Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

==Redningstiltak==
Majoritetsbefolkningen i Ungarn var stort sett passive tilskuere til tiltakene mot sine jødiske landsmenn.{{sfn|Braham|2004|p=186-188}} Diplomater fra nøytrale land og noen kirkelige miljøer reagerte på den brutale behandlingen av jødene i forbindelse med interneringen.{{sfn|Vagi|2013|p=112}} Den apostoliske nuntius (pavelige ambassadør) i Budapest i 1944 var erkebiskop [[Angelo Rotta]]. Han var 72 år gammel, og på grunn av sin høye alder overlot han den praktiske iverksettelsen av Pavens instruksjoner om å distribuere passersedler, falske pass og dåpsattester til jøder til sin 38-årige assistent [[Gennaro Verolino]].<ref>[http://www.levandehistoria.se/fakta-fordjupning/manskliga-rattigheter/anger-priset/pristagare/2004-gennaro-verolino Per-Agner-priset]</ref> Den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] oppfordret [[Tito]] til å beskytte jøder som flyktet over grensen til partisankontrollert Jugoslavia.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/genocide/churchill_holocaust_01.shtml|tittel=BBC - History - World Wars: Churchill and the Holocaust|besøksdato=2019-09-28|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref>

Frem til utgangen av oktober 1944 klarte den [[El Salvador|salvadoranske]] konsulatssekretæren George Mandel-Mantello å utstede 1600 beskyttelsespass. Flere tusen beskyttelsespass ble også fordelt av de sveitsiske diplomatene Carl Lutz, Harald Feller og Friedrich Born. Andre diplomater som gjorde en viktig innsats var spanske Ángel Sanz Briz og italienske Giorgio Perlasca. De nøytrale landenes bidrag var stort sett begrenset til Budapest ettersommeren og høsten 1944.{{Sfn|Braham|2004|p=184}}

Lederne for Ungarns jødiske organisasjoner, inkludert de sionistiske gruppene, kjente til det tyske regimets prosjekt med å utrydde den jødiske befolkningen i Europa. De lykkes likevel ikke med å sette i verk rednings- eller andre mottiltak. De jødiske lederne trodde at de kunne forhandle med og bestikke SS-lederne til å droppe eller utsette de anti-jødiske tiltakene inntil de allierte styrkene hadde vunnet krigen. Dette inntrykket var blant annet basert på erfaringer slovakiske jøder hadde med bestikkelser av [[Dieter Wisliceny]] to år tidligere.{{sfn|Braham|2004|p=186-188}}

Ved å løslate enkelte jøder etter forhandlinger prøvde SS å roe ned resten av de jødiske miljøene. SS var interessert i å tilegne seg så mye som mulig av jødenes eiendom, og de antok at lederne for de sionistiske organisasjonene hadde forbindelser i utlandet. Disse kunne utnyttes til å skaffe valuta og krigsviktig materiell, samt styrke det tyske rikets politiske stilling i verdenssamfunnet. Mens forberedelsene til den store deportasjonen våren 1944 pågikk ga SS sionistlederne inntrykk av at det fantes forhandlingsrom for å komme frem til en løsning. På samme måte som i Slovakia var Dieter Wisliceny SS' sjefsforhandler, og han la rett etter den tyske okkupasjonen frem et anbefalingsbrev fra [[Michael Dov Weissmandl]]. Fülöp Freudiger ledet de innledende forhandlingene fra jødisk side, før [[Rudolf Kastner]] og andre fra [[Va'adat Ezrah Vehatzalah-the Aid and Rescue Committee|Vaada]] overtok.{{sfn|Braham|2004|p=186-188}}

