Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

== Etterspill ==
Det bor {{formatnum:3000}}-{{formatnum:4000}} jøder i Litauen hovedsakelig i Vilnius.<ref name=":42" /><ref name="NPR" /> Bare 1700 jøder (mindre enn 1 %) overlevde krigen i Litauen, rundt 7000 litauiske jøder overlevde utenfor Litauen. Befolkningen i Vilnius ble minst halvert i løpet krigen fordi de ble drept eller tvangsforflyttet. I overkant av 400.000 mennesker ble drept i Litauen under krigen: halvparten jøder drept i holocaust, rundt 170.000 sovjetiske krigsfanger og 10.000 sivile etniske litauere.{{Sfn|Voren|2011|s=2}}

Holocaust i Litauen har generelt vært lite omtalt og utforsket. Storverket ''The Baltic States - years of Dependence'' utgitt i 1980 nevnte spredte massakrer og erkjente at litauere hadde medvirket uten å utdype nærmere. Boken ''Lithuania 700 years'' utgitt i av Manyland Books (New York, 1969) brukte «jøde» en gang. Andre verk som har beskrevet omfanget av holocaust i Litauen har hatt problemer med å forklare det som skjedde.{{Sfn|Voren|2011|s=3}}

Stahlecker ble drept av sovjetiske partisaner i 1942.<ref>Matthäus, J. (2007). Controlled escalation: Himmler's men in the summer of 1941 and the Holocaust in the occupied Soviet Territories. ''Holocaust and genocide studies,'' 21(2), 218-242.</ref>

===Under sovjetisk styre===
I den sovjetkontrollerte etterkrigstiden ble andre verdenskrig vinklet som en historie om fascister og motstandskjempere, og holocaust passet ikke inn i denne store fortellingen.<ref name="Smithsonian" /> Andre verdenskrig ble i Sovjetunionen minnet som den store patriotiske krig og seieren over nazistene ble viktigere enn å minnes ofrene. I Sovjetunionen ble minnet om holocaust i stor grad undertrykt. De konkrete hendelsene ble ikke benektet, men sovjetiske myndigheter forsøkte å skjule jødenes lidelse for ikke å skape sympati med den nye staten [[Israel]]. Enkelte sovjetiske forfattere antydet at sionistene samarbeidet med nazistene.<ref name="Rohdewald">{{Kilde artikkel|tittel=Post-Soviet Remembrance of the Holocaust and National Memories of the Second World War in Russia, Ukraine and Lithuania|publikasjon=Forum for Modern Language Studies|doi=10.1093/fmls/cqn007|url=https://doi.org/10.1093/fmls/cqn007|dato=2008-04-01|fornavn=S.|etternavn=Rohdewald|serie=2|bind=44|sider=173–184|issn=0015-8518|besøksdato=2020-11-13}}</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 99</ref>

Etter at Sovjetunionen gjenerobret Vilnius i 1944, ble ruinene av den store synagogen i byen jevnet med jorden. Fra 2016 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser som avdekket rester av synagogen under en barnehage. Før andre verdenskrig bodde det {{formatnum:70000}} jøder i Vilnius, i 1959 {{formatnum:17000}} (sovjetisk folketelling) og i 2018 omkring 3000.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Judith  | utgivelsesår = 1978 | tittel = Historien om et image: antisemitisme og antizionisme i karikaturer | isbn = 8756804601 | utgivelsessted = København | forlag = Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060708008 | side = }}</ref><ref name="NPR">{{Kilde avis|tittel=Excavation Of Lithuania's Great Synagogue Highlights A 'Painful Page' From History|avis=NPR.org|url=https://www.npr.org/2018/10/16/657482569/excavation-of-lithuanias-great-synagogue-highlights-a-painful-page-from-history|besøksdato=2018-11-05|etternavn=|fornavn=|dato=18. oktober 2018|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Etter andre verdenskrig drev sovjetiske myndigheter en antisemittisk politikk. Blant annet ble gamle jødiske gravsteiner brukt synlig som bygningsmateriale, og et idrettsanlegg ble reist på en jødisk gravplass.<ref name=":42">{{Kilde avis|tittel=Where the Genocide Museum Is (Mostly) Mum on the Fate of Jews|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/03/30/world/europe/lithuania-genocide-museum-jews.html|besøksdato=2018-11-07|etternavn=Nordland|fornavn=Rod|dato=30. mars 2018|side=|språk=en|sitat=And in the city, there is a huge Museum of Genocide Victims. That, however, is where the glowing picture suddenly becomes murky. Until recent years, the museum, in what was once the headquarters for the Nazi S.S. and later the K.G.B., the Soviet secret police and intelligence apparatus, did not even mention the Holocaust, in which the German Nazis used Lithuanian partisans and police to round up and kill the country’s Jews. Dovid Katz, a Jewish scholar of Yiddish and a historian with Lithuanian ancestry, called the museum “a 21st-century version of Holocaust denial.” Mr. Katz, an American who lives in Vilnius, edits the Defending History website, devoted to challenging what he sees as Lithuania’s revisionist approach to the Holocaust.}}</ref>

Noen jødiske barn overlevde holocaust i Litauen ved at de i flere år ble holdt skjult i en kjeller i et nonnekloster.<ref>{{Kilde www|url=https://triblive.com/local/allegheny/14243805-74/pittsburgh-massacre-again-shakes-holocaust-survivors|tittel=Pittsburgh massacre again shakes Holocaust survivors|besøksdato=2018-11-08|fornavn=Paul|etternavn=Guggenheimer|språk=en-US|verk=TribLIVE.com}}</ref> Overlevende jødiske litauere ble diskriminert under sovjetisk styre, og mange benyttet muligheten til å utvandre (til Israel eller USA) etter frigjøringen i 1991. En del utvandret like etter krigen.<ref name="NPR" /><ref>{{Kilde avis|tittel=I’ve Known Hate, Like the Pittsburgh Murderer. I Had It for Germans After Surviving the Holocaust|avis=Fortune|url=http://fortune.com/2018/11/01/pittsburgh-synagogue-shooting-holocaust/|besøksdato=2018-11-05|etternavn=Gotz|fornavn=Elly|dato=1. november 2018|side=|språk=en|sitat=}}</ref> [[Sidney Shachnow]] (født Schaja Shachnowski) var ni år gammel da han unnslapp gettoen i Kaunas like før barna der ble likvidert. Han ble skjult av en katolsk familie til krigen var over, og gikk til fots fra Litauen til det amerikansk-okkuperte Tyskland. Shachnow ble senere general i USAs hær. I sin militære karriere drev han blant annet etterretningsarbeid i Øst-Europa, og han ledet [[U.S. Army, Berlin|de amerikanske okkupasjonsstyrkene i Berlin]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Sidney Shachnow, 83, Is Dead; Holocaust Escapee and U.S. General|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/10/12/obituaries/sidney-shachnow-dead.html|besøksdato=2018-11-05|etternavn=|fornavn=|dato=12. oktober 2018|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Omkring 500 litauere har blitt anerkjent av Yad Vashem som «rettskafne blant nasjonene» for deres uselviske og risikable bidrag til å redde jøder.<ref name="Arad2005" />

