Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Haut Commissariat à Papeete.JPG|mini|[[Høykommissæren i Fransk Polynesia|Høykommissariatets]] kontor i Papeete]]
Fransk Polynesia er et oversjøisk land tilknyttet Frankrike og har omfattende selvstyre.<ref>[http://www.dfat.gov.au/geo/french_polynesia/ Om Fransk Polynesia], fra Australias regjering.</ref> Landet har en [[demokrati]]sk og [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styreform. Selvstyreinstitusjonene består av en folkevalgt forsamling, en president som står i spissen for regjeringen, og et økonomisk, sosialt og kulturelt råd.

Forsvars- og utenrikspolitikk, politi, rettsvesen og immigrasjon, pengepolitikk og høyere utdannelse er fortsatt under Frankrikes kontroll.<ref name="dfat" /> Franske myndigheter utnevner en [[høykommissær]]. I henhold til paragraf 3 i selvstyreloven av 2004 er [[Høykommissæren i Fransk Polynesia]] statens representant og har ansvar for å ivareta nasjonale interesser, for å påse at lover og internasjonale forpliktelser overholdes, og for opprettholdelse av offentlig orden og administrativ kontroll.<ref>[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=LEGITEXT000005765456&dateTexte=vig ''Loi organique n° 2004-192 du 27 février 2004 portant statut d'autonomie de la Polynésie françaisee''], Legifrance.</ref> Høykommissæren representerer riksmyndighetene og ivaretar forbindelsene mellom [[Paris]] og Fransk Polynesia.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7635/46189/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Haut-Commissariat.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 76.</ref>

Siden 1971 har Fransk Polynesia et kontor i [[Paris]], kalt Délégation de la Polynésie Française, som skal fremme landets interesser i Frankrike og ivareta forbindelsene til det franskpolynesiske samfunnet.<ref>«Ses missions», Délégation de la Polynésie française à Paris. [https://web.archive.org/web/20130606071040/http://www.polynesie-paris.com/ses-missions Arkivert] hos Internet Archive.</ref> Delegasjonen holder til i Maison de Tahiti på [[Boulevard Saint-Germain]].

Fransk Polynesia har tre representanter i [[Frankrikes nasjonalforsamling|den franske nasjonalforsamlingen]] og to representanter i [[Frankrikes senat|senatet]].<ref>[http://www.outre-mer.gouv.fr/?-elus-d-outre-mer-.html «Elus des Outre-Mer»], Ministère des Outre-mer.</ref> Disse velges i alminnelige valg. 

Sammen med andre franske oversjøiske områder er Fransk Polynesia representert i [[Europaparlamentet]].

=== Selvstyrepolitikken ===
[[Fil:Papeete - Assemblee Polynesie Francaise.JPG|mini|Fransk Polynesias forsamling, landets øverste folkevalgte organ {{Byline|Remi Jouan}}]]
[[Fil:Drapeau Tahoeraa.jpg|mini|Partiflagg for [[Tahoeraa huiraatira]] {{Byline|Jérôme Gallecier}}]]
[[Fil:Présidence.Papeete.JPG|mini|[[Fransk Polynesias president|Presidentens]] bygning]]
Landets folkevalgte forsamling er [[Fransk Polynesias forsamling]] (''Te âpooraa rahi o te fenua Māòhi'' eller ''Assemblée de la Polynésie française''). Den har 57 representanter, som velges i allmenne valg med [[Stemmerett|universell stemmerett]]. Valgperioden er fem år. Forsamlingen har lovgivende og bevilgende makt på de områdene selvstyreloven tillegger Fransk Polynesia. Den utpeker [[Fransk Polynesias president]], som står i spissen for regjeringen og den utøvende makt.<ref name="dfat" /> 

[[Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd]], ''Conseil économique, social et culture'', er oppnevnt og har rådgivende funksjon.