Forhandlingene begynte 5. april 1944. Nye forhandlinger fant sted tidlig i mai 1944 da sionistlederne innså at SS ikke ville holde det de hadde lovet. SS la da frem to tilbud: En betinget plan om å redde én million i bytte mot lastebiler fra vesten («jøder mot lastebiler», tysk: ''Blut gegen Waren'', engelsk: ''blood for trucks'') og en mer konkret, begrenset plan («SS-Kastner-avtalen»). SS-Kastner-avtalen ble til slutt iverksatt og omfattet 1684 jøder som ble sent med tog til Sveits, det såkalte [[Kastner-toget]].{{sfn|Braham|2004|p=189-190}}

===Ángel Sanz Briz===
[[Ángel Sanz Briz]] var i utgangspunktet handelsattaché ved Spanias ambassade i Budapest, og fikk etterhvert ansvar for hele ambassaden. Han sendte Vrba-Wtzler-rapporten hjem til Spania uten å få noen instrukser i retur. På eget initiativ begynte Briz å skrive ut statsborgerdokumenter begrunnet i en lov beregnet på [[sefardisk]]e jøder, selv om denne loven egentlig var opphevet. Han skjulte jøder i ambassadebygget i Buda. Han leide 11 leiegårder der han plasserte 5000 personer under spansk beskyttelse. Utenriksministeren sendte 24. oktober 1944 instruks om å ta så mange forfulgte jøder som mulig under spansk beskyttelse. Briz ble utnevnt til [[rettskaffen blant nasjonene]] i 1966.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Spain's 'Angel of Budapest' saved Jews from Holocaust|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-47536432|dato=2019-03-18|besøksdato=2019-09-26|språk=en-GB|fornavn=James|etternavn=Badcock|avis=BBC News|side=|sitat=On 24 October, 1944, then foreign minister José Félix de Lequerica sent a telegram to Sanz Briz in Budapest. "On request of the World Jewish Congress please extend protection to largest number persecuted Jews," it said.}}</ref>

===Jøder mot lastebiler===
[[Fil:AJI view 3695.TIF|miniatyr|Joel Brand, en av de sentrale personene i Vaada, ble sendt til Istanbul av SS for å formidle tilbud om å bytte jøder mot lastebiler. Foto fra 1944.]]
«Jøder mot lastebiler»-planen ble lansert av Eichmann i samtale med Joel Brand, en av lederne i Vaada, og la opp til å bytte én million jøder mot {{formatnum:10000}} lastebiler og andre varer fra vesten. Etter godkjenning fra [[Walter Schellenberg]] ble Brand og Andreas Gross (en konvertitt også kjent som Bandi Grosz og Andrea György, han var smugler og dobbelagent) 19. mai sendt med fly til Istanbul. Brand og Gross klarte verken å overbevise jødiske ledere eller de alliertes representanter om planen. Brand og Gross prøvde å ta seg inn i [[Palestinamandatet]] og ble deretter satt i arrest hos britisk etterretning i Kairo. De allierte avslo videre forhandlinger.{{sfn|Braham|2004|p=189-190}}{{Sfn|Breitman|1992|p=177}} Ifølge Breitman kom ideen om å bytte de ungarske jødene mot lastebiler opprinnelig fra den jødiske redningskomiteen i Budapest.{{Sfn|Breitman|1992|p=186}} Himmler var nøye med å holde reisen hemmelig for sine rivaler Veesenmayer og Ribbentrop.{{Sfn|Breitman|1992|p=191}}

