [[Oliver Goldsmith]]s ''The Vicar of Wakefield'' (1766). Tallrike irske romanforfattere dukket opp i løpet av [[1800-tallet]], blant annet [[Maria Edgeworth]], [[John Banim]], [[Gerald Griffin]], [[Charles Kickham]], [[William Carleton]], George Moore og forfatterkollektivet Somerville & Ross (Edith Somerville og Violet Florence Martin). [[Bram Stoker]] er best kjent som forfatteren av romanen ''[[Dracula]]'' fra 1897.<ref name="opplev" /> [[James Joyce]] (1882–1941) publiserte sitt mest kjente verk ''[[Ulysses]]'' i 1922, som er en tolkning av ''[[Odysseen]]'' satt i Dublin. Edith Somerville fortsatte å skrive etter at partneren Violet Florence Martin døde i 1915. Dublins Annie M. P. Smithson var en av flere forfattere som utga populære underholdningslitteratur innenfor [[kjærlighetsroman]]er i 1920- og 1930-årene. Etter [[andre verdenskrig]] ble det utgitt populære romaner av blant andre Brian O'Nolan, som ga ut som [[Flann O'Brien]], [[Elizabeth Bowen]] og [[Kate O'Brien]]. I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet kom [[Edna O'Brien]], John McGahern, [[Maeve Binchy]], [[Joseph O’Connor]], Roddy Doyle, Colm Tóibín og [[John Banville]] i forgrunnen som romanforfattere. [[Patricia Lynch]] var en produktiv forfatter [[Barne- og ungdomslitteratur|bøker for barne- og ungdom]] på 1900-tallet, mens [[Eoin Colfer]]s verk i denne sjangeren på begynnelsen av det 21. århundre, særlig bokserien [[Artemis Fowl]], var betydelige bestselgere.<ref>[https://www.irishtimes.com/culture/books/eoin-colfer-signs-artemis-fowl-spin-off-series-deal-1.3457107 «Eoin Colfer signs Artemis Fowl spin-off series deal»], ''The Irish Times''. 11. april 2018. Sitat: «Colfer is ''The New York Times'' best-selling author of eight books in the Artemis Fowl series, with sales in excess of 25 million copies.»</ref> I sjangeren [[novelle]]r og kortprosa, som er en form foretrukket av mange irske forfattere, finnes blant annet de mest framtredende forfatterne [[Seán Ó Faoláin]], [[Frank O'Connor]] og William Trevor. Kjente irske poeter er blant annet [[Patrick Kavanagh]], Thomas McCarthy, [[Dermot Bolger]] og [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisvinnerne i litteratur]] [[William Butler Yeats]] og [[Seamus Heaney]] (født i [[Nord-Irland]], men bosatt i Dublin). Framtredende forfattere på irske er Pádraic Ó Conaire, [[Máirtín Ó Cadhain]], Séamus Ó Grianna og [[Nuala Ní Dhomhnaill]]. Irsk teaters historie begynte med utvidelsen av den engelske administrasjonen i Dublin på begynnelsen av 1600-tallet, og siden den gang har Irland bidratt betydelig til engelsk drama. I sin tidlige historie hadde teateroppsetninger i Irland en tendens til å tjene politiske formål, men etter hvert som flere teatre åpnet og interessen for populære forestillinger vokste, ble et mer mangfoldig utvalg av underholdning iscenesatt. Mange Dublin-baserte teatre utviklet forbindelser til sine tilsvarigheter i London, og britiske produksjoner fant ofte veien til den irske scenen. Imidlertid dro de fleste irske dramatikere til utlandet for å etablere seg. På 1700-tallet var [[Oliver Goldsmith]] og [[Richard Brinsley Sheridan]] to av de mest suksessrike dramatikerne på scenen i London. På begynnelsen av 1900-tallet begynte teaterkompanier dedikert til oppsetningen av irske skuespill og utviklingen av forfattere, regissører og utøvere å dukke opp, noe som tillot mange irske dramatikere å lære faget og etablere sitt rykte i Irland framfor i Storbritannia eller USA. Etter tradisjonen til anerkjente utøvere, hovedsakelig [[Oscar Wilde]], [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisvinnerne i litteratur]] [[George Bernard Shaw]] (1925) og [[Samuel Beckett]] (1969), dramatikere som [[Seán O'Casey]], [[Brian Friel]], [[Sebastian Barry]], [[Brendan Behan]], Conor McPherson og Billy Roche har oppnådd populær suksess.<ref>Houston, Eugenie (2001): [[iarchive:workinglivingini00euge|''Working and Living in Ireland'']]. Working and Living Publications. {{ISBN|0-9536896-8-9}}; s. 299.