Redigerer Hav (avsnitt)

== Mennesker og havet ==
Menneskene anså sannsynligvis havet i første omgang som en matkilde. Båter ble sannsynligvis utviklet for 40 000 år siden og brukt til fiske, transport, handel og medførte kontakt mellom kulturer.{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=6–11}} Mennesker har [[Navigasjon|reist]] på havet helt siden de bygde de første havgående fartøyer. [[Ubaidperioden|Mesopotamierne]] brukte [[bitumen]] for å [[Kalfatring|tette]] [[sivbåt]]ene sine og, litt senere, introduserte de master og [[seil]].<ref name="DrCarter">Carter, Robert (2012). ''A Companion to the Archaeology of the Ancient Near East''. Ch. 19: "Watercraft", pp. 347 ff. Wiley-Blackwell. {{ISBN|978-1-4051-8988-0}}.</ref> Rundt 3000 år før Kristus hadde austronesere på Taiwan begynt å spre seg til havområdene i Sørøst-Asia. Deretter fremviste Lapita-kulturen store prestasjoner innen navigasjon, og nådde ut fra [[Bismarckarkipelet]] til så langt unna som [[Fiji]], [[Tonga]] og [[Samoa]].<ref name="Belwood1">{{Kilde bok|tittel=The Polynesians – Prehistory of an Island People|etternavn=Bellwood|fornavn=Peter|dato=1987|utgiver=Thames and Hudson|isbn=978-0-500-27450-7}}</ref> Deres etterkommere fortsatte å reise tusenvis av kilometer mellom små øyer på [[utrigger]]kanoer, og oppdaget mange nye øyer som [[Hawaii]] og [[Påskeøya]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.pbs.org/wgbh/nova/ancient/polynesia-genius-navigators.html|tittel=Polynesia's Genius Navigators|besøksdato=21. august 2024|etternavn=Clark, Liesl|dato=15. februar 2024|forlag=NOVA}}</ref>

=== Historie om navigasjon og utforskning ===
[[Fil:Chronological_dispersal_of_Austronesian_people_across_the_Pacific.svg|alt=Kart som viser migrasjon|mini|Kart som viser den sjøbårne migrasjonen og utvidelsen av austroneserne som startet rundt 3000 f.Kr]]
[[Fil:Mercator_1569_map_small.jpg|alt=Mercators kart av jorden|mini|[[Gerhard Mercator]]s verdenskart fra 1569. Kystlinjen til den gamle verden er godt avbildet i motsetning til i Amerika.]]

Det finnes ingen skriftlige kilder som kan forklare hvordan menneskene har bosatt seg på de fjerne øyene i Stillehavet. Det finnes derfor ikke noen beviser for hvordan disse folkevandringene har foregått. Sjøreisene har skjedd over hundrevis eller tusenvis av kilometer på åpent hav, sannsynligvis i små farkoster som doble kanoer, utrigger kanoer eller balsaflåter. Arkeologiske funn tyder på at mennesker fra [[Ny-Guinea]] bosatte seg på [[New Ireland (øy)|New Ireland]] 4000 eller 5000 år før Kristi fødsel. Det er for øvrig få beviser for båtreiser lengre ut i Stillehavet tidligere enn 1100 år før Kristus.{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=6–11}}