==== Partisystem ====
Spørsmålet om selvstyre eller selvstendighet fra Frankrike, atomprøvesprengningene og avhengigheten av overføringer fra Frankrike har vært stridstema i franskpolynesisk politikk.<ref name="Dict99" /> Forholdet til Frankrike er det avgjørende for organiseringen av partisystemet. Konfliktlinjen går mellom tilhengere av selvstyre og fortsatt tilknytning til Frankrike på den ene siden og tilhengere av selvstendighet på den andre. Denne [[konfliktlinje]]n overskygger alle andre saker, også økonomi og utvikling, og det finnes ikke egentlig noen høyre-venstre-akse i tradisjonell, europeisk forstand.<ref name="alwardi197" /> Partiene er ideologisk utydelige og skiller seg ikke nevneverdig når det gjelder økonomisk politikk.<ref>[[#refAlWardi2013|Al Wardi, Sémir, 2013]], s. 83-96.</ref>

[[Tahoeraa huiraatira]] har vært det dominerende, franskvennlige selvstyrepartiet. Det har vært ledet av [[Gaston Flosse]]. Selvstendighetssiden har vært dominert av [[Tavini Huiraatira]], som det ledende partiet i valgalliansen [[Union pour la démocratie]] (UPLD) med [[Oscar Temaru]] som leder. I tillegg har det vært en tredje politisk kraft av selvstyretilhengere. En periode gjorde partiet [[O Porinetia To Tatou Ai'a]] og [[Gaston Tong Sang]] seg gjeldende som representant for denne. Ved valget i 2013 ble [[A Ti'a Porinetia]] det tredje partiet som vant seter i Fransk Polynesias forsamling ved siden av Tahoeraa huiraatira og UPLD.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/8046/48262/file/2013-05-06%20Rapport%20de%20la%20commission%20de%20recensement%20g%C3%A9n%C3%A9ral%20des%20votes%20%C3%A0%20l%27occasion%20de%20l%27%C3%A9lection%20des%20repr%C3%A9sentants%20%C3%A0%20l%27Assembl%C3%A9e%20de%20la%20Polyn%C3%A9sie%20fran%C3%A7aise.pdf ''Rapport de la commission de recensement général des votes à l'occasion de l'élection des représentants à l'Assemblée de la Polynésie française'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref>

I mai 2015 ble Tahoeraa huiraatira splittet mellom tilhengere av Gaston Flosse og [[Edouard Fritch]], som etterfulgte Flosse som regjeringspresident fra 12. september 2014. Tilhengere av Fritch samlet seg i den parlamentariske gruppen [[Tapura huiraatira]] og Tahoeraa huiraatira tapte majoriteten i Fransk Polynesias forsamling.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/273146/ruling-tahiti-party-loses-assembly-majority «Ruling Tahiti party loses assembly majority»], ''Radio New Zealand International'', 8. mai 2015. Lest 16. august 2015.</ref> Den parlamentariske gruppen til Fritch gikk sammen med A Ti'a Porinetia og i februar 2016 ble Tapura huiraatira lansert som politisk parti.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/297167/big-turnout-for-launch-of-political-party-in-french-polynesia «Big turnout for launch of political party in French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 22. februar 2016. Lest 22. februar 2016.</ref> Ved valget i 2018 sikret [[Tapura Huiraatira]] seg 38 av 57 seter, med 11 mandater til [[Tahoera'a Huiraatira]] og 8 til [[Tavini Huiraatira]].<ref>[http://www.electionguide.org/elections/id/3058/ «French Polynesia National Assembly 2018 (Round 2)»], Election Guide, International Foundation for Electoral Systems. Lest 28. juli 2020.</ref>

Det finnes en rekke mindre partier, som vanligvis stiller til valg i allianse med andre, og parlamentariske grupper med varierende levetid. Partier i alle leirer søker mer selvstyre fra Frankrike.<ref name="alwardi197" />

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Liste over Fransk Polynesias presidenter}}
Etter at utvidet selvstyre ble innført i 1984, ble Gaston Flosse fra Tahoeraa huiraatira [[Fransk Polynesias president|regjeringspresident]]. Etter et avbrudd foranlediget av Flosses engasjement i fransk rikspolitikk, kom han tilbake igjen og satt med regjeringsmakten fra 1991 til 2004. Selvstendighetsalliansen UPLD og Oscar Temaru kom da til makten for første gang. Etter at Flosse gikk av i juni 2004, har Fransk Polynesia vært preget av ustabile regjeringer. Det har vært skifte av regjeringspresident elleve ganger på ni år.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-elus/Le-President «Le Président de la Polynésie française»] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-elus/Le-President |date=20130627144447 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> 