</ref> Andre irske dramatikere fra 1900-tallet er blant annet [[Denis Johnston]], Thomas Kilroy, Tom Murphy, Hugh Leonard, Frank McGuinness og John B. Keane. === Film === Irlands filmindustri får statsstøtte fra [[Bord Scannán na hÉireann]], hvilket har hjulpet regissører som [[Neil Jordan]] og [[Jim Sheridan]], og støttet irske filmer som [[John Crowley]]s ''[[Intermission]]'', Neil Jordans ''[[Breakfast on Pluto]]'' med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet [[Mel Gibson]]s ''[[Braveheart]]'' og [[Steven Spielberg]]s ''[[Saving Private Ryan]]''. Irlands viktigste bidrag til matkulturen er [[Irish stew]]. Irland hadde sitt eget alfabet, [[ogham]], som ble gradvis ble avløst av det latinske som ble bragt til landet rundt år 400 av kristne misjonærer.<ref name="opplev" /> === Musikk === {{Utdypende|Irsk folkemusikk}} [[Fil:Thin Lizzy -1983.jpg|miniatyr|venstre|[[Thin Lizzy]], et populært irsk hardrock band fra 1969 til 1984]] [[Fil:Odetta & Liam.jpg|miniatyr|[[Liam Clancy]] (1935-2009) fra Clancy Brothers sammen med [[Odetta]] i 2006. En statsråd samt presidenten og statsministeren utsendinger var til stede i Liam Clancys gravferd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hundreds attend Clancy funeral|url=https://www.rte.ie/news/2009/1207/125084-clancyl/|dato=2009-12-07|språk=en|besøksdato=2021-08-29}}</ref>]] [[Fil:U2 on Joshua Tree Tour 2017 Brussels 8-1-17.jpg|miniatyr|venstre|Dublin-baserte rockegruppen [[U2]]]] [[Fil:Trinity Academy of Irish Dance.jpg|miniatyr|Unge irske dansere som opptrer på et show]] [[Irsk folkemusikk|Irsk tradisjonell folkemusikk]] har holdt seg levende, til tross for globaliserende kulturelle krefter, og har beholdt mange tradisjonelle aspekter. Den har påvirket ulike musikksjangre, som amerikansk [[country]]- og [[Americana (musikk)|rootsmusikk]], og til en viss grad moderne [[rock]]. Den har tidvis blitt blandet med stiler som [[rock and roll]] og [[punkrock]]. Irland har også frambrakt mange internasjonalt kjente artister innen andre sjangre, som rock, [[Popmusikk|pop]], [[jazz]] og [[blues]]. Irlands mestselgende musikalske eksport er rockebandet [[U2]], som har solgt 170 millioner eksemplarer av albumene sine over hele verden siden de ble dannet i 1976.<ref>Mason, Anthony (24. mai 2015): [https://www.cbsnews.com/news/u2-what-theyre-still-looking-for/ «U2: What they're still looking for»], ''CBS News''</ref> Irsk musikk er særlig kjent for [[Irsk folkemusikk|sin folkemusikk]], [[The Chieftains]] (etablert 1963)<ref>[https://wardirishmusicarchives.com/Exhibits/Irish-American-Hall-of-History/Chieftains.htm «The Chieftains – Irish American Hall of History»], ''Ward Irish Music Archives''</ref> var de første som på 1900-tallet nådde ut til et yngre og et internasjonalt publikum. [[The Clancy Brothers]] og [[The Dubliners]] ble etablert på omtrent samme tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.irishmusicdaily.com/paddy-moloney|tittel=Paddy Moloney – leader of the Chieftains|besøksdato=2021-08-10|språk=en-us|verk=Irish Music Daily}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://irishamerica.com/2003/10/the-chief-of-irish-music/|tittel=The Chief of Irish Music {{!}} Irish America|besøksdato=2021-08-10|språk=en-US}}</ref><ref name="opplev">{{ Kilde bok | forfatter = Hunt, Lindsay | utgivelsesår = 1997 | tittel = Opplev Irland | isbn = 8203221645 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043003020 | side = }}</ref> The Clancy Brothers virket blant annet i folk-miljøet i New York da den unge [[Bob Dylan]] dukket opp. Dylan var en ivrig fan og elev av de litt eldre irene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518109 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448212 | side = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=How The Clancy Brothers inspired Bob Dylan|publikasjon=RTE|url=https://www.rte.ie/culture/2021/0421/1211260-how-the-clancy-brothers-inspired-bob-dylan/|dato=2021-04-28|språk=en|besøksdato=2021-08-10|sitat=Shortly after arriving from Minnesota, an eager and fidgeting Dylan met, followed and studied The Clancy Brothers. It was also his connection with the brothers that would help him break into the music industry.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2009/dec/04/liam-clancy-dies-obituary|tittel=Liam Clancy obituary|besøksdato=2021-08-10|dato=2009-12-04|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Among those who have claimed an influence are Sinéad O'Connor, the Pogues, Bono and the Dubliners.