Omstendighetene omkring Brand-Gross-reisen til Istanbul har forblitt uklar. Det er uklart i hvilken grad Eichmann, Wisliceny og [[Kurt Becher]] handlet på eget initiativ. Det er uklart om Hitler og Himmler var villige til å avbryte folkemordet på dette tidspunktet og det er uklart om Himmler oppriktig søkte separatfred med vestmaktene i 1944. Ifølge Braham var Brands tilbud bare en avledningsmanøver, og Brands oppdrag var håpløst i utgangspunktet: Eichmann og andre SS-ledere i felten hadde bare mulighet til å komme med små innrømmelser hvis de skulle klare å nå det overordnede målet om å utslette alle jøder. Joel Brand kom senere i livet til at det var en feiltakelse å formidle Eichmanns tilbud, fordi Himmlers egentlige motiv var å skape uro og splid mellom de allierte. Den sionistiske hjelpearbeideren Ze’ev Hadari (senere professor i Israel) i Istanbul mente at Himmler via jødiske organisasjoner ønsket å forhandle om separatfred med vesten (og danne en allianse mot Sovjetunionen). De gjenlevende jødene ville da være et viktig forhandlingskort. Nazistene antok at American Jewish Joint Distribution Committee, som Brand skulle forhandle med, hadde sterk innflytelse i vest. Raul Hilberg kom til omtrent samme konklusjon som Hadari. Historikeren Leni Yahil mente det var motstridende interesser og rivalisering mellom ulike grener av det tyske statsapparatet, og derfor var det ikke en helhetlig strategi på området.{{sfn|Braham|2004|p=189-190}}{{Sfn|Breitman|1992|p=177-179}}

===Weiss-Manfred-transaksjonen===
[[Fil:Weiss Manfred 1901.jpg|thumb|Weiss-Manfréd-komplekset på Csepel fotografert i 1901.]]
Manfréd Weiss' maskinfabrikk (ungarsk: Weiss Manfréd Acél- és Fémművek) på Csepel-øya i utkanten av Budapest var den største i landet og en av de viktigste leverandørene til det ungarske militæret. [[Kurt Becher]] ønsket å ta kontroll over denne på vegne av SS, blant annet for å sikre forsyninger til [[Waffen-SS]]. Offisielt respekterte SS Ungarns suverenitet, og de ville derfor gjennomføre handelen i ordnede former. Becher forhandlet derfor med den jødiske familien som eide fabrikken. Avtalen om overdragelse av 51 % av aksjene til SS ble signert 17. mai 1944. I tillegg til kontant betaling fikk 48 familiemedlemmer forlate Ungarn. De fleste av disse ble fraktet til Lisboa, mens noen få sentrale medlemmer ble holdt tilbake i Wien som gisler.{{sfn|Braham|2004|p=194}}<ref>{{Kilde bok|tittel=Self-financing genocide. The gold train, the Becher case and wealth of Hungarian jews.|etternavn=Vági|fornavn=Zoltán|utgiver=CEU press|år=2001|isbn=9639241539|utgivelsessted=Budapest/New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

===Halutz===
Den sionistiske ungdomsbevegelsen ''Halutz'' arbeidet særlig for slovakiske og polske flyktninger i Ungarn og for å redde flere fra leirer i Polen og Slovakia. Etter Ungarns store tap ved Stalingrad ønsket den ungarske regjeringen å komme seg ut av alliansen med Tyskland og Halutz arbeidet relativt fritt i Ungarn. Etter den tyske okkupasjonen i mars 1944 la de helt om arbeidet, og fokuserte på å redde enkeltpersoner med familie. Under deportasjonene forsommeren 1944 smuglet Halutz flere hundre personer over grensen til Slovakia og Romania. Halutz forsøkte fåfengt å advare lokale jødiske ledere i provinsen om faren. Etter stans i deportasjonen i juli og etter kuppet 15. oktober 1944 utvidet de virksomheten i Budapest der de produserte et stort antall falske «ariske» identitetsdokumenter. De laget også falske beskyttelsespass og til og med medlemskort for SS og Pilkors-bevegelsen. Halutz' ledere holdt til i [[Carl Lutz]]' hus som hadde diplomatisk beskyttelse. Bevegelsen utførte mange dristige operasjoner, og drev humanitært arbeid for barn i Budapest. Det er uklart hvor mange Halutz faktisk reddet.{{sfn|Braham|2004|p=184}} Av de omkring 1500 som kom seg over grensen til Romania i løpet av 1944 gjorde de fleste det på egen hånd.{{sfn|Braham|2004|p=197}}