Politikken er preget av markante personer, skiftende allianser og svake koalisjoner. Alle de store partiene har på et tidspunkt vært i koalisjon eller allianse med hverandre.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 22, nr. 1, 2010, s. 176.</ref>

==== Politisk kultur ====
{{Sitat|Det er viktig å forstå at Territoriets virksomhet er, av natur og i essens, det motsatte av markedsøkonomi. Det handler ikke om å organisere bytte, men om å gjøre visse varer og tjenester gratis tilgjengelige for brukerne.|[[Gaston Flosse]]<ref>«Il est essentiel de bien comprendre que les activités du Territoire sont, par nature et par essence, aux antipodes de l'économie de marché. Il ne s'agit pas d'organiser des échanges, mais de mettre gratuitement certains biens et services à la disposition des usagers», sitert i Jean-Marc Régnault: [http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/10908.html «Comment devient-on Gaston Flosse? Etude sur la carrière du président de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/10908.html |date=20121128131516 }}, ''Tahiti-Pacifique magazine'', nr. 109, mai 2000. Til engelsk er utsagnet oversatt slik: «It is vital to understand that the Territory's activity is, by essence and by nature, at the polar opposite of a market economy. It's not about organising exchange, it's about providing free goods and services for constituents.», i [[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 196.</ref>|right}}

Valgte politikere har fritt mandat, også til å skifte parti, særlig om det gir tilgang til goder for velgerne. Dette har bidratt til skiftende lojalitet og allianser, og manglende parlamentarisk stabilitet. Politisk aktivitet handler om å komme så nær offentlige ressurser som mulig for å kunne fordele disse til egne tilhengere.<ref name="alwardi198" />

Politikken preges av åpenlys [[klientelisme]]. Velgerne forventer konkrete goder og løsninger og politikere anses som leverandører av goder og tjenester, på en måte som gjør at politisk lederskap er sammenlignet med den tradisjonelle høvdingrollen.<ref>[[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 195-196.</ref> Dette har medført problemer med misbruk av offentlige midler. Ledende politikere er dømt for [[korrupsjon]] og andre forhold.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 100.</ref>

Forbindelser til makthavere i Frankrike gir franskpolynesiske politikere tilgang til ressurser som kan benyttes på hjemmebane og det har vært viktig for franskpolynesiske politikere å dyrke slike forbindelser.<ref name="alwardi198" />

Religion spiller en sentral rolle i politikken og kirkesamfunnene engasjerer seg politisk.<ref name="alwardi198" />

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Liste over kommuner i Fransk Polynesia}}
[[Fil:French_Polynesia_relief_map_with_communes.svg|mini|Kart over [[Liste over kommuner i Fransk Polynesia|kommunene]]]]
Landet er inndelt i 48 kommuner. Kommunene sorterer under den franske stat, representert ved høykommissæren.<ref name="guide86" /> Staten opererer med fem administrative inndelinger: îles du Vent (tretten kommuner), [[îles Sous-le-Vent]] (sju kommuner), [[Tuamotuøyene|Tuamotu- og Gambierøyene]] (17 kommuner), [[Marquesasøyene]] (seks kommuner) og [[Australøyene]] (fem kommuner).

Kommuneinndelingen stammer fra 1971, men noen kommuner er eldre. Papeete fikk kommunestatus i 1890, [[Uturoa]] i 1945, [[Faa'a]] og [[Pirae]] i 1965.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Communes-de-PF/Presentation-Communes-PF Présentation des communes de Polynésie française] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Communes-de-PF/Presentation-Communes-PF |date=20121020183517 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref>

Den mest folkerike kommunen er Faa'a, en forstad til hovedstaden, med {{formatnum:29506}} innbyggere (2017), etterfulgt av [[Punaauia]] med {{formatnum:28103}}. Hovedstaden Papeete hadde i 2017 et folketall på {{formatnum:26926}}. De mest folkerike kommunene ligger alle på [[Tahiti]]. Minste kommune etter folketellingen i 2017 var [[Puka Puka]] i Tuamotuøyene med 163 innbyggere.<ref name="ispf2017population"/>