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Liam Clancy, Last of the Folk Group, Dies at 74|url=https://www.nytimes.com/2009/12/05/arts/music/05clancy.html|avis=The New York Times|dato=2009-12-05|besøksdato=2021-08-10|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Bruce|etternavn=Weber|sitat=Liam Clancy lived in Greenwich Village, where he befriended another young folk singer, Bob Dylan.}}</ref> Kjente band og artister fra landet er blant andre [[Flogging Molly]] med sin blanding av [[Irsk folkemusikk]] og [[Punk rock]], [[U2]], [[Niall Horan]], [[Thin Lizzy]], [[The Pogues]], [[Andrew Strong]], [[My Bloody Valentine]], [[Rory Gallagher]], [[Sinéad O'Connor]], [[Boomtown Rats]], [[The Corrs]], [[Horslips]], [[Boyzone]], [[Ronan Keating]], [[The Cranberries]], [[Clannad]], [[Waterboys]], [[Gilbert O'Sullivan]], [[Westlife]], [[Enya]] og [[The Script]]. [[Mary Black]] er kjent for fremføring av både tradisjonell irsk musikk og nyere popmusikk, og var en av Irlands ledende sangere på slutten av 1900-tallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Black to the future: Singer Mary Black on getting back into the studio after serious illness... and why she finds being a gran such fun|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/life/features/black-to-the-future-singer-mary-black-on-getting-back-into-the-studio-after-serious-illness-and-why-she-finds-being-a-gran-such-fun-38515247.html|avis=belfasttelegraph|besøksdato=2021-08-08|issn=0307-1235|språk=en-GB|dato=20. september 2019|sitat=Back in 2014, Mary Black announced her retirement from the worldwide stage, telling audiences she wanted to cut back on her workload and spend more time with her family. But, like all great performers, the First Lady of Irish Music couldn't resist an encore.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1997-nov-22-ca-56450-story.html|tittel=Lost in the Translation : Irish Singer Mary Black's Voice Is Remarkable, but Vocal Perfection Didn't Resonate Deeply in O.C. Debut|besøksdato=2021-08-08|dato=1997-11-22|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> I begynnelsen av 2000-årene ble [[Damien Rice]] og [[The Thrills]] kjente internasjonalt. [[The Frames]] er et populært band i Irland, som også er blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som [[Bell X1]] om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet [[Eurovision Song Contest]] 7 ganger. Det finnes en rekke klassisk musikkensembler rundt om i Irland, for eksempel [[RTÉ Performing Groups]], tilknyttet Irlands statlige allmennkringkaster [[Raidió Teilifís Éireann]].<ref>[https://web.archive.org/web/20090224073202/http://www.cmc.ie/links/index.html «Contemporary Music Ireland»], ''Contemporary Music Centre''. Arkivert fra [http://www.cmc.ie/links/index.html originalen] 24. februar 2009.</ref> Irland har også to operaorganisasjoner: [[Irish National Opera]] i Dublin, og den årlige [[Wexford Opera Festival]], som promoterer mindre kjente operaer, og som finner sted i løpet av oktober og november.<ref>[http://www.wexfordopera.com/ Wexford Festival Opera]</ref> Irland komponister innenfor klassisk musikk er blant andre [[Turlough O'Carolan]], [[John Field]] [[Gerald Barry]], [[Michael William Balfe]], [[Charles Villiers Stanford]] og [[Charles Wood]] kommer herfra. Irland har deltatt i [[Eurovision Song Contest]] siden 1965.<ref>[https://www.rte.ie/ten/2001/0404/mooreb.html «Showband legend Butch Moore dies»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 4. april 2001.</ref> Dens første seier var i 1970, da [[Dana Rosemary Scallon|Dana]] vant med «[[All Kinds of Everything]]».<ref> [https://web.archive.org/web/20120811024144/http://www.rte.ie/tv/thedailyshow/2011/0307/dana107.html «Dana»], ''The Daily Show: Celebrity Guests''. RTÉ Television. 11. mars 2011. Arkivert fra [https://www.rte.ie/tv/thedailyshow/2011/0307/dana107.html originalen] 11. august 2012</ref> Landet har senere vunnet konkurransen hele [[Irland i Eurovision Song Contest|seks ganger til]],<ref>[https://web.archive.org/web/20131102232747/http://www.eurovisioncovers.co.uk/stats.htm «Eurovision Song Contest Statistics»], ''Eurovisioncovers.co.uk''. 