[[Fønikia|Fønikerne]] var de første som utforsket [[Middelhavet]] fra 1550 før Kristus.<ref>{{Kilde www | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/first-rulers-mediterranean/ | forfatter= | tittel= First Rulers of the Mediterranean| besøksdato= 21. august 2024| utgiver=National Geographic | arkiv_url= | dato = 2024}}</ref> Senere opprettet [[Oldtidens Egypt|de gamle egypterne]] handelsruter og befolknignssentra ved Middelhavets kyster.<ref>{{Kilde www | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/ancient-mariners-mediterranean/ | forfatter= | tittel= Ancient Mariners of the Mediterranean| besøksdato= 21. august 2024| utgiver=National Geographic | arkiv_url= | dato = 2024}}</ref> I det første årtusen før Kristus etablerte fønikere og grekere kolonier over hele Middelhavet og [[Svartehavet]].<ref>{{Kilde bok|tittel=A Brief History Of The Western World|etternavn=Greer, Thomas H.|etternavn2=Lewis, Gavin|utgiver=Thomson Wadsworth|isbn=978-0-534-64236-5|side=63|utgivelsesår=1982}}</ref> Rundt 500 år før Kristus foretok [[Hanno sjøfareren]] fra [[Kartago]] en Atlanterhavsreise der muligens både [[Senegal]] og [[Kamerunfjellet]] ble nådd.<ref>Harden, Donald (1962). ''The Phoenicians'', p. 168. Penguin (Harmondsworth).</ref><ref>Warmington, Brian H. (1960) ''Carthage'', p. 79. Penguin (Harmondsworth).</ref>

I den [[De mørke århundrer|tidlige middelalderperioden]] krysset [[viking]]ene Nord-Atlanteren og nådde de nordøstlige utkantene av Nord-Amerika.<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=The Vinland sagas: the Norse discovery of America|etternavn=Pálsson|fornavn=Hermann|utgiver=Penguin Classics|isbn=978-0-14-044154-3|side=28|utgivelsesår=1965}}</ref> I middelalderen ble havet langs den østlige og sørlige asiatiske kysten trafikkert av arabiske og kinesiske handelsmenn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tibbets, Gerald Randall|tittel=A Comparison of Medieval Arab Methods of Navigation with Those of the Pacific Islands|utgiver=Coimbra|utgivelsesår=1979}}</ref> Det kinesiske [[Ming-dynastiet]] hadde en flåte på 317 skip med 37&nbsp;000 mann under [[Zheng He]]s kommando på begynnelsen av 1400-tallet, og de seilte både på [[Indiahavet]] og [[Stillehavet]]. På slutten av det 1400-tallet begynte vesteuropeiske sjøfolk å gjøre lengre oppdagelsesreiser. De portugisiske oppdagerne [[Bartolomeu Dias]] rundet [[Kapp det gode håp]] i 1487 og [[Vasco da Gama]] nådde India via [[Kapp det gode håp]] i 1498. [[Christofer Columbus]] fra Italia seilte fra [[Cádiz]] i 1492, og forsøkte å nå de østlige landene i India og Japan ved å reise vestover. Han gikk i stedet land på en øy i [[Det karibiske hav]], og noen år senere nådde den venetianske navigatøren [[Giovanni Caboto]] [[Newfoundland og Labrador|Newfoundland]]. Italieneren [[Amerigo Vespucci]], som Amerika ble oppkalt etter, utforsket den søramerikanske kystlinjen på en flere reiser foretatt mellom 1497 og 1502. I 1519 ledet den portugisiske oppdageren [[Ferdinand Magellan]] den spanske Magellan-Elcano-ekspedisjonen som var den første som seilte jorden rundt.{{sfn|Stow|2004|s=12–13}}

Den engelske oppdager og navigatør [[James Cook]] var den første som gjorde store oppdagelsesreiser med vitenskapelig hensikt. Han utført tre store reiser i årene 1768–1779. Blant annet kartla han Stillehavet, oppdaget mange øyer, målte sjøtemperatur, havdybde, vindstyrke og havstrømmer.{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=13–14}}