===Internasjonale protester===
[[Fil:Kasztner train passenger list, page L25.jpg|miniatyr|Passasjerliste for «Kastner-toget» til Sveits, juni 1944. På listen er blant annet [[Ladislaus Löb]] (da 11 år gammel) oppført. Löb ble professor i tysk i Storbritannia og skrev om opplevelsen i ''Dealing with Satan: Rezso Kasztner's Daring Rescue Mission'' (2008).<ref>{{Kilde avis|tittel=New books, film find hidden hero of Holocaust|url=https://www.reuters.com/article/us-holocaust-kasztner-idUSN2249654220080523|avis=Reuters|dato=2008-05-23|besøksdato=2019-09-06|språk=en|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The second book, German literature professor Ladislaus Lob’s “Dealing with Satan: Rezso Kasztner’s Daring Rescue Mission,” is part reexamination of Kasztner and part memoir.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sussex.ac.uk/news/media-centre/press-releases/media/media665.html|tittel=Belsen survivors book tells story of Jewish Schindler|besøksdato=2019-09-06|forfattere=|dato=|verk=www.sussex.ac.uk|forlag=|sitat=Professor Löb, an emeritus Professor of German, was 11 when the Nazis invaded his native Hungary in 1944 and began rounding up Jews and deporting them to the concentration camps. Seven months after his birthday he was rescued from the notorious Bergen-Belsen concentration camp and taken to Switzerland.}}</ref>]]

Det tyske regimets massedrap på jødene var kjent av britisk etterretning i 1941, og ble alminnelig kjent internasjonalt i løpet av 1942. I 1944 ble [[Vrba-Wetzlerrapporten]] (Auschwitzprotokollen) kjent både internasjonalt, og blant mange ungarske politikere. Dette vitnesbyrdet beskrev utryddelsesleiren [[Auschwitz-Birkenau]]. Rapporten ble laget av [[Rudolf Vrba]] og Wetzler, som hadde rømt fra Auschwitz 10. april 1944. Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, fikk rapporten, overbragte den til jødiske organisasjoner, og USAs utenriksdepartement.<ref>Rafshoon, E. (2002). Harry Bingham: Beyond the call of duty. ''Foreign Service Journal,'' 79(6), 16-25.</ref><ref>Cole, T. (2014). The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. ''Slavonic and East European Review''  Vol. 92, No. 2, pp. 375-377</ref> En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.<ref name="Wetzler, A. 2007"/> Rapporten sirkulerte trolig midt i mai 1944 i Ungarn. Horthys svigerdatter, Ilona Edelsheim Gyulai, fikk ifølge henne selv en kopi 3. juli.<ref name="GyulaiObituary" />

En av de viktigste opplysningene fra Vrba-Wetzler-rapporten var at Auschwitz ble klargjort for mottak og utryddelse av jødiske ungarere.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 69</ref> Rapporten anslo at drapsanlegget i Auschwitz hadde en kapasitet på 6000 personer daglig.<ref name="GyulaiObituary" /> Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske [[legasjon]]er, og diplomater fra nøytrale land kunne kommunisere fritt med omverdenen.<ref name="Levy" /> Deportasjonene førte til omfattende internasjonale protester, og Miklós Horthy ble utsatt for påtrykk for å gripe inn.<ref name="HolokausztMo">[http://www.holokausztmagyarorszagon.hu/index.php?section=1&type=content&chapter=4_3_2 A holokauszt Magyarországon: A deportálások leállítása] {{Wayback|url=http://www.holokausztmagyarorszagon.hu/index.php?section=1&type=content&chapter=4_3_2 |date=20060709130224 }} (lest 11. september 2006)</ref> Uten velvillig samarbeid fra ungarsk side hadde SS liten mulighet til å gjennomføre deportasjonene.<ref name="Wetzler, A. 2007"/>