===Alliert rettsoppgjør===
[[Fil:Otto-Ohlendorf-Heinz-Jost.jpg|mini|[[SS]] [[Brigadeführer]] Heinz Jost tok over som leder for Einsatzgruppe A etter at [[Franz Walter Stahlecker]] ble drept av sovjetisk partisaner i 1942. De fleste jødene i Litauen ble drept i Stahleckers tid som leder. Jost ble dømt til livstid i fengsel i 1948, straffen ble så redusert til 10 år og han slapp ut i 1951. Her til høyre for [[gruppenführer]] [[Otto Ohlendorf]] under [[Einsatzgruppenprosessen]].]]
[[Martin Sandberger]] (1911–2010) reiste sammen med Franz Walter Stahlecker inn i Litauen like etter invasjonen og ledet i det baltiske området en av drapskommandoene under Einsatzgruppe A. Etter krigen meldte han seg frivillig for allierte styrker etter kort tid i dekning. Ved [[Einsatzgruppenprosessen]] ble han dømt til døden for massemord og skulle henges. Ifølge dommen medvirket Sandberger villig og entusiastisk i det nazistiske regimet. Ifølge aktor [[Benjamin Ferencz]] var Sandberger en aktiv, ivrig og målrettet bidragsyter til massedrapene. Straffen ble i 1951 omgjort til livstid og han slapp ut i 1958. Sandberger var en glitrende jurist og tok doktorgraden i 1935.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Quiet Death of a Nazi: Martin Sandberger's Last, and Only, Interview|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/germany/the-quiet-death-of-a-nazi-martin-sandberger-s-last-and-only-interview-a-687922.html|besøksdato=2018-11-24|etternavn=Mayr|fornavn=Walter|dato=2010-04-15}}</ref><ref>Messenger, D. A., & Paehler, K. (Eds.). (2015). ''A Nazi Past: Recasting German Identity in Postwar Europe''. University Press of Kentucky.</ref>

===Rettsoppgjør ved vesttyske domstoler===

Den første store rettssaken som ble ført i [[Vest-Tyskland]] om overgrep i Litauen under krigen, var [[Ulm]]-Einsatzgruppe-prosessen (''Ulmer Einsatzkommando-Prozeß'') i 1958. Denne saken vakte stor oppsikt i Vest-Tyskland. Ti [[gestapo]]-menn fra [[Tilsit]]-kommandoen ble tiltalt for drap på over {{formatnum:5000}} jøder i Litauen. Noen av dem var SS-medlemmer. Saken begynte fordi en overlevende tilfeldig oppdaget [[Bernhard Fischer-Schweder]] som hadde vært politisjef i Memel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/landmark-trial-pushed-germany-to-tackle-nazi-past/a-3349537|tittel=Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past {{!}} DW {{!}} 20.05.2008|besøksdato=2018-10-14|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> Fischer-Schweder og de ni var i 1941 involvert i drap på flere tusen uskyldige sivile. Fischer-Schweder ble dømt til ti års fengsel. Aktor Erwin Schüle oppdaget at ingen tidligere hadde blitt straffeforfulgt for holocaust i Litauen, og han satte seg som mål at saken mot de ti skulle settes i sammenheng med drapene på {{formatnum:200000}} litauiske jøder.<ref name=":12" /><ref name="Tobin" /><ref name="Bazyler" />

Einsatzgruppesakene i Ulm omfattet var en de største og mest omtalte ført for [[Vest-Tyskland|vesttysk]] domstol. ''Süddeutsche Zeitung''s overskrift var: «Noch sind die Mörder unter uns» («morderne er fortsatt blant oss»). Saken viste at nazistenes forbrytelser i Øst-Europa ikke var skikkelig etterforsket. Etter dommen mot Fischer-Schweder og de ni andre, ble [[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]] (Sentralkontoret for etterforskning av nazistenes forbrytelser) (Zentrale Stelle) opprettet høsten 1958, med Schüle som Sentralkontorets første leder. [[Forbundskansler]] [[Konrad Adenauer]] sørget for å opprette Zentrale Stelle i Ludwigsburg.<ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=The last Nazi hunters|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/2017/aug/31/the-last-nazi-hunters|besøksdato=2018-10-14|etternavn=Kinstler|fornavn=Linda|dato=2017-08-31|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref name="Tobin">Tobin, P. (2011). [https://doi.org/10.1017/S0008938911000690 No Time for “Old Fighters”: Postwar West Germany and the Origins of the 1958 Ulm Einsatzkommando Trial]. ''Central European History'', 44(4), 684-710.</ref><ref name="Bazyler">Bazyler, M. (2017). ''Holocaust, Genocide, and the Law: A Quest for Justice in a Post-Holocaust World''. Oxford University Press.</ref> I august 1958 ble de ti tiltalte dømt for medvirkning til mord.<ref>Kulish, N., & Mekhennet, S. (2014). ''The Eternal Nazi: From Mauthausen to Cairo, the Relentless Pursuit of SS Doctor Aribert Heim.'' Vintage.</ref> Blant de andre dømte var Böhme (tiltalt for over 5000 mord) og den eneste litaueren, [[Pranas Lukys]].<ref name=":0" />
[[Fil:Karl Jäger.jpg|thumb|SS-Standartenführer Karl Jäger ledet Einsatzkommando 3 med ansvar for størstedelen av drapene i Litauen, og skrev en utførlig rapport om ugjerningene. Han hengte seg i vesttysk varetektsfengsel i 1959 før rettssaken.<ref>Wildt, M. (2009). ''An uncompromising generation: the Nazi leadership of the Reich Security Main Office.'' George L. Mosse Series.</ref><ref>https://www.yadvashem.org/untoldstories/hyperlinks/karl_jaeger.html</ref>]]

==== Bernhard Fischer-Schweder ====
Et sentralt spørsmål i etterforskningen var om Fischer-Schweder handlet på eget initiativ eller om han skjøt jøder på ordre fra høyere hold. Hadde han bare fulgt ordre var han bare medskyldig i mord. Werner Schmidt-Hammer forklarte at Fischer-Schweder hadde opprettet en henrettelsesskvadron som Schmidt-Hammer ble satt til å lede. Fischer-Schweder ga ordre om at en oppdiktet anklage mot jødene skulle leses før de ble henrettet.<ref name="Tobin" /> 