=== Lovgivning ===
''Åpne hav'', eller ''det frie hav'' er et [[Folkerett]]slig prinsipp som stammer fra 1600-tallet. Prinsippet fastslår frihet til å navigere i havene og forbyr krig i [[internasjonalt farvann]]. Konseptet er nedfelt i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), den tredje versjonen av denne trådte i kraft i 1994, hvor det sies: «Det åpne hav er åpent for alle stater, enten det er kyst eller landlåst.»<ref name="history">{{Kilde www|url=https://www.un.org/Depts/los/convention_agreements/convention_historical_perspective.htm|tittel=The United Nations Convention on the Law of the Sea (A historical perspective)|besøksdato=23. august 2024|forlag=United Nations Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea}}</ref> Sikkerheten ved skipsfart er regulert av [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen]]. Dens mål er å utvikle og vedlikeholde et regelverk for skipsfart, sjøsikkerhet, miljøhensyn, juridiske forhold, teknisk samarbeid og maritim sikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.imo.org/en/about/Pages/Default.aspx|tittel=Introduction to IMO|besøksdato=23. august 2024|forlag=International Maritime Organization}}</ref>

[[Havrettskonvensjonen]] (UNCLOS) definerer ulike havområder. ''Indre farvann'' ligger på landsiden av en [[Grunnlinje (havrett)|grunnlinje]] og utenlandske fartøy har ingen rett til gjennomfart i disse. ''Territorialfarvann'' strekker seg ut til 12 [[nautiske mil]] (22&nbsp;km) fra kystlinjen og i disse farvannene står kyststaten fritt til å sette lover, regulere bruk og utnytte enhver ressurs. En ''sammenhengende sone'' strekker seg ytterligere 12 nautiske mil utenfor territorialfarvann gjør det mulig å forfølge fartøyer som mistenkes for å bryte lover innenfor toll, skatt, immigrasjon og forurensning. En ''eksklusiv økonomisk sone'' strekker seg 200 nautiske mil (370&nbsp;km) fra grunnlinjen. Innenfor dette området har en kystnasjon enerett til utnyttelse av alle naturressurser. ''Kontinentalsokkelen'' er den naturlige forlengelsen av landterritoriet til [[kontinentalmargin]]ens ytterkant, eller 200 nautiske mil (370&nbsp;km) fra kyststatens grunnlinje, avhengig av hva som er størst. Her har kystnasjonen enerett til å utnytte mineraler og levende ressurser «festet» til havbunnen.<ref name="history" />

=== Matressurser ===
[[Fil:Deutsche_Fischfang_Union_Schiff_Kiel_01.jpg|alt=Bilde av fabrikkskip|mini|Tysk fabrikkskip.]]

Fisk og andre fiskeriprodukter er blant de viktigste kildene til protein og andre essensielle næringsstoffer for verdens befolkning. I 2009 kom 16,6&nbsp;% av verdens inntak av animalsk protein fra fisk.<ref name="faofisheries">{{Kilde bok|url=http://www.fao.org/docrep/016/i2727e/i2727e.pdf|forfatter=Grainger, R. & Farmer,T, m.fl.|tittel=The State of World Fisheries and Aquaculture 2012|utgiver=FAO Fisheries and Aquaculture Department|isbn=978-92-5-107225-7}}</ref> Land som ligger ut mot kysten kan utnytte marine ressurser i sin [[Økonomisk sone|økonomiske sone]], men fiskefartøyer går også lenger ut for å utnytte bestander i internasjonalt farvann.<ref name="GreenFacts">{{Kilde www|url=http://www.greenfacts.org/en/fisheries/|tittel=Fisheries: Latest data|besøksdato=23. august 2024|dato=2. mars 2009|forlag=GreenFacts}}</ref> I 2011 ble den totale verdensproduksjonen av fisk, inkludert [[akvakultur]], beregnet til 154&nbsp;millioner tonn, hvorav det meste gikk til konsum. Uttak av villfisk utgjorde 90,4&nbsp;millioner tonn, mens havbruk bidro med resten. Det nordvestlige Stillehavet er det klart mest produktive området med 20,9 millioner tonn (27&nbsp;% av den globale fangsten) i 2010. Antallet fiskefartøyer i 2010 var 4,36 millioner, mens antallet sysselsatte i fiskerinæringen utgjorde 54,8 millioner mennesker.<ref name="faofisheries" />