===Mulig bombing av jernbaner og Auschwitz===
{{se også|Kjennskap til Holocaust i samtiden}}
Tidlig i 1944 hadde de allierte fått fullt herredømme i luften, og bombet tyske mål rutinemessig. De allierte vurderte også bombing av mål i det vestlige Polen. Amerikanske fly stasjonert i Italia fløy våren og sommeren 1944 rekognoseringstokt over Auschwitz, og industrianleggene der ble bombet fra august 1944. Forsommeren 1944 gikk det daglig omkring 4 tog gjennom Slovakia, blant annet via jernbaneknutepunktet i [[Košice]] (ungarsk: ''Kassa''), til Auschwitz. Det ble lagt press på de allierte om å bombe utryddelsesanlegget i Auschwitz og jernbanelinjer i Slovakia, blant annet i slutten av august 1944 appellerte ungarske jøder om snarest mulig alliert bombing. Bombing til støtte for det slovakiske opprøret høsten 1944 viser at slike tokt var innenfor rekkevidde for allierte bombefly. Det har i ettertid vært en omfattende diskusjon om Auschwitz og jernbanelinjen til leiren kunne ha vært bombet av de allierte for å stanse massemordet og deportasjonene. Britiske og amerikanske myndigheter unnlot å forsøke å bombe utryddelsesleiren hovedsakelig fordi de ikke ville avlede ressurser fra krigen mot Tyskland. De allierte prioriterte bombing av jernbaner av militærstrategisk betydning. Forespørsel om bombing ble også avslått fordi de allierte mente  bombing bare ville gi kortvarig forsinkelse i deportasjonene. Tanken var at jødene skulle reddes ved alliert seier. Redning av de ungarske jødene ved forhandling med Hitlers regime var også problematisk fordi det kunne komme i strid med de alliertes overordnede mål om fullstendig seier over Tyskland, og ubetinget kapitulasjon.<ref name="Levy" /><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 81</ref><ref>Westermann, E. B. (2001). [https://doi.org/10.1093/hgs/15.1.70 The Royal Air Force and the Bombing of Auschwitz: First Deliberations, January 1941]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 15(1), 70-85.</ref><ref>Mahoney, K. A. (2011). An American operational response to a request to bomb rail lines to Auschwitz. ''Holocaust and Genocide Studies'', 25(3), 438-446.</ref><ref>Laczó, F. (2015). The foundational dilemmas of Jenő Lévai: on the birth of Hungarian Holocaust historiography in the 1940s. ''Holocaust Studies,'' 21(1-2), 93-119</ref>

===Raoul Wallenberg===

[[Raoul Wallenberg]] kom til Budapest 9. juli 1944, dagen etter at deportasjonene stanset. Jødene i Budapest var da de siste i landet.{{sfn|Braham|2002|p=2}} Wallenberg fikk førstehånds kjennskap til nazistenes jødeforfølgelse under opphold i [[Haifa]] der han møtte unge jøder som hadde flyktet fra Tyskland. Han ble også kjent med jødiske flyktninger i Sverige.<ref name="Harvnb|Bierman|1981"/> Wallenbergs redningsarbeid foregikk særlig etter at Pilkors-partiet grep makten 15. oktober og under den sovjetiske beleiringen av byen i desember 1944 og januar 1945. Med diplomatisk kløkt og stort personlig mot reddet Wallenberg 7000-9000 mennesker (tallene ble under [[den kalde krigen]] blåst opp i propagandaen mot Sovjetunionen).{{sfn|Braham|2004|p=183}} Wallenberg ble rekruttert av det amerikanske War Refugee Board i juni 1944 og det svenske utenriksdepartementet sendte Wallenberg som diplomat til legasjonen i Budapest.  Sammen med blant andre Koloman Lauer og [[Per Anger]] delte Wallenberg ut såkalte ''Schutzpass'' («beskyttelsespass») til jøder i Budapest. På [[pass]]ene sto det ''Svédország'' (Sverige på [[ungarsk]]) og i midten var det [[tre kronor]]. Passet identifiserte personen som svensk borger som ventet på repatriering, og dermed var unntatt deportering. Alle jøder som fikk de «svenske» passene kunne ta bort sine jødestjerner fra jakkene. Ungarske myndigheter aksepterte omkring 9000 av disse passene som legitime. Den svenske regjeringen nektet å anerkjenne pilkorsregjeringen og dette begrenset mulighetene for å beskytte de som hadde svenske beskyttelsespass. Pilkorsregjeringen trakk ikke offentlig tilbake sine tidligere offisielle godkjenninger.