2011. Arkivert fra [http://www.eurovisioncovers.co.uk/stats.htm originalen] 2. november 2013. </ref><ref>[https://web.archive.org/web/20111219230315/http://www.rte.ie/tv/programmes/a_little_bit_eurovision.html «A Little Bit Eurovision»], ''RTÉ Television''. 6. juli 2011. Arkivert fra [https://www.rte.ie/tv/programmes/a_little_bit_eurovision.html originalen] 19. desember 2011.</ref> det høyeste antallet seire av ett konkurrerende land. Dansefenomenet [[Riverdance]] oppsto som en intervallforestilling under [[Eurovision Song Contest 1994|konkurransen i 1994]].<ref>[https://web.archive.org/web/20121124221048/http://www.rte.ie/radio1/stephensday/1030324.html «On The Road with Riverdance»], ''RTÉ Radio 1''. 1. desember 2004. Arkivert fra [http://www.rte.ie/radio1/stephensday/1030324.html originalen] 24. november 2012</ref> Irsk dans kan grovt sett deles inn i selskapsdans og profesjonell dans (som eksempelvis [[ballett]]). Irsk selskapsdans kan deles inn i céilí (''country dance'') og [[kvadrilje]]. Irske kvadriljer, danset av 4 par arrangert på en firkant, mens céilí-danser danses av varierte formasjoner av par på 2 til 16 personer. Det er også mange stilistiske forskjeller mellom disse to formene. Irsk selskapsdans er en levende tradisjon, og variasjoner av spesielle danser finnes over hele landet. Noen steder blir danser bevisst modifisert og nye danser koreografert. Profesjonell dans er tradisjonelt referert til som steppedans. Irsk steppedans/trinndans (''step dance''), popularisert av showet Riverdance, er kjent for sine raske beinbevegelser, med kroppen og armene som stort sett holdes i ro. Det samme danset solo er generelt preget av en kontrollert, men ikke stiv overkropp, strake armer og raske, presise bevegelser av føttene. Solodansene kan enten være i «myk sko» eller «hard sko».<ref>Brennan, Helen (2001): [https://books.google.com/books?id=d3zVxD6db50C ''The Story of Irish Dance'']. Rowman & Littlefield. {{ISBN|9781589790032}}.</ref> === Arkitektur === [[Fil:Monasterboice (52364039739).jpg|miniatyr|Ruinene av [[Monasterboice]] i [[Louth (grevskap)|Louth]] er fra tidlige kristne bosetninger.]] [[Fil:Dublin Custom House South Side 6.jpg|miniatyr|Dublin Custom House er nyklassisistisk bygning fra slutten av 1700-tallet.]] Irland har et vell av oldtidsmonumenter og strukturer,<ref> [https://web.archive.org/web/20170206210335/http://www.megalithomania.com/ «The Megalithic Monuments of Ireland»], ''Megalithomania''. Arkivert fra [http://www.megalithomania.com/ originalen] 6. februar 2017.</ref> som overlever i forskjellige tilstander av bevaring. Fra [[neolittisk tid]] finnes strukturer som [[Brú na Bóinne]], [[Poulnabrone Dolmen|Poulnabronedyssen]], Castlestrange-steinen, Turoe-steinen og Drombeg-steinsirkelen.<ref>[http://www.megalithicireland.com/Drombeg.htm «Drombeg Stone Circle, Cork»], ''Megalithic Ireland''</ref> Ettersom Irland aldri var en del av [[Romerriket]], er gammel arkitektur i gresk-romersk stil ekstremt sjelden, i motsetning til det meste av Vest-Europa. Landet hadde i stedet en lengre periode med jernalderarkitektur.<ref> [https://web.archive.org/web/20101013012557/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 «AD 43–410 Roman Iron Age»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 originalen] 13. oktober 2010.</ref> Det høye [[Irsk rundtårn|rundtårnet]] oppsto i [[tidlige middelalder]]. Med [[kristendom]]men kom enkle klosterhus bygd i stein, som på steder som [[Clonmacnoise]], [[Skellig Michael]] og [[Inis Cathaigh]] (Scattery Island). En stilistisk likhet har blitt bemerket mellom disse dobbeltklostrene (klostre for både munker og nonner) og tilsvarende [[Koptere|koptiske]] i Egypt.<ref>Meinardus (2002), s. 130.</ref> Irsk-gæliske konger og adelsmenn bosatte seg i ringborger eller i [[crannóg]]er.<ref name="worldtimelines">[https://web.archive.org/web/20101012042003/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 «AD 410–1066 Early medieval»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 originalen] 12. oktober 2010.</ref> Kirkereformer i løpet av 1100-tallet via [[cistercienserordenen]] stimulerte kontinental innflytelse, med de [[Romansk arkitektur|romanske]] klostrene [[Mellifont-klosteret|Mellifont]], [[Boyle-klosteret|Boyle]] og [[Tintern-klosteret (Wexford)|Tintern]].<ref> Moody (2005), s. 735.