Moderne fiskefartøy er blant annet [[Tråler|fisketrålere]], hekktrålere, snurpenotfartøyer, linefartøyer og store fabrikkskip konstruert for å ligge på sjøen i flere uker og behandle og fryse store mengder fisk. De fiskeartene som oftest fiskes etter er [[sild]], [[torsk]], [[Ansjosfamilien|ansjos]], [[tunfisk]], [[Flyndrefisker|flyndre]], [[Multer|multe]], [[Blekkspruter|blekksprut]] og [[laks]]. Overutnyttelse har blitt et alvorlig problem, noe som forårsaker ikke bare utarming av fiskebestandene, men også tilbakegang for rovfiskbestandene.<ref name="Myers2003">{{Cite journal | last1 = Myers | first1 = R. A. | last2 = Worm | first2 = B. | doi = 10.1038/nature01610 | title = Rapid worldwide depletion of predatory fish communities | url = https://archive.org/details/sim_nature-uk_2003-05-15_423_6937/page/280 | journal = Nature | volume = 423 | issue = 6937 | pages = 280–283 | year = 2003 | pmid = 12748640|bibcode = 2003Natur.423..280M | s2cid = 2392394 }}</ref> For å unngå overutnyttelse har mange land innført [[fiskekvote]]r i egne farvann.<ref>{{Kilde www|url=http://www.earthtimes.org/encyclopaedia/environmental-issues/fishing/|tittel=Fishing|besøksdato=23. august 2024|etternavn=Evans, Michael}}</ref>

[[Fil:Negombo4(js).jpg|alt=Bilde av fiskebåt på Sri Lanka|mini|Fiskebåt på Sri Lanka.]]

Tradisjonelt fiskeutstyr er redskaper som stang, line, harpun, teiner og garn. Tradisjonelle fiskebåter drives av padle-, vind- eller påhengsmotorer og opererer i kystnære farvann. [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] oppmuntrer til utviklingen av lokale fiskerier for å gi matsikkerhet til kystsamfunn og bidra til å avbøte fattigdom.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.fao.org/4/a0965e/a0965e00.htm|tittel=Increasing the contribution of small-scale fisheries to poverty alleviation and food security|etternavn=Béné, C.|etternavn2=Macfadyen, G.|etternavn3=Allison, E. H.|verk=Fisheries Technical Paper. No. 481|utgiver=FAO|besøksdato=23. august 2024|isbn=978-92-5-105664-6}}</ref>

=== Kraftproduksjon ===
[[Fil:Barrage_de_la_Rance.jpg|alt=Bilde av tidevannskraftverk|mini|[[La Rance tidevannskraftverk]] i Bretagne med installert ytelse på 500 kW.]]

Havet kan avgi store mengder [[energi]] i form av [[havbølge]]r, [[tidevann]], [[Salinitet|forskjell i saltholdighet]] og [[Havvarmekraft|havtemperaturforskjeller]] som kan utnyttes til kraftproduksjon.<ref name="OES">{{Kilde www|url=https://www.ocean-energy-systems.org/ocean-energy/what-is-ocean-energy/|tittel=What is Ocean Energy|besøksdato=23. august 2024|forlag=Ocean Energy Systems|dato=2024}}</ref> Former for fornybare energiformer er [[tidevannskraft]], [[Havvarmekraft|havtermisk energi]] og [[bølgekraft]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Ocean Wave Energy – Current Status and Future Perspectives|etternavn=Cruz|fornavn=João|utgiver=Springer|isbn=978-3-540-74894-6|side=15|dato=2008}}</ref>

Tidevannskraft går ut på å bruke turbiner for å produsere elektrisitet fra tidevannsstrømmer. I entkelte tilfeller gjøres det med å bygge demninger for å lagre og deretter slippe vannet gjennom. Rance Tidal Power Station har en 1&nbsp;km lang demning og ligger nær [[Saint-Malo|St. Malo]] i [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]]. Det ble startet opp i 1967, men i ettertid har få andre lignende installasjoner blitt bygget.{{sfn|Stow|2004|s=111–112}}