Påtalemakten samlet bevis for at minst 22 massehenrettelser hadde blitt gjennomført i Litauen nær Memel (mindre enn 25 kilometer fra grensen) i juni-august 1941. Den enkelte masseskyting hadde opp til 300 ofre i hver, til sammen hadde Einsatzkommando Tilsit drept minst 5000 sivile på denne måten.<ref name="Tobin" /> 

Fischer-Schweder selv hevdet at Hans-Joachim Böhme ved Stapo-kontoret i [[Tilsit]] hadde gitt ordre som han bare måtte følge.<ref name="Tobin" /> Langerbein skriver at Fischer-Schweder ikke behøvde ta ordre fra Böhme som hadde lavere rang og medvirket i aksjonen i Garsden på eget initiativ. Fischer-Schweder insisterte på at hans ordinære politifolk skulle stå for vakthold og utføre henrettelsene. Fischer-Schweder, Böhme og den lokale partilederen var tilskuere til henrettelsene, og Fischer-Schweder skal ha forklart at han måtte bistå fordi Stapo og sikkerhetspolitiet hadde for lite folk. Scenen gjentok seg ved masseskytingen i [[Kretinga]] (Krottingen).<ref>Langerbein, H. (2004). ''Hitler's Death Squads: The Logic of Mass Murder'' (No. 25). Texas A&M University Press.</ref>

==== Pranas Lukys ====
Politisjefen Pranas Lukys' historie er relativt godt kjent. Han ble i Ulm-prosessen dømt for drap på jøder og kommunister ved [[Tauragė]]. Lukys ble tiltalt sammen Böhme som fra sin base i Tilsit hadde satt i gang de første massedrapene. Lukys var litauer og flyktet til tyske side av grensen ved den sovjetisk okkupasjonen, der ble han først internert før tysk statspoliti i Tilsit ble oppmerksom på at Lukys og andre litauere i eksil kunne være nyttige ved den forestående invasjonen. Han fikk fra 1940 tysk opplæring i Tilsit, Lublin og Memel. Han ble sendt over grensen en natt før invasjonen med en styrke på 50 mann for å bistå tyske styrker med sin lokalkunnskap og for å drive undergravende virksomhet mot den røde hær.<ref name="Voren" />{{rp|64}}<ref name="Browning 2004" /> Han ble dømt for sin virksomhet som politisjef i Krottingen ([[Kretinga]]). Etter krigen arbeidet han for den amerikanske okkupasjonsstyrken i Tyskland. Han forsøkte å innvandre til USA i 1952 og ble arrestert av vesttysk politi i 1957.<ref>Langerbein, H. (2004). ''Hitler's Death Squads: The Logic of Mass Murder'' (No. 25). Texas A&M University Press, s. 82.</ref>

===Uavhengig Litauen===
[[File:Prof. Bastiaans krijgt eerste exemplaar van het boek van eindredacteur Robert va, Bestanddeelnr 933-8760.jpg|thumb|Den nederlandske historikeren Robert van Voren (født 1959) har studert holocaust i Litauen og han har påpekt motviljen mot å erkjenne ansvaret for denne delen av landets historie.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Robert van Voren, Undigested Past: The Holocaust in Lithuania|publikasjon=European History Quarterly|doi=10.1177/0265691414537193au|url=https://doi.org/10.1177/0265691414537193au|dato=2014-06-18|fornavn=Valdis O.|etternavn=Lumans|serie=3|bind=44|sider=586–588|issn=0265-6914|besøksdato=2022-02-27}}</ref> Psykiateren Jan Bastiaans til høyre, foto fra 1987.]]
[[Fil:Paneriai Pit.jpg|mini|Fra Ponary utenfor Vilnius der så mange som {{formatnum:100000}} jøder, krigsfanger og andre ble henrettet fra 1941. Bildet viser et sted der oppgravde lik ble brent 1943-1944 for å skjule forbrytelsen (foto fra 2009). Robert van Voren skriver at det var vanskelig å finne frem til stedet og svært få besøkende.{{Sfn|Voren|2011|s=1}}]]
Holocaust har vært et ømtålig tema i Litauen, også ved universitetene, særlig på grunn av det store antallet lokal kollaboratører. Trolig medvirket flere hundre eller tusen frivillige i masseskytingene. Etter frigjøringen har den i litauisk offentlighet vært opptatt av at litauerne var offer for sovjetisk undertrykking. De fleste litauerne betrakter Sovjetunionen som den store overgriperen under andre verdenskrig. Jødene blir ofte betraktet som allierte med den sovjetiske okkupanten. Fra frigjøringen i 1990 til 2009 har bare tre blitt tiltalt og ingen har blitt dømt for medvirkning.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Evaluation of research in Lithuania | isbn = 8212006247 | utgivelsessted = Oslo | forlag = The Research Council of Norway | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072404010 | side = }}</ref><ref name=":4" /> Holocaust er et lite påaktet tema i litauisk offentlighet, og man har motstrebende erkjent litauisk medvirkning til massedrapene.<ref name="Spiegel">{{Kilde avis|tittel=The Dark Continent: Hitler's European Holocaust Helpers|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/europe/the-dark-continent-hitler-s-european-holocaust-helpers-a-625824-2.html|besøksdato=2018-10-19|etternavn=|fornavn=|dato=2009-05-20}}</ref> 