</ref> Den gæliske bosetningen hadde vært begrenset til de monastiske urbyene (bosetninger rundt klostre), slik som [[Kells (Meath)|Kells]], der det nåværende gatemønsteret til en viss grad er bevart i den opprinnelige sirkulære bosettingskonturen.<ref>[https://consult.meath.ie/en/consultation/meath-adopted-county-development-plan/chapter/kells-historic-core-architectural-conservation-area «Kells Historic Core Architectural Conservation Area»], ''Meath County Council'', 3. november 2021</ref> Betydelige urbane bosetninger utviklet seg først etter perioden med innvandring og bosetninger fra norrøne folk som kom som [[viking]]er.<ref name="worldtimelines"/>De store irsk-norrøne ''[[Longphort|longphuirt]]'' lå ved kysten som havnebosetninger, men med mindre bosetninger i innlandet har fått navn etter dem, for eksempel [[Longford]].<ref>Valante, Mary A. (2008): ''The Vikings in Ireland: Settlement, Trade, and Urbanization''. Dublin: Four Courts Press</ref> Disse havnebosetningene, som Dublin, utviklet seg til byer med pengeøkonomi. Massive [[festning]]er ble bygget av [[Normannere|anglo-normannerne]] på slutten av 1100-tallet, slik som [[Dublin Castle]] og [[Kilkenny Castle]],<ref>[http://www.ancientfortresses.org/irish-castles.htm «Irish Castles»], ''Castles.me.uk''</ref> og konseptet med planlagte handelsbyen med forsvarsmurer ble innført. Disse fikk juridisk status og flere rettigheter ved tildeling av et [[charter]] i henhold til engelsk [[føydalisme]]. Disse chartrene styrte spesifikt utformingen av disse byene.<ref name="Butlin">Butlin R.A. (1977): ''The Development of the Irish Town'', Croom Helm</ref> To betydelige bølger av planlagt bydannelse fulgte, den første var byene fra 1500- og 1600-tallet med engelske bosettere, som ble brukt som en mekanisme for de engelske [[Huset Tudor|Tudor-kongene]] for å undertrykke lokal irske opprør, etterfulgt av 1700-talls godseierbyer.<ref name="Butlin"/> Blant de planlagte, normanniske byene er blant annet [[Drogheda]] og [[Youghal]]; bosetningsbyer er [[Portlaoise]] og [[Portarlington]]; godt bevarte planlagte byer fra 1700-tallet er blant annet [[Westport (Irland)|Westport]] og [[Ballinasloe]]. Disse planlagte urbane bosettingene utgjør flertallet av dagens irske byer over hele landet. [[Gotisk arkitektur|Gotiske]] katedraler, som St Patrick-katedralen i Dublin, ble også introdusert av [[Normannere|normannerne]].<ref>Greenwood (2003), s. 813.</ref> [[Fransiskanerordenen]] var dominerende i regi av klostre i [[senmiddelalderen]], mens elegante tårnhus, som [[Bunratty Castle]], ble bygget av den irsk-gæliske og normanniske adelen.<ref> [https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «The Later Middle Ages: 1350 to 1540»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Mange religiøse bygninger ble ødelagt med [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av klostrene]].<ref> [https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «Early Tudor Ireland: 1485 to 1547»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Etter gjeninnføringen av det engelske monarkiet etter [[Oliver Cromwell]]s død feide arkitektur som [[palladianisme]] og [[rokokko]], spesielt gods og herregårder, gjennom Irland under initiativ av [[Edward Lovett Pearce]], med [[Parliament House (Dublin)|Parliament House]], parlamentsbygningene i Dublin (fram til 1803) som det viktigste.<ref name="Greenwood_815"> Greenwood (2003), s. 815.</ref> Med oppføringen av bygninger som The Custom House, [[Four Courts]], [[General Post Office (Dublin)|General Post Office]] og King's Inns (Irlands eldste jusskole), blomstret de [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] og [[Georgiansk arkitektur|georgianske]] stilene, spesielt i Dublin.<ref name="Greenwood_815"/> Georgianske rekkehus frambrakte gater med enestående særpreg, spesielt i Dublin, [[Limerick]] og [[Cork]]. Etter den [[katolsk emansipasjon]] dukket det opp katedraler og kirker påvirket av den franske [[nygotikk]]en, som St Colmans-katedralen og Saint Fin Barre-katedralen.<ref name="Greenwood_815"/> Irland har lenge vært assosiert med hytter med stråtak, som den dag i dag anses som sjarmerende.