Vindkraft til havs utnyttes av [[vindkraftverk]] ute på havet. En fordel er at vindhastighetene er høyere enn på land, men ulempene er at slike installasjoner er dyrere enn de som bygges på land. Den første vindkraftverkene til havs ble satt opp i Danmark i 1991.<ref>{{Kilde www|forfattere=Rock, Mary og Parsons, Laura|url=http://www.eesi.org/files/offshore_wind_101310.pdf|tittel=Offshore Wind Energy|besøksdato=23. august 2024|utgiver=Environmental and Energy Study Institute|arkiv-dato=2011-07-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110717133335/http://www.eesi.org/files/offshore_wind_101310.pdf|url-status=yes}}</ref> Den samlede installerte ytelsen for havvindparker var 34&nbsp;GW i 2020, hovedsakelig i Europa.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.irena.org/publications/2021/March/Renewable-Capacity-Statistics-2021|tittel=Renewable Capacity Statistics 2021|utgiver=International Renewable Energy Agency|besøksdato=23. august 2024|isbn=978-92-9260-342-7|utgivelsessted=Abu Dhabi|side=19|dato=mars 2021}}</ref>

=== Utvinningsindustri ===
[[Fil:Minerals_sediments.jpg|alt=Mineraler ved en hydrotermisk skorstein på havdypet|mini|Mineraler utfelt nær en [[hydrotermisk skorstein]].]]

Det er store forekomster av [[petroleum]] og [[naturgass]] i bergarter under havbunnen. [[Oljeplattform]]er og [[borerigg]]er utvinner oljen eller gassen og lagrer den før transport til land. Olje- og gassproduksjon til havs kan være krevende på grunn av lang avstand til land og krevende miljø.<ref name="Lamb">{{Kilde www|url=http://science.howstuffworks.com/environmental/energy/offshore-drilling.htm|tittel=How offshore drilling works|besøksdato=23. august 2024|forfattere=Lamb, Robert & Bowie, Desiree|dato=20. september 2023}}</ref>

=== Miljøspørsmål ===
{{se også|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Miljøproblemer i havet er blant annet overfiske, forurensning, eutrofiering (som gir oksygenmangel), [[invaderende art]]er og [[havforsuring]].<ref>{{Kilde www | url= https://www.sciencelearn.org.nz/resources/144-human-impacts-on-marine-environments| forfatter= | tittel= Human impacts on marine environments | besøksdato= 23. august 2024| utgiver= The University of Waikato Te Whare Wānanga o Waikato | arkiv_url= | dato = 13. april 2015}}</ref> En oversikt over miljøspørsmål:

* [[Havforurensning]]: Forurensningskilder er blant annet direkte utslipp, forsøpling, avrenning fra land, utslipp fra skip og akustisk forurensning.
* Overutnyttelse og tap av biologisk mangfold: [[overfiske]], tap av habitat, introduksjon av [[Invaderende art|invasive arter]]
* [[Konsekvenser av global oppvarming for havet]]: økning av overflatetemperaturen så vel som temperaturer på større dyp, hyppigere marine hetebølger, reduksjon i pH-verdi, økning av havnivået på grunn av havoppvarming og avrenning fra smeltende isbreer og iskapper, økt lagdeling i øvre deler av vannmassene, reduksjon av oksygennivåer, økte kontraster i saltholdighet (salte områder blir saltere og ferskere områder blir mindre salte),<ref name="ChengSalinity">{{Cite journal|author=Cheng|title=Improved Estimates of Changes in Upper Ocean Salinity and the Hydrological Cycle}}</ref> endringer i [[havstrømmer]] inkludert svekkelse av den atlantiske meridionale omveltende sirkulasjonen og kraftigere [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] og [[monsun]]er.<ref name="SROCC_SPM_20190925">{{Kilde bok|tittel=The Ocean and Cryosphere in a Changing Climate|isbn=978-1-00-915796-4|kapittel=Summary for Policymakers|doi=10.1017/9781009157964.001}}</ref>

==== Havforurensning ====
[[Fil:Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg|alt=kart som viser deler av Stillehavet der store mengder søppel hoper seg opp|mini|Havstrømmer tar med seg og gir opphopning av store mengder plastsøppel i [[Stillehavet]].]]