I stedet har man i Litauen fokusert på den sovjetiske undertrykkelsen etter 1944. Det er begrenset med forskning på hvorfor holocaust i Litauen var så brutalt, så raskt og nesten totalt.<ref name="Voren" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Home Truths About Holocaust Turn Popular Lithuanian Writer Into Public Enemy No.1|avis=Haaretz|url=https://www.haaretz.com/world-news/europe/lithuanian-writer-refuses-to-stay-silent-on-country-s-part-in-shoah-1.5786267|besøksdato=2018-10-14|dato=2018-02-04|språk=en}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Prosecution and persecution|avis=The Economist|url=https://www.economist.com/europe/2008/08/21/prosecution-and-persecution|besøksdato=2018-10-14|etternavn=|fornavn=|dato=21. august 2008|side=|språk=en|sitat=}}</ref> I det uavhengige Litauen har det vokst frem en forestilling om at «dobbelt folkemord» der overgrepene under sovjetisk okkupasjon likestilles med holocaust og andre overgrep under nazistene.<ref>{{Kilde avis|tittel=I see why 'double genocide' is a term Lithuanians want. But it appals me {{!}} Jonathan Freedland|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2010/sep/14/double-genocide-lithuania-holocaust-communism|avis=The Guardian|dato=2010-09-14|besøksdato=2020-11-13|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jonathan|etternavn=Freedland|side=|sitat=But, no matter how great an effort of empathy I make, I cannot go along with the "double genocide", especially not now that I've seen how it plays out in practice rather than in theory. For one thing, the equation of Nazi and communist crimes rarely entails an honest account of the former. The plaque at the Ninth Fort, for instance, identifies the killers only as "Nazis and their assistants". It does not spell out that those assistants were Lithuanian volunteers, enthusiastically murdering their fellow Lithuanians.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thehill.com/opinion/civil-rights/480806-politicizing-the-holocaust-is-a-danger-to-us-all|tittel=Politicizing the Holocaust is a danger to us all|besøksdato=2020-11-13|dato=2020-02-02|fornavn=Sandy|etternavn=Tolliver|språk=en|verk=TheHill}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Extraordinary Recent History of Holocaust Studies in Lithuania|publikasjon=Dapim: Studies on the Holocaust|doi=10.1080/23256249.2017.1395530|url=https://doi.org/10.1080/23256249.2017.1395530|dato=2017-09-02|forfattere=|fornavn=Dovid|etternavn=Katz|via=|serie=3|bind=31|hefte=|sider=285–295|issn=2325-6249|besøksdato=2020-11-13|sitat=The current Double Genocide myth, which posits supposed equality in principle of Nazi and Soviet crimes, has come to have its own foundational document, the 2008 Prague Declaration, which boasts the word ‘same’ five times, demanding inter alia that ‘consciousness of the crimes against humanity committed by the Communist regimes throughout the continent must inform all European minds to the same extent as the Nazi regime's crimes did.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Where the Genocide Museum Is (Mostly) Mum on the Fate of Jews (Published 2018)|url=https://www.nytimes.com/2018/03/30/world/europe/lithuania-genocide-museum-jews.html|avis=The New York Times|dato=2018-03-30|besøksdato=2020-11-13|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Rod|etternavn=Nordland|side=|sitat=Mr. Katz, the scholar, is among those who has described the Lithuanian approach to its history as “double genocide” — meaning an effort to equate the Soviet occupations in Eastern Europe with the Holocaust by, for example, having national holidays commemorating both Nazi and Soviet evils on the same day.}}</ref> Ljiljana Radonić skriver at en slik form for «holocaustmisunnelse» overfor jødene er en slags sekundær antisemittisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From “Double Genocide” to “the New Jews”: Holocaust, Genocide and Mass Violence in Post-Communist Memorial Museums|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2018.1522831|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2018.1522831|dato=2018-10-02|forfattere=|fornavn=Ljiljana|etternavn=Radonić|via=|serie=4|bind=20|hefte=|sider=510–529|issn=1462-3528|besøksdato=2020-11-13|sitat=Does “Holocaust envy” spring from the fact that “the Jews” have successfully monopolized the moral high ground and developed some kind of Holocaust industry allowing them to profit from their almost annihilation? This line of reasoning amounts to a form of secondary, post-Holocaust antisemitism....Given how well established the “double genocide” paradigm is in Lithuania and Latvia, it is hardly surprising that the relevant museums in both countries treat Holocaust memory as something that needs to be contained in order not to threaten “our” victim narratives.}}</ref> Myndighetene i landet har medvirket til å bygge opp under forestillingen om at sovjetisk undertrykking og deportasjon av mange titusen litauere til andre deler av Sovjetunionen var et folkemord.<ref>Budryte, D. (2004). ‘We Call It Genocide’: Soviet Deportations and Repression in the Memory of Lithuanians. ''The Genocidal Temptation: Auschwitz, Hiroshima, Rwanda, and Beyond'' redigert av Robert Frey, University Press of America (Dallas, New York, Oxford), s. 79-101.</ref>

==== Rehabilitering av domfelte ====
Den amerikansk historikeren Efraim Zuroff ved [[Simon Wiesenthal-senteret]] har identifisert {{formatnum:20000}} litauere som deltok i folkemordet på jødene i Litauen. Av disse har bare 3 blitt dømt og ingen har sonet straff.<ref name=":42"/>

Etter oppløsningen av Sovjetunionen har litauernes medvirkning til holocaust vært et ikke-tema. Litauiske historikere har erkjent det som skjedde, men har avskrevet de litauiske medløperne som utskudd, kriminelle og fylliker, og lagt ansvar på den nazistiske okkupasjonsmakten.<ref name="Smithsonian" /> I 1991 begynte Litauen å rehabilitere enkelte litauere dømt som krigsforbrytere (blant annet ved medvirkning til massemord på jøder) av sovjetiske domstoler etter andre verdenskrig. Målet var dels å undergrave legitimiteten til det sovjetiske styret i Litauen etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=SOVIET TURMOIL; Lithuania Starts to Wipe Out Convictions for War Crimes|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1991/09/05/world/soviet-turmoil-lithuania-starts-to-wipe-out-convictions-for-war-crimes.html|besøksdato=2018-08-18|etternavn=Kinzer|fornavn=Stephen|dato=5. september 1991|side=|språk=en|sitat=}}</ref> I det uavhengige Litauen ble omkring 1000 litauere dømt av sovjetiske myndigheter som nazikollaboratører raskt rehabilitert, etter internasjonale protester ble beslutningen reversert.<ref name="Rohdewald" /> 

Flere kollaboratører ble med uavhengigheten feiret som anti-sovjetisk helter mens deres medvirkning til holocaust ble ignorert. Da utenlandske jødiske organisasjoner gjorde myndighetene oppmerksomme på mistenkte, vegret myndighetene seg for å gjøre noe, mens de samtidig reagerte raskt overfor personer anklaget for å ha støttet det sovjetiske regimet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 95</ref>

==== Unnlatelser av straffeforfølgelse ====
Etter 1990 oppdaget amerikanske myndigheter flere titalls litauere i USA med bakgrunn som nazistenes kollaboratører. De kunne ikke straffeforfølges etter amerikansk lov; i stedet ble deres amerikanske statsborgerskap inndratt og de måtte reise tilbake til Litauen. Det var kun på grunn av internasjonalt press at litauiske myndigheter åpnet sak mot disse personene, men ingen av dem ble domfelt for sine gjerninger.<ref name="CNN20102">{{Kilde avis|tittel=The Holocaust in Lithuania: One man's crusade to bring justice - CNN.com|avis=CNN|url=http://edition.cnn.com/2010/WORLD/europe/06/03/lithuania.nazi.prosecutions/index.html|besøksdato=2018-08-18|etternavn=CNN|fornavn=By  Paul Frysh,|dato=3. juni 2010|side=|språk=en|sitat=|url-status=yes}}</ref>