<ref>[https://web.archive.org/web/20171011005154/http://www.ballybegvillage.com/thatching.html «Thatching in Ireland»], ''BallyBegVillage.com''. Arkivert fra [http://www.ballybegvillage.com/thatching.html originalen] 11. oktober 2017.</ref> Fra og med den amerikansk designede [[art deco]]-kirken ved [[Turners Cross (Cork)|Turners Cross]] i Cork i 1927, fulgte irsk arkitektur den internasjonale trenden mot moderne og elegante byggestiler siden 1900-tallet.<ref>[https://turnerscross.com/architecture/building-description/ Exterior of Church of Christ the King, Turner's Cross], ''Parish of Turner's Cross''. </ref> Andre utviklinger er blant annet regenerering av Ballymun, en forstad til Dublin, og en urban utvidelse av Dublin ved Adamstown.<ref>[https://web.archive.org/web/20150903232010/http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 «About Adamstown»], ''South Dublin County Council''. Arkivert fra [http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 originalen] 3. september 2015</ref> Siden etableringen av Dublin Docklands Development Authority, en byplanleggingsinstitusjon i 1997, gjennomgikk området Dublin Docklands storstilt ombygging, som omfattet byggingen av [[Convention Centre Dublin]] og Bord Gáis Energy Theatre.<ref>[https://web.archive.org/web/20110927154054/http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 «Docklands Authority – About Us»], ''DDDA.ie''. Arkivert fra [http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 originalen] 27. september 2011.</ref> Fullført i 2018, [[Capital Dock]] i Dublin er den høyeste bygningen i republikken Irland med en høyde på 79 meter og 22 etasjer ([[Obel Tower]] på 85 meter i [[Belfast]] i [[Nord-Irland]] er den høyeste på øya Irland). Royal Institute of the Architects of Ireland (RIAI) regulerer praksisen med arkitektur i den irske staten.<ref>[https://web.archive.org/web/20100928211424/http://www.riai.ie/about_the_riai «About the RIAI»], ''Riai.ie''. Arkivert fra [http://www.riai.ie/about_the_riai originalen] 28. september 2010.</ref> === Irsk mat og drikke === [[Fil:J'ai commencé ma visite de Dublin... (8777546507).jpg|miniatyr|En [[pint]] med [[Guinness]]]] Det irske kjøkkenet var tradisjonelt basert på kjøtt og meieriprodukter, supplert med grønnsaker og sjømat. Eksempler på populær irsk mat er blant annet [[boxty]] (potetpannekake), [[colcannon]] (potetstappe og kokt kål; omhandlet i folkesangen "Colcannon" fra 1800-tallet), [[coddle]] (restemat av pølse, flesk og potet, med løk, salt, pepper og urter), [[Irish stew|stew]] (lapskaus med lammekjøtt og poteter) og bacon og kål (irsk: ''bagún agus cabáiste''), som en av de mest tradisjonelle irske hverdagsmiddag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thedailymeal.com/1201942/colcannon-the-traditional-irish-side-thats-perfect-for-st-patricks-day/|tittel=Colcannon: The Traditional Irish Side That's Perfect For St. Patrick's Day|besøksdato=2024-01-17|dato=2023-02-16|fornavn=Elias|etternavn=Nash|språk=en-US|verk=The Daily Meal}}</ref><ref>Sheehan, Seán; Levy, Pat (2003): ''Dublin'', 2. utg., Footprint Travel Guides. {{ISBN|1-903471-66-4}}; p. 134. Sitat: «that most traditional of Irish workaday meals: bacon and cabbage»</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=How to cook the perfect colcannon|url=https://www.theguardian.com/food/2019/mar/20/perfect-colcannon-recipe-potatoes-cabbage-felicity-cloake|avis=The Guardian|dato=2019-03-20|besøksdato=2024-01-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Felicity|etternavn=Cloake}}</ref> Irland er kjent for den fulle irske frokosten, som involverer et stekt eller grillet måltid som vanligvis består av baconskiver, egg, pølse, blodpudding og stekt tomat. Bortsett fra påvirkningen fra europeiske og internasjonale matretter, har det vært en framvekst av et nytt irsk kjøkken basert på tradisjonelle ingredienser håndtert på nye måter.<ref name="Food&Drink">[https://www.irelandlogue.com/food-drink «Food & Drink in Ireland»], ''Ireland Logue''</ref> Dette kjøkkenet er basert på ferske grønnsaker, fisk, [[østers]], [[blåskjell]] og annet [[skalldyr]], og det brede utvalget av håndlagde [[ost]]er som nå produseres over hele landet. Skalldyr har økt i popularitet, spesielt på grunn av skalldyr av høy kvalitet som er tilgjengelig fra landets kystlinje. De mest populære fiskeartene er blant annet [[laks]] og [[torsk]]. Tradisjonelle brød er natronbrød<ref>[https://brodogkorn.no/oppskrift/natronbrod/ natronbrød], ''Brød & korn''</ref> og hvetebrød. [[Barmbrack]], ofte forkortet til brack, er et gjæret brød med korinter<ref>[https://naob.no/ordbok/korint «korint»], ''NAOB''</ref> og rosiner, tradisjonelt spist på [[halloween]].