Mange stoffer kommer ut i havet som følge av menneskelig aktivitet. Forbrenningsprodukter transporteres i luften og avsettes i havet ved nedbør eller kommer i havet via avrenning, avløp og kloakk, samt i form av søppel. Stoffer som ender i havet er blant annet [[tungmetall]]er, [[Pesticid|plantevernmidler]], [[Polyklorerte bifenyler|PCB]], rengjørings- og hygieneprodukter og andre [[Kjemisk syntese|syntetiske kjemikalier]]. Stoffene synker ned til havbunnen, tas opp av levnede organismer eller konsentreres i havstrømmene. Et resultatet av  forurensningen er akkumulering av farlige stoffer som fører til at fisk blir skadelig som mat.<ref name="OceanPollution">{{Kilde www | url= https://www.noaa.gov/education/resource-collections/ocean-coasts/ocean-pollution | forfatter= | tittel= Ocean pollution and marine debris| besøksdato= 24. august 2024| utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration| arkiv_url= | dato = 1. april 2020}}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.oceanprotect.org/resources/issue-briefs/marine-pollution/| forfatter= | tittel= Marine Pollution | besøksdato= 24. august 2024| utgiver= One Ocean| arkiv_url= | dato = 2019}}</ref> De tungmetallene som gir størst bekymring er [[kobber]], [[bly]], [[kvikksølv]], [[kadmium]] og [[sink]] som kan akkumuleres i marine organismer og føres opp i næringskjeden.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Ahmed, A S Shafiuddin m.fl. | tittel = Bioaccumulation of heavy metals in some commercially important fishes from a tropical river estuary suggests higher potential health risk in children than adults | publikasjon = PLoS One | år = 17. oktober 2019 | bind = 14 | hefte = 10 | sider =  | doi = 10.1101/681478 | url = https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31622361/| format= | ISSN = }}</ref>

Mye flytende plastsøppel brytes ikke ned biologisk, i stedet oppløses over tid og brytes til slutt ned til molekylært nivå. Stiv plast kan holde seg flytende i årevis.<ref name=":3">{{Cite journal|author=Barnes, D. K. A.|year=2009|title=Accumulation and fragmentation of plastic debris in global environments|doi=10.1098/rstb.2008.0205|publikasjon= The Royal Society}}</ref> I sentrum av Stillehavsgyren er det en permanent flytende ansamling av hovedsakelig plastavfall, [[Great Pacific Garbage Patch]],<ref>{{Cite journal|author=Karl, David M.|year=1999|title=A sea of change: biogeochemical variability in the North Pacific subtropical gyre|url=https://doi.org/10.1007/s100219900068|doi=10.1007/s100219900068|publikasjon=Ecosystems 2|sider=181–214 (1999)}}</ref> og det er en lignende søppelopphopning i Atlanterhavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/science/article/100302-new-ocean-trash-garbage-patch|tittel=Huge Garbage Patch Found in Atlantic too|besøksdato=24. august 2024|etternavn=Lovett, Richard A.|dato=2. mars 2010}}</ref> Forsøkende sjøfugler som [[Albatrosser|albatross]] og petrel kan forveksle rusk med mat, og akkumulere ufordøyelig plast i fordøyelsessystemet. Skilpadder og hvaler er funnet med plastposer og fiskesnøre i magen. [[Mikroplast]] kan synke og true filtermatere på havbunnen.<ref>{{Cite journal|author=Moore, Charles James|dato=oktober 2008|title=Synthetic polymers in the marine environment: a rapidly increasing, long-term threat|publikasjon=Environmental Research|bind=108|hefte=2|sider=131-139|url=https://doi.org/10.1016/j.envres.2008.07.025|doi=10.1016/j.envres.2008.07.025}}</ref>