Turneren [[Ágnes Keleti]] og deler av hennes familie var blant de som ble reddet av Wallenbergs virke.

===Rudolf Kastner===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-680-8285A-08, Budapest, Festnahme von Juden.jpg|miniatyr|Internering av jødiske kvinner i Wesselényi-gaten, Budapest, 20.−22. oktober 1944. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-680-8285A-08 / Faupel / CC-BY-SA 3.0}}]]

[[Rudolf Kastner]] forhandlet med tyske myndigheter via SS-offiseren [[Kurt Becher]]. Eichmann informerte 14. juni 1944 Kastner om at han var villig til å holde igjen {{formatnum:30000}} ungarske jøder i Østerrike som bevis for sin godvilje, i forbindelse med tilbudet om «jøder mot lastebiler». Som motytelse krevde Eichmann 5 millioner [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]] utbetalt straks. Eichmann la frem dette tilbudet etter instruks fra Kaltenbrunner, og bestemte da at Kastner skulle få transporter fra det sørøstlige Ungarn. Opprinnelig hadde Kastner håpet å få stanset noen av deportasjonene fra det nordlige Ungarn, men disse var allerede fullført. Omkring {{formatnum:20000}} jøder ble 25.–28. juni sendt til Strasshof an der Nordbahn rett utenfor [[Wien]], de fikk der relativt god behandling og de fleste overlevde krigen. I Østerrike var det reell knapphet på arbeidskraft, blant annet i krigsindustrien.{{sfn|Braham|2004|p=192-193}}{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Kastner fikk forhandlet evakuering av et tog med jøder fra Budapest til Sveits (opprinnelig mål var Portugal, et annet nøytralt land{{Sfn|Breitman|1992|p=193}}). Forhandlingene begynte i slutten av april 1944 og omfattet i utgangspunktet 600 personer med innreisetillatelse til Palestina. Toget forlot Budapest 30. juni og ble omdirigert til [[Bergen-Belsen]] der 1684 passasjerer ble internert og sendt videre til Sveits i august og desember. Omdirigeringen til Bergen-Belsen var trolig et ledd i Eichmanns plan om å bruke de 1684 som gisler.<ref name="Braham2004" />{{sfn|Braham|2004|p=190}} Himmler hadde innrettet Bergen-Belsen for internering av franske, ungarske og rumenske jøder med innflytelsesrike slektninger i USA.{{Sfn|Breitman|1992|p=183}}

===Budapest===
I Budapest var det langt bedre grunnlag for å overleve og bli reddet enn i provinsene. Dette skyldes særlig at i provinsene gikk interneringen og deportasjonen raskt. Det var i tillegg utbredt antisemittisme og mange småbyer var relativt isolert - dette gjaldt særlig Karpato-Ruthenia og Transilvania der massedeportasjonene begynte. I juli 1944 var det jøder stort sett bare i Budapest, og disse ble stuet sammen i trange gettoer i sentrum av byen. Blant annet hadde et område på i overkant av 0,1&nbsp;km² 70&nbsp;000 beboere. Redningsarbeidet tiltok etter kuppet i 15. oktober 1944. Sovjetiske styrker hadde da inntatt Transilvania og var i ferd med å krysse Ungarns grenser av 1937.<ref name="Braham2004" />