<ref>McElwain, Aoife (28. oktober 2017): [https://www.irishtimes.com/life-and-style/food-and-drink/now-we-know-what-s-so-spooky-about-barmbrack-1.3267009 «Now we know ... What's so spooky about barmbrack?»], ''The Irish Times''.</ref> Populære drikker til hverdags blant irene er særlig te og kaffe. [[Alkohol]]holdige drikker knyttet til Irland er blant annet [[Poitín]] (irsk hjembrent) og den verdenskjente [[Guinness]], som er en tørr [[stout]] som har sin opprinnelse i bryggeriet til [[Arthur Guinness]] ved St. James's Gate i Dublin.<ref name="opplev" /> [[Irsk whiskey]] er også populær over hele landet og kommer i ulike former, også single malt, single grain og blended whisky. <ref name="Food&Drink"/> === Sport === [[Fil:Inter Bde Football final 2011 (6106312922).jpg|miniatyr|[[Gælisk fotball]] er en av de mest populære sportene i Irland.]] [[Gælisk fotball]] (''Peil Ghaelach'') og [[hurling]] er de tradisjonelle idrettene i Irland, så vel som populære tilskuersporter.<ref>[https://www.gaa.ie GAA], offisielt nettsted</ref> De administreres av [[Gaelic Athletics Association]] på basis av hele øya Irland. Andre gæliske kamper organisert av foreningen omfavner gælisk håndball og [[rounders]], sistnevnte ble importert fra England i [[tudortiden]].<ref> [https://web.archive.org/web/20071112065508/http://www.nra-rounders.co.uk/dyncat.cfm?catid=17177 «History of the Game»], ''National Rounders Association''. Arkivert fra [http://www.nra-rounders.co.uk/dyncat.cfm?catid=17177 originalen] 23. februar 2006</ref> [[Fotball]] er den tredje mest populære tilskuersporten og har det høyeste nivået av deltakelse.<ref> [https://web.archive.org/web/20150712134834/http://www.esri.ie/pdf/BKMNINT180_Main%20Text_Social%20and%20Economic%20Value%20of%20Sport.pdf «Social and Economic Value of Sport in Ireland»] (PDF), ''Esri.ie''. Arkivert fra [http://www.esri.ie/pdf/BKMNINT180_Main%20Text_Social%20and%20Economic%20Value%20of%20Sport.pdf originalen] (PDF) 12. juli 2015.</ref> Selv om [[League of Ireland]] er den nasjonale ligaen, er den engelske [[Premier League]] den mest populære blant publikum.<ref> Whelan, Daire (2006): ''Who Stole Our Game?''. Gill & Macmillan Ltd. {{ISBN|0-7171-4004-0}}.</ref> [[Irlands herrelandslag i fotball]] spiller på internasjonalt nivå og administreres av [[Football Association of Ireland|det irske fotballforbundet]].<ref>[https://www.fai.ie/ireland/senior-men/latest «Senior Men»], ''FAI''</ref> [[Irlands kvinnelandslag i fotball]] spilte i sitt første verdensmesterskap i [[VM i fotball for kvinner 2023|2023 FIFA verdensmesterskap for kvinner]].<ref>Nowakowski, Wojciech (8. august 2023): [https://herfootballhub.com/2023-world-cup-all-8-debutants-and-how-far-they-made-it/ «Morocco, Ireland, Portugal: All 8 Women's World Cup debutants and how far they made it»], ''Her Football Hub''</ref><ref>[https://www.fai.ie/ireland/senior-women/latest «Senior Women»], ''FAI''</ref> [[Irish Rugby Football Union]] er det styrende organet for [[Rugby union|rugbyunionen]], som spilles på lokalt og internasjonalt nivå på for hele Irland, og har frambrakt spillere som Brian O'Driscoll og Ronan O'Gara, som var på laget som vant Grand Slam for [[seksnasjonersturneringen]] i 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20150223164446/http://www.irishrugby.ie/rugby/fixturesandresults/5715.php/ «Ireland Are Grand Slam Champions!»], ''IRFU''. 21. mars 2009. Arkivert fra [http://www.irishrugby.ie/rugby/fixturesandresults/5715.php/ originalen] 23. februar 2015.</ref> Suksessen til det irske [[cricket]]laget i [[VM i cricket 2007|verdensmesterskapet i cricket 2007]] har ført til en økning i populariteten til cricket, som også administreres for hele Irland av Cricket Ireland.<ref>Selvey, Mike (17. mars 2011): [https://www.theguardian.com/sport/blog/2011/mar/17/ireland-cricket-more-elite-matches «Ireland is learning to love cricket and deserves more visits from the elite»], ''The Guardian''. London.