Avrenning av [[gjødsel]] fra jordbruksareal er en stor kilde til forurensning i enkelte områder og utslipp av [[Avløpsvann|råkloakk]] har tilsvarende effekt. De ekstra næringsstoffene som disse kildene gir, kan forårsake unaturlig kraftig plantevekst. Nitrogen er ofte den begrensende faktoren i marine systemer, og med tilsatt nitrogen kan algeoppblomstring senke oksygennivået i vannet og drepe marine dyr. Slike hendelser har skapt døde soner i [[Østersjøen]] og [[Mexicogolfen]].<ref name="OceanPollution"/> Noen [[Vannblomst|algeoppblomstringer]] er forårsaket av [[Blågrønnbakterier|cyanobakterier]] som gjør [[skalldyr]] som [[Filterspiser|filtrerer mat]] på dem giftig, og skader dyr som [[Havoter|sjøaure]] .<ref name="NationalGeographic">{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/science/article/130412-diseases-health-animals-science-environment-oceans|tittel=New Diseases, Toxins Harming Marine Life|forfatter=Dell'Amore, Christine|forlag=National Geographic|dato=14. april 2013}}</ref> Atomanlegg kan også forurense. Irskehavet ble forurenset av radioaktivt cesium-137 fra det tidligere prosesseringsanlegg for atombrensel i [[Sellafield]],<ref>{{Cite journal|forfattere=Jefferies, D.F. ; Preston, A. og Steele, A. K.|title=Distribution of caesium-137 in British coastal waters|url=https://doi.org/10.1016/0025-326X(73)90185-9|doi=10.1016/0025-326X(73)90185-9|publikasjon=Marine Pollution Bulletin|bind=4|hefte=8|dato=august 1973|side=118-122}}</ref> og atomulykker kan også føre til at radioaktivt materiale sive ned i havet, det samme gjorde katastrofen ved [[Fukushima I kjernekraftverk|Fukushima Daiichi kjernekraftverk]] i 2011.<ref>{{Cite journal|title=Distribution of oceanic 137–Cs from the Fukushima Dai-ichi Nuclear Power Plant simulated numerically by a regional ocean model|forfatter=Tsumune,Daisuke m.fl.|bind=111|dato=september 2012|sider=100-108|publikasjon=Journal of Environmental Radioactivity|url=https://doi.org/10.1016/j.jenvrad.2011.10.007|doi=10.1016/j.jenvrad.2011.10.007}}</ref>

Gruvedrift på havbunnen blir sett på som en fremtidig mulighet for uttak av metaller som [[litium]], [[kobolt]] and [[grafitt]]. De store utfordringene med å få tilgang til mineralforekomster i havet gjør utnyttelse at fattige gruvearbeidere vanskelig og en kan unngå menneskerettighetsbrudd en har sett i landbaserte gruvevirksomhet. Det er flere mulige risikoer med slik virksomhet: Skader på dyphavsorganismer ved at de blir kvalt eller knust av sedimenter, forstyrrelse av arter og økosystem (intens støy- og lysforurensning i et naturlig mørkt og stille miljø), risiko for fisk og matsikkerhet ved at utslipp av avfall som sprer seg over store avstander og mulige klimapåvirkninger ved at tap av mikroskopiske organismer som spiller en kritisk rolle i det klimaregulerende systemet ved å ta opp karbondioksid.<ref>{{Kilde www | url= https://www.wri.org/insights/deep-sea-mining-explained| forfatter=  Ashford, Oliver; Baines, Jonathan; Barbanell, Melissa  & Wang, Ke  | tittel= What We Know About Deep-sea Mining — and What We Don’t | besøksdato= 23. august 2024 | utgiver= World Resources Institute | dato = 23. februar 2024}}</ref>