[[Aleksandras Lileikis]] ledet ''Saugumas'', det hemmelige litauiske politiet, som var håndlangere for Gestapo blant annet i kontrollen med gettoen i Vilnius. Han bodde mange år i Tyskland og USA, men mistet sitt amerikanske statsborgerskap i 1996 da hans virksomhet under krigen ble kjent. Han døde i 2000 uten å bli stilt for retten; Simon Wiesenthal-senteret hadde da arbeidet i mange år for at Lileikis skulle bli gjenstand for rettergang.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nazi Collaborator Aleksandras Lileikis Dies at 93 in Lithuania|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/archive/local/2000/09/30/nazi-collaborator-aleksandras-lileikis-dies-at-93-in-lithuania/fd7c4294-4b3b-405d-b40a-4a015cd33905/|besøksdato=2018-10-14|etternavn=|fornavn=|dato=2000-09-30|side=|språk=en-US|issn=0190-8286|sitat=Mr. Lileikis always maintained his innocence, saying he did not know what happened to the Jews he turned over to Nazi authorities and asserting that he was a member of the Resistance. But in a 1997 interview with a Vilnius newspaper, he acknowledged at least partial complicity in war crimes. "All of us were collaborators--the whole nation, since it was acting according to Nazi laws," he told the Respublika newspaper. "I needed to clothe myself and eat. I was offered a job, and I accepted it. "I got into a mess, and I got stuck. . . . So probably I made mistakes," he said. "Mistakes, or let's say the 'crimes' which I am accused of."}}</ref>

[[Kazys Škirpa]] (1895–1979), antisemitt og grunnlegger av LAF, har fått gater i Kaunas og Vilnius oppkalt etter seg. Vilnius var før krigen et sentrum form jødisk kultur og utdanning.<ref name=":42"/> Škirpa døde i USA og graven ble flyttet til Litauen i 1990-årene med bifall fra litauiske myndigheter.<ref name=":3" /> [[Juozas Ambrazevičius]]' grav ble også flyttet fra USA til Litauen etter selvstendighet i 1991, han var leder av den midlertidige regjeringen som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lithuania’s shame|avis=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|url=https://www.jpost.com/Opinion/Op-Ed-Contributors/Lithuanias-shame|besøksdato=2018-11-07|etternavn=|fornavn=|dato=15. mai 2012|side=|sitat=}}</ref> Personer som Škirpa og Ambrazevičius regnes som helter fordi de kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=March Commemorates Nazi Collaborators in Lithuania|avis=Haaretz|url=https://www.haaretz.com/jewish/march-commemorates-nazi-collaborators-in-lithuania-1.5405613|besøksdato=2018-11-08|dato=2016-02-17|språk=en}}</ref>

====Jonas Noreika====
[[Fil:Šukioniai, Jono Noreikos paminklas.JPG|thumb|Minnesmerke over den litauiske partisanen [[Jonas Noreika]] i Šukioniai. [[KGB]], den sovjetiske etterretningsorganisasjonen, henrettet Noreika i 1947 for forræderi.<ref name="NYT2018" /> Noreika var ivrig antisemitt og samarbeidet med nazistene om massedrap på jøder.]]
Undergrunnslederen [[Jonas Noreika]], kjent som «general Storm» (litauisk: general ''Vėtra'') under kampen mot sovjetstyrkene, var en antikommunistisk helt i hjembyen Šukioniai. I 2018 avslørte Noreikas barnebarn i USA at han var en fanatisk antisemitt og hadde medvirket i massedrap på jøder i Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/news/ct-met-grandfather-lithuania-holocaust-accomplice-ron-grossman-20190108-story.html|tittel=She thought her grandfather was a Lithuanian hero. Research leads her to ask, was he a patriot or a Nazi?|besøksdato=2020-11-21|forfattere=|dato=14. januar 2019|fornavn=Ron|etternavn=Grossman|verk=chicagotribune.com|forlag=|sitat=}}</ref><ref name="NYT2018">{{Kilde avis|tittel=Nazi Collaborator or National Hero? A Test for Lithuania|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/09/10/world/europe/nazi-general-storm-lithuania.html|besøksdato=2018-11-05|etternavn=|fornavn=|dato=10. september 2018|side=|språk=en|sitat=It was also shocking for Jolanda Tamosiuniene, a teacher and librarian at the J. Noreika Basic School in Sukioniai, where Mr. Noreika was born at the end of the hamlet’s only street in 1910. What shocked her, however, was not Ms. Foti’s discovery that her grandfather was complicit in the Holocaust — that was not really news to locals — but that a member of a patriotic émigré family had gone public and turned a private family matter into a public national shame. “We have all heard things about what Noreika did during the war,” Ms. Tamosiuniene said. “He obviously took the wrong path. But his granddaughter should have kept quiet. Every family has its ugly things, but they don’t talk about them. It is better to stay silent.”}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=My grandfather wasn’t a Nazi-fighting war hero — he was a brutal collaborator|avis=Salon|url=https://www.salon.com/2018/07/14/my-grandfather-didnt-fight-the-nazis-as-family-lore-told-it-he-was-a-brutal-collaborator/|besøksdato=2018-11-08|etternavn=Foti|fornavn=Silvia|dato=2018-07-14|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Under Noreikas ledelse ble {{formatnum:2000}} drept i [[Plungė]], 5500 i Šiauliai og 7000 i Telšiai ifølge barnebarnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lithuanian national hero was ‘enthusiastic’ Jew killer, local Jews say|avis=Jewish News|url=https://jewishnews.timesofisrael.com/lithuanian-national-hero-was-enthusiastic-jew-killer-local-jews-say/|besøksdato=2018-11-05|etternavn=|fornavn=|dato=3. august 2018|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Noreika signerte for eksempel 22. august 1941 ordre om å samle jødene i Šiauliai-området i en getto, flere hundre ble drept med en gang.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Will Lithuania continue to honor Nazi collaborators?|avis=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|url=https://www.jpost.com/Opinion/Will-Lithuania-continue-to-honor-Nazi-collaborators-412701|besøksdato=2018-11-05}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=„Die Mörder werden noch gebraucht“|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-13509989.html| besøksdato=2018-11-05| etternavn=Olschwang| fornavn=Leonid| dato=1984-04-23|bind=17|side=|sitat=Die meisten Litauer in Stutthof aber waren ehemalige Offiziere, darunter der Hauptmann Buragas, dem als Referenten für jüdische Angelegenheiten auch das Getto von Wilna unterstanden hatte, und jener Hauptmann Jonas Noreika, der den Mord an der jüdischen Bevölkerung der Stadt Plunge angeordnet und ausgeführt hatte.}}</ref> På hjemstedet var det ingen hemmelighet at Noreika hadde deltatt i massakrer, men det var misnøye med at denne private familiehistorien ble kjent offentlig og slikt bragt skam over Litauen.<ref name="NYT2018" /> 