</ref> Irland er et av de tolv testspillende medlemmene i [[International Cricket Council]], etter å ha fått teststatus i 2017. Profesjonelle innenlandskamper spilles mellom de store cricketforbundene i Leinster, Munster, Northern og North West.<ref>Bowen, Rowland (1970): ''Cricket: A History of its Growth and Development''. Eyre & Spottiswoode.</ref> [[Nettball]] er representert av det irske landslaget i nettball.<ref> [http://www.netballireland.com/About «About Netball»], ''Netball Ireland''</ref> [[Golf]] er en annen populær sport i Irland, med over 360 golfbaner over hele landet.<ref>[https://www.golfpass.com/travel-advisor/course-directory/8422-ireland/ Golf courses of Ireland], ''WorldGolf''</ref> Landet har frambrakt flere internasjonalt suksessrike golfspillere, som [[Pádraig Harrington]], [[Shane Lowry]] og [[Paul McGinley]]. Det kan synes som en selvmotsigelse at Irland konkurrerer i [[langrenn]], men har og har hatt flere langrennsløpere som også har hevdet seg internasjonalt, sist er [[Thomas Maloney Westgård]].<ref>[https://www.oskars.no/irsk-langrennsl%C3%B8per Levangerstudent (25) fikk historietime på Oskars før start for Irland i ski-VM i Oberstdorf] {{Wayback|url=https://www.oskars.no/irsk-langrennsl%C3%B8per |date=20240118163020 }}, ''Oskars.no''</ref> Hesteveddeløp har en stor tilstedeværelse, med innflytelsesrik avl og konkurransevirksomhet i landet. Kappløp foregår på baner på Curragh Racecourse i grevskapet Kildare og Leopardstown Racecourse like utenfor Dublin. Irland har frambrakt mesterhester som Galileo, Montjeu og Sea the Stars. [[Boksing]] er Irlands mest suksessrike idrett på olympisk nivå. Boksing, som er administrert av Irish Athletic Boxing Association for hele Irland, har fått økt popularitet som et resultat av den internasjonale suksessen til boksere som [[Bernard Dunne]], [[Andy Lee (bokser)|Andy Lee]] og [[Katie Taylor]], sistnevnte representerte [[Irland under Sommer-OL 2012]] i [[London]], der hun tok gull.<ref>{{Cite web|url=http://www.london2012.com/boxing/event/women-light-60kg/phase=bxw060300/index.html |title=Women's Light (60kg) |accessdate=30. desember 2012 |archiveurl=https://archive.today/20130423014346/http://www.london2012.com/boxing/event/women-light-60kg/phase=bxw060300/index.html |archivedate=2013-04-23 |url-status=dead }}</ref> Noen av Irlands beste utøvere innen [[friidrett]] har konkurrert ved [[de olympiske leker]], som [[Eamonn Coghlan]] og [[Sonia O'Sullivan]]. Det årlige Dublin Marathon og Dublin Women's Mini Marathon er to av de mest populære friidrettsarrangementene i landet.<ref> [https://web.archive.org/web/20110810093228/http://dublinmarathon.ie/general_history.php «A long and winding road»], ''Dublin Marathon''. Arkivert fra [http://dublinmarathon.ie/general_history.php originalen] 10. august 2011</ref> [[Rugby (sport)|Rugby]] er representert av det irske nasjonale rugbyliga og administrert av Rugby League Ireland (som er fullt medlem av Rugby League European Federation) for hele Irland. Det irske laget konkurrerer i European Cup (rugby league) og Rugby League World Cup. Irland nådde kvartfinalen i Rugby League World Cup 2000, samt nådde semifinalen i Rugby League World Cup 2008.<ref>[http://www.rugbyleagueplanet.com/rlp-nations/ireland/502-rugby-league-planet-ireland «Ireland rugby league nation overview»] {{Wayback|url=http://www.rugbyleagueplanet.com/rlp-nations/ireland/502-rugby-league-planet-ireland |date=20130306004553 }}, ''Rugby League Planet''.</ref> Irish Elite League er en nasjonal konkurranse for rugbyligalag i Irland.<ref> [http://www1.skysports.com/rugby-league/news/12196/6907954/irish-eye-super-league «Irish Eye Super League»], ''Sky Sports''.</ref> [[Baseball]] og [[basketball]] er nye idretter i Irland, som begge har et internasjonalt lag som representerer øya Irland. Andre idretter som beholder en tilhengerskare i Irland er [[sykling]], [[hundeveddeløp]], [[ridning]] og [[motorsport]]. En utgave av fotball med [[Australsk fotball|australske regler]] har relativ liten interesse i Irland, men ble innført i 1999 og sameksisterer med og støtter seg sterkt på spillere fra gælisk fotball.<ref>[https://aflireland.ie AFL Ireland]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon