Redigerer Hannibal (avsnitt)

==Arv==
===Kulturelle referanser===
Lenge etter Hannibals død fortsatte navnet å hjemsøke romerne. Det er skrevet at han lærte romerne som hevdet de var fryktløse etterkommere av [[Mars (gud)|Mars]], å kjenne frykt. I generasjoner fortalte romerne fryktelige historier om Hannibal til sine barn (kan sammenlignes med dagens «busemann»). Hannibal ble et så stort symbol på frykt at senatorene, uansett hva slags fare som truet, utbrøt ''Hannibal ad portas'', «Hannibal står ved porten», for å vise deres frykt eller bekymring. Dette berømte [[latin]]ske sitatet utviklet seg til å bli et så vanlig uttrykk at det ofte er brukt når en kunde står ved døren eller når en står overfor en katastrofe. Dette viser den psykologiske effekten Hannibal hadde på Italia og den [[Antikkens Roma|romerske kulturen]]. 

Lik [[Robert E. Lee]] og [[Erwin Rommel]] etter ham, ga Hannibals seirer over overlegne styrker ham stor berømmelse som gikk langt utover hans hjemland. Hans ferd over Alpene står igjen som en av de absolutt største militære bragdene i antikkens historie.

===Militærhistorie===

Hannibals arv inngår også i militærhistorien. Han er regnet som en av de største militære taktikkere og strateger i den vestlige verden ved siden av blant andre [[Epaminondas]], [[Aleksander den store]], [[Julius Cæsar]], [[Scipio Africanus]], [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav II Adolf]], [[Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne|Turenne]], [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|Hertugen av Marlborough]], [[Fredrik den store]] og [[Napoleon]]. Hans bedrifter, særlig hans seier ved Cannae, blir fortsatt den dag i dag studert ved militærakademier over hele verden.

Napoleon Bonaparte betraktet Hannibal som en begavet strateg og beskrev ham som «den mest dristige av dem alle, trolig også den mest overveldende, så hardfør og stor i alt.» [[Alfred Graf von Schlieffen]]s «[[Schlieffenplanen|Schlieffenplan]]» ble utviklet av hans militære studier, der Hannibals seier ved [[Slaget ved Cannae|Cannae]] sto i første rekke. [[George S. Patton|Patton]] mente han var en [[reinkarnasjon]] av Hannibal, i tillegg til flere personer, inkludert en [[romersk legionær]]. [[Norman Schwarzkopf]], kommandanten av koalisjonsstyrkene under [[Gulfkrigen]], hevdet at «teknologien i krigføringen forandrer seg og våpnene blir stadig mer avansert, men de samme krigsprinsippene som ble anvendt av Hannibal gjelder også i dag.»

===«Strategiens far»===

Ifølge militærhistorikeren [[Theodore Ayrault Dodge]], 

:''«var Hannibal en fremragende taktiker. Det finnes ingen slag i historien som er bedre eksempel på taktikk enn slaget ved Cannae. Likevel var han bedre i [[logistikk]] enn i strategi. Ingen militær leder har noen gang kunnet nedkjempe et så stort antall armeer som var, både materialistisk og tallmessig, overlegne. Ingen mann har noen gang klart å holdt ut så lenge med såpass dårlige odds. Selv om han konstant ble møtt av bedre soldater, ledet av respekterte og ofte svært dyktige generaler, klarte Hannibal i en halv generasjon å stå i mot deres forsøk på å drive ham ut av Italia.»''
[[Fil:Jacques-Louis_David_007.jpg|thumb|«[[Napoleon I|Napoléon]] krysser Alpene», av [[Jacques-Louis David]]. Napoleons berømte ferd over Alpene, under hans andre kampanje i Italia, er ofte assosiert med Hannibal, hvis navn er inngravert i steinen til venstre i bildet.]]
Videre døper Dodge Hannibal som «strategiens far» på grunn av hans fantastiske krigføring. Dodge skriver videre: 

:''«Sett bort fra [[Aleksander den store]] og noen få enkelthendelser hadde alle krigene frem til den andre punerkrigen stort sett blitt avgjort av slag-taktikker. Det hadde vært lite snakk om strategi. Hærene hadde marsjert mot hverandre, kriget i parallelle formasjoner, og erobreren hadde ofte pålagt visse tidsrom for angrep. Avvik fra dette systemet bestod av bakholdsangrep og andre småtaktikker. At kriger kunne bli ført med å unngå, i stedet for å søke, sammenstøt, var nytt med den andre punerkrig. Generaler før Hannibals krig hadde ikke vurdert taktiske element som avgjørende for å vinne et slag, som for eksempel angrep på fiendens kommunikasjonsnettverk og flanke-manøvre. For første gang i historien ser man under den andre punerkrig, to generaler som konstant prøver å unngå hverandre, som okkuperer uinntrengelige leirer på bakketopper og som angriper hverandres flanker for å ta byer eller forsyninger som kommer bakfra. To krigsherrer som utmatter hverandre med småangrep og som unngår å møte hverandre i store slag på grunn av faren for å bli knust. Alle disse nyskapende strategiske elementene kom av Hannibal.»''