I 2015 skrev en gruppe fremstående personer i Litauen et opprop om å fjerne minnesmerker over Noreika. Det statlige senteret for forskning på folkemord og motstand avviste oppropet og uttalte at en slik forakt for litauiske patrioter var organisert av Litauens nabo i øst (det vil si Russland).<ref name="NYT2018" /> Litauens utenriksminister har bedt om at minneplaten over Noreika på fasaden av Litauens vitenskapsakademi fjernes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/lithuania_s_foreign_ministry_calls_for_immediate_removal_of_memorial_plaque_to_noreika/|tittel=Lithuania's Foreign ministry calls for immediate removal of memorial plaque to Noreika|besøksdato=2018-11-07|forfattere=|dato=26. september 2018|språk=en|verk=Baltic Times|forlag=|sitat=}}</ref> 

Amerikaneren Grant Gochin gikk i 2018 til rettssak mot det statlige senteret for studiet av folkemord og motstand for å få fjernet minnesmerket over Noreika. Gochin er etterkommer av jødiske litauere og omkring 100 av hans slektninger ble myrdet i Šiauliai-regionen under Noreikas ledelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.haaretz.com/world-news/europe/.premium-the-woman-who-accuses-her-lithuanian-hero-granddad-of-murder-in-the-shoah-1.6897840|tittel=The woman accusing her Lithuanian ‘hero’ grandfather of mass murder in the Holocaust|besøksdato=2020-11-21|forfattere=|dato=02.02.2019|språk=en|verk=Haaretz.com|forlag=|sitat=But Gochin isn’t optimistic. “I don’t believe that the court will rule for me, as this would be an admission that the government has engaged in Holocaust denial and distortion,” he says. “Noreika is only one of very many Holocaust criminals they have honored, and if the deliberateness of this is openly established, the national narrative will be brought into question.” Still, Gochin promises that if Noreika isn’t denounced as a war criminal, he will petition the European Court of Human Rights.}}</ref> Søksmålet ble avvist av en litauisk domstol som la til grunn at Noreika ikke var involvert i holocaust.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/lithuanian-court-rejects-lawsuit-against-state-honors-for-nazi-collaborator/|tittel=Lithuanian court rejects lawsuit against state honors for Nazi collaborator|besøksdato=2020-11-21|forfattere=|dato=27. mars 2019|fornavn=Cnaan|etternavn=Liphshiz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com|forlag=|sitat=The case is thought to be the first in which civil servants publicly defended in court the actions and good name of an alleged collaborator with the Nazis.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/wwii-lithuania-history-soviet-occupation-confrontation-wartime-past/|tittel=Plaque by plaque, Lithuania confronts its wartime past|besøksdato=2020-11-21|dato=2019-08-12|språk=en-US|verk=POLITICO}}</ref>

Den litauiske politikeren Stanislovas Tomas knuste i 2019 et minnesmerke over Noreika med slegge og overførte hendelsen på [[Facebook]]. Tomas ble dømt til tre måneders fengsel og bot på rundt 2600 amerikanske dollar. Dommen gjaldt hærverk og la til grunn at Tomas hadde såret det litauiske folks følelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/aspiring-lithuanian-politician-smashes-plaque-honoring-nazi-collaborator/|tittel=Aspiring Lithuanian politician smashes plaque honoring Nazi collaborator|besøksdato=2020-11-13|fornavn=Cnaan|etternavn=Liphshiz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/lithuanian-court-rejects-lawsuit-against-state-honors-for-nazi-collaborator/|tittel=Lithuanian court rejects lawsuit against state honors for Nazi collaborator|besøksdato=2020-11-13|fornavn=Cnaan|etternavn=Liphshiz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/smashed_memorial_plaque_to_noreika_to_be_restored_in_vilnius/|tittel=Smashed memorial plaque to Noreika to be restored in Vilnius|besøksdato=2020-11-13|verk=www.baltictimes.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/diaspora/lithuanian-lawyer-smashes-plaque-honoring-nazi-collaborator-586127|tittel=Lithuanian lawyer smashes plaque honoring Nazi collaborator|besøksdato=2020-11-13|forfattere=|dato=8. april 2019|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|forlag=|sitat=}}</ref><ref>https://www.haaretz.com/world-news/europe/.premium-lithuanian-who-destroyed-plaque-for-nazi-war-criminal-forced-to-flee-country-1.9069439</ref><ref>https://www.youtube.com/watch?v=mXIZLSnM634</ref> En ny og forbedret minneplate ble satt opp høsten 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://blogs.timesofisrael.com/my-grandfather-wrote-the-mein-kampf-of-lithuania-heres-what-it-says/|tittel=My grandfather wrote the ‘Mein Kampf’ of Lithuania: Here’s what it says|besøksdato=2020-11-13|språk=en-US|verk=blogs.timesofisrael.com}}</ref>

Miguel Puertas, en spansk historielærer ved [[Vytautas Magnus-universitetet]] i Kaunas, ble i 2020 utvist fra Litauen etter å ha kritisert at Noreika blir minnet som en helt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/lithuania-to-deport-activist-against-glorification-of-alleged-holocaust-culprits/|tittel=Lithuania to deport activist against glorification of alleged Holocaust culprits|besøksdato=2020-11-13|fornavn=Cnaan|etternavn=Liphshiz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/lithuania_sends__undesirable__spaniard_out_of_country/|tittel=Lithuania sends "undesirable" Spaniard out of country|besøksdato=2020-11-13|verk=www.baltictimes.com}}</ref>

==== Folkemordsmuseet ====
Folkemordsmuseet i Vilnius (litauisk: ''Genocido aukų muziejus'', senere endret navn til Museet for okkupasjon og frihetskamp) forteller historien om ofrene for den sovjetiske okkupasjonen, ikke om ofrene for holocaust.<ref name="CNN20102"/> Folkemordsmuseet holder til i en stor bygning som tidligere ble brukt av KGB, og før det igjen av SS. Betegnelsen «folkemord» har i Litauen blitt brukt om den sovjetiske undertrykkelsen av landet. Anslagsvis {{formatnum:20000}} litauere ble drept i Stalins utrenskinger, og et par hundre tusen ble deportert. I 2011, etter internasjonal kritikk, innredet museet et lite rom i kjelleren tilegnet folkemordet på jødiske litauere. Den amerikanske forskeren [[Dovid Katz]] har karakterisert museet som en ny variant av [[holocaustbenektelse]].<ref name=":42"/>

==== Litauisk bokutgivelse ====
I 2015 publiserte den litauiske journalisten [[Rūta Vanagaitė]] boken ''Us: Travels With the Enemy'', en grundig studie av hvordan lokale litauere medvirket til holocaust.<ref name="Smithsonian">{{Kilde avis|tittel=The Words of a Young Jewish Poet Provoke Soul-Searching in Lithuania|avis=Smithsonian|url=https://www.smithsonianmag.com/history/young-jewish-poet-words-provokes-soul-searching-lithuania-holocaust-180970540/|besøksdato=2018-11-05|etternavn=Shaer|fornavn=Joakim Eskildsen,Matthew|dato=november 2018|side=|språk=en|sitat=The killing of Jews had never fit comfortably with the Soviet narrative of the war, which framed it in Manichaean terms—fascists on one side, resisters on the other. Nor did it mesh with the post-Soviet Lithuanian narrative that resolutely turned its gaze from local complicity in the murder of the country’s Jews. (…) Even after independence, local historians acknowledged the atrocities but placed the blame mainly on the Nazi occupiers. Lithuanian collaborators were written off as drunks and criminals. This was something I heard often. The killers may have been our countrymen, but they were nothing like us.}}</ref> Dette var den første boken om temaet skrevet for et bredt publikum. Vangaites egen bestefar var offentlig tjenestemann og han laget en liste over elleve «uønskede» – de var jøder og de ble henrettet. Forfatterens onkel var politisjef under nazistenes styre. Vangaite forteller blant annet historien om yrkesskoleelever på utkikk etter sommerjobb, som fikk jobb i en dødsskvadron og som fortsatte på skolen etter sommerferien. Boken ble en bestselger, og hun arbeidet med en oppfølger. Da Vanagaite senere antydet at Adolfas Ramanauskas, en litauisk nasjonalhelt, hadde vært agent for den sovjetiske etterretningsorganisasjonen [[KGB]], ble hun skjelt ut som «Putins jødiske hore», og forlaget avsluttet samarbeidet og makulerte boken. Per desember 2017 var hun under etterforskning og risikerte å bli bøtelagt.<ref>{{Kilde avis|tittel=How a Single Remark Stole a Lithuanian Writer’s Livelihood|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/news/our-columnists/how-a-single-remark-stole-a-lithuanian-writers-livelihood|besøksdato=2018-11-05|etternavn=|fornavn=|dato=2017-12-15|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Home Truths About Holocaust Turn Popular Lithuanian Writer Into Public Enemy No.1|avis=Haaretz|url=https://www.haaretz.com/world-news/europe/lithuanian-writer-refuses-to-stay-silent-on-country-s-part-in-shoah-1.5786267|besøksdato=2018-11-08|dato=2018-02-04|språk=en}}</ref>

==== Myndighetene ====
Litauiske politikere ønsket i 2018 å gjøre det straffbart å «forvrenge» fakta om landets historie.<ref>{{Kilde avis|tittel=In new Holocaust controversy, Lithuanian law would ban books critical of country|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/lithuanian-bill-would-ban-books-critical-of-the-country/|besøksdato=2018-11-07|etternavn=|fornavn=|dato=3. april 2018|side=|språk=en-US|sitat=The bill, which Economy Minister Virginijus Sinkevičius submitted Monday, is widely seen as a response to the controversy in Lithuania around the publication of a 2016 book about the Holocaust titled “Our People.” Viewed by some nationalists as an insult against the Lithuanian nation, it is also credited with breaking some taboos in Lithuanian society about collaboration during World War II.}}</ref> Polen og Ukraina har i 2018 vedtatt lignende lover.<ref>{{Kilde avis|tittel=Poland’s new law on death camps is divisive. That’s the point|avis=The Economist|url=https://www.economist.com/europe/2018/02/10/polands-new-law-on-death-camps-is-divisive-thats-the-point|besøksdato=2018-11-07|etternavn=|fornavn=|dato=10. februar 2018|side=|språk=en|sitat=}}</ref> I 2020 arbeidet politikerne i Litauens parlament med et lovforslag som skulle erklære at verken Litauen eller landets ledere medvirket til holocaust.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/quick-reads/lithuanias-ruling-party-drafting-bill-exonerating-nation-from-holocaust-crimes|tittel=Lithuania's ruling party drafting bill exonerating nation from Holocaust crimes|besøksdato=2020-11-13|forfattere=|dato=3. januar 2020|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency|forlag=|sitat=The bill will be titled “The Lithuanian state, which was occupied in 1940-1990, did not participate in the Holocaust,” according to Gumuliauskas. He is a member of Prime Minister Saulius Skvernelis’ Lithuanian Farmers and Greens Union party.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/following-polands-lead-lithuania-proposes-controversial-holocaust-law/|tittel=Following Poland’s lead, Lithuania proposes controversial Holocaust law|besøksdato=2020-11-13|forfattere=|dato=15. januar 2020|fornavn=Cnaan|etternavn=Liphshiz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com|forlag=|sitat=“The Lithuanian state did not participate in the Holocaust because it was occupied, just as the Lithuanian nation could not participate in the Holocaust because it was enslaved,” said the lawmaker, Arunas Gumuliauskas.}}</ref>

[[Fil:Plaque by Killing Field - Outside Ninth Fort - Nazi Genocide Site - Kaunas - Lithuania (27641239130) (2).jpg|mini|Minnesmerke over de omkring 50 000 som ble myrdet i Kaunas' fort nummer 9.]]

Myndighetenes og offentlighetens behandling av holocaust har bakgrunn i en nasjonalistisk stemning etter uavhengighet i 1990. Det har vært et behov for å distansere seg fra ubekvemme sider ved landets nære historie.<ref>Hoxha, A. (2015). Holocaust revisionism and obfuscation: The notion of'double-genocide'and the Lithuanian government's instrumentalisation of Timothy Snyder's' Bloodlands'. ''Teaching History'', 49(4), 36.</ref>

Det er få i Litauen som benekter holocaust og lokal medvirkning. Det undervises om ugjerningene i grunnskolen og ledende politikere fordømmer det som skjedde. [[Benjamin Netanyahu]], Israels statsminister, besøkte Vilnius i 2018 og anerkjente der regjeringens arbeid for å minnes ofrene og for å bekjempe antisemittisme.<ref name="NYT2018" />

===== Sannhetskommisjonen =====
I 1998 opprettet Litauens president, [[Valdas Adamkus]], en kommisjon for klarlegge den historiske sannheten om okkupasjonen av Litauen fra 1940 til 1990 (litauisk: ''Tarptautinė komisija nacių ir sovietinio okupacinių režimų nusikaltimams Lietuvoje įvertinti''). Kommisjonen besto av flere ledende forskere internasjonalt, inkludert [[Yitzhak Arad]].<ref name=":4" /> 

I 2008 kom det frem at den litauiske påtalemyndigheten ville gjennomføre avhør av Yitzhak Arad og Fania Brantsovsky (begge over 80 år gamle og holocaust-overlevende) om overgrep de angivelig skulle ha begått da de var partisaner under krigen. ''[[The Economist]]'' beskrev dette som i beste fall påfallende, og i verste fall et utslag av historieomskrivning og forsøk på å gi nazistenes jødiske ofre skylden for at ikke-jødiske litauere ble massakrert av sovjetiske styrker etter 1944.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/news/articles/18829/|tittel=Israeli Holocaust historian a war crimes suspect|besøksdato=2018-10-17|forfattere=|dato=19. september 2007|språk=en|verk=www.baltictimes.com|forlag=|sitat=}}</ref> 

Arad hadde 16 år gammel rømt fra en ghetto og deltok sammen med andre partisaner i 1944 angrep på landsbyen Girdenai der innbyggerne var væpnet av okkupasjonsmakten. Arad uttalte at den eneste måten å overleve på var å slutte seg til den Sovjet-kontrollerte motstandsbevegelsen. Arad mener at etterforskningen er gjengjeldelse for sakkyndig vitnemål i sak i USA mot litauer mistenkt for samarbeid med nazistene. Den britiske historikeren [[Martin Gilbert]] kalte etterforskningen sjokkerende og pervers, og trakk seg fra kommisjonen sammen med Arad.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reopening Lithuania's old wounds|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/crossing_continents/7508375.stm|dato=2008-07-21|besøksdato=2019-04-27|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref> 

Påtalemakten innledet også etterforskning av den tidligere partisanen [[Rachel Margolis]] på bakgrunn av hennes memoarer publisert i 2005.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Baltic Ghosts|publikasjon=Foreign Policy|url=https://www.jstor.org/stable/20684880|dato=2009|fornavn=Nick|etternavn=Bravin|serie=172|sider=163–165|issn=0015-7228|besøksdato=2021-05-15}}</ref> Bakgrunnen for etterforskningen av Arad og Margolis var artikler i en høyreorientert avis som trykket utdrag av memoarene som de hevdet dokumenterte sovjetiske krigsforbrytelser mot litauere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/people/profiles/women-courage-rachel-margolis-2236081.html|tittel=Women of courage: Rachel Margolis|besøksdato=2021-05-15|forfattere=[[Gordon Brown]]|dato=2011-10-23|språk=en|verk=The Independent}}</ref>

===== Juozas Lukša =====
[[Juozas Lukša]] (1921-1951), også kjent som Juozas Lukša-Daumantas, var en leder i den anti-sovjetiske motstandsbevegelsen i Litauen. Motstandsbevegelsen støttet den nazistiske okkupanten. I 2020 foreslo politikere i parlamentet å gjøre 2021 til Juozas Lukša-Daumantas' år til minne om krigshelten. Forslaget var kontroversielt fordi vitner mente han deltok i massakren på over 50 jøder utenfor Lietūkis-verkstedet 25. juni 1941. Den israelske advokaten Joseph Melamed, holocaust-overlevende fra Kaunas, sammenstilte en liste med 4000 litauiske kollaboratører, inkludert Lukša og åtte andre litauiske nasjonalhelter, utgitt som ''Crime and Punishment'' i 1999. Melamed identifiserte Lukša som gjerningsmannen synlig på fotografiene fra massakren. Litauisk påtalemakt innledet i 2011 sak mot Melamed for krenking av minnet om Litauens helter. Israelsk politi oppsøkte Melamed på forespørsel fra Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/jewish-world/jewish-news/yad-vashem-in-spat-with-lithuania-over-holocaust-survivor|tittel=Yad Vashem in spat with Lithuania over Holocaust survivor|besøksdato=2021-05-15|dato=18. september 2011|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|sitat=“Two people came from the Ministry of Justice who usually work with the Interpol following a request by the Lithuanians,” Melamed told The Jerusalem Post on Saturday. “It was not an investigation, but they asked about a list of Lithuanian murderers we had put out 15 years earlier.”}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/2020/06/29/global/in-lithuania-lawmakers-want-to-dedicate-2021-to-honoring-alleged-perpetrator-of-a-holocaust-pogrom|tittel=In Lithuania, lawmakers want to dedicate 2021 to honoring an alleged perpetrator of Holocaust pogrom|besøksdato=2021-05-15|dato=2020-06-29|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://slate.com/news-and-politics/2015/07/lithuania-and-nazis-the-country-wants-to-forget-its-collaborationist-past-by-accusing-jewish-partisans-of-war-crimes.html|tittel=Lithuania’s Startling Campaign to Erase Its Ugly History of Nazi Collaboration|besøksdato=2021-05-15|dato=2015-07-26|fornavn=Daniel|etternavn=Brook|språk=en|verk=Slate Magazine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.haaretz.com/1.5166551|tittel=Expelling the ambassador|besøksdato=2021-05-15|språk=en|verk=Haaretz.com}}</ref><ref>Kay, A. J., & Stahel, D. (2018). ''Mass violence in Nazi-occupied Europe.'' Indiana University Press.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is Eastern European ‘Double Genocide’ Revisionism Reaching Museums?|publikasjon=Dapim: Studies on the Holocaust|doi=10.1080/23256249.2016.1242043|url=https://doi.org/10.1080/23256249.2016.1242043|dato=2016-09-01|fornavn=Dovid|etternavn=Katz|serie=3|bind=30|sider=191–220|issn=2325-6249|besøksdato=2021-05-15}}</ref>

==== Pavebesøk i 2018 ====
Under sitt besøk i Litauen i september 2018 mintes [[Frans (pave)|pave Frans]] ofrene for holocaust. Han advarte mot historisk [[revisjonisme]] og antisemittisme.<ref>{{Kilde avis|tittel=Pope honours Jewish victims and oppressed Lithuanians who suffered during Soviet and Nazi occupation|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/pope-nazi-soviet-lithuania-victims-tribute-a8551041.html|besøksdato=2018-11-05|etternavn=|fornavn=|dato=23. september 2018|side=|språk=en-GB|sitat=He denounced those who get caught up in debating who was more virtuous in the past and fail to address the tasks of the present – an apparently veiled reference to historic revisionism that is afflicting much of Eastern Europe as it comes to terms with the Holocaust.}}</ref>