I 1980 ble kommuneorganisasjonen Syndicat pour la Promotion des Communes de la Polynésie française (SPCPF) grunnlagt. 46 av 48 kommuner var i 2011 med i organisasjonen.<ref>[http://www.spc.pf/index.php?id=142 «Présentation générale»] {{Wayback|url=http://www.spc.pf/index.php?id=142 |date=20130801203946 |df=iso }}, Syndicat pour la Promotion des Communes de la Polynésie française.</ref> Kommunene på Marquesasøyene dannet i 2010 et kommuneforbund, Communauté de communes des îles Marquises (CODIM). Det er et organ for samarbeid om felles prosjekter, for fremme økonomisk utvikling og utbygging av infrastruktur,<ref>[http://www.ladepeche.pf/actu/la-communaute-des-communes-des-marquises-defend-son-patrimoine-a-tahiti «La communauté des communes des Marquises défend son patrimoine à Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.ladepeche.pf/actu/la-communaute-des-communes-des-marquises-defend-son-patrimoine-a-tahiti |date=20140914123859 }}, ''La Dépêche de Tahiti'', 25. mars 2011.</ref> men er også sett på som et middel til å omgå Tahiti og etablere en direkteforbindelse til Paris.<ref name="Gonschor2012-174" />

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Prairial 1.jpg|mini|Fregatten «Prairial» på veg ut av havn i Papeete {{Byline|Jean-Michel Roche}}]]

Frankrike har hånd om forsvaret av Fransk Polynesia. Det er også Frankrike som står for [[utenrikspolitikk]]en og representerer landet internasjonalt. Fransk Polynesia har likevel visse muligheter til selv å delta i internasjonalt samarbeid.<ref name="Joyau" />

;Forsvar
Frankrike har militære styrker stasjonert i Fransk Polynesia, hovedsakelig sjø- og luftstyrker. Sammen utgjør styrkene [[Forces armées en Polynésie française]] (FAPF).

[[Marine nationale|Frankrikes marine]] har en flåtebase i Papeete der det er stasjonert en [[fregatt]] utstyrt med [[helikopter]], et patruljeskip, en flotilje på tre maritime overvåkningsfly og en flotilje med to helikoptre. [[Armée de l'air|Luftforsvaret]] har en skvadron med to transportfly.<ref>[http://www.defense.gouv.fr/ema/forces-prepositionnees/polynesie-francaise/dossier/les-forces-armees-de-polynesie-francaise «Les forces armées de Polynésie française»], État-major des armées.</ref> Det finnes også en [[Armée de terre|hæravdeling]]. [[Régiment d'infanterie de marine du Pacifique – Polynésie]] (RIMaP-P) ble i 2012 omgjort til [[Détachement Terre de Polynésie/Régiment d’Infanterie de Marine du Pacifique – Polynésie]] (DTP/RIMaP-P).<ref>[http://www.defense.gouv.fr/ema/forces-prepositionnees/polynesie-francaise/dossier/les-forces-armees-de-polynesie-francaise «Le RIMaP-P devient le DTP/RIMaP-P»], Forces armées en Polynésie française.</ref>

;Utenriksrelasjoner
Fransk Polynesia deltar i flere regionale samarbeidsorganisasjoner. Landet er medlem av [[Pacific Community]],<ref>[http://www.spc.int/en/about-spc/members.html «Members of the Pacific Community»], Secretariat of the Pacific Community.</ref> [[Pacific Regional Environment Programme]] (SPREP)<ref>[http://www.sprep.org/About-Us «About Us»], Pacific Regional Environment Programme.</ref> og av [[South Pacific Tourism Organisation]] (SPTO).<ref>[http://spto.org/about «About SPTO»] {{Wayback|url=http://spto.org/about |date=20130428033636 }}, South Pacific Tourism Organisation.</ref> I 1992 ble Fransk Polynesia assosiert medlem av [[FNs økonomiske kommisjon for Asia og Stillehavet]] (ESCAP).<ref>[http://www.unescap.org/about/member-states «ESCAP Member States and Associate Members»], United Nations Economic and Social Commission for Asia and the Pacific.</ref> I 2006 ble Fransk Polynesia assosiert medlem av [[Pacific Islands Forum]].<ref>[http://www.forumsec.org/pages.cfm/about-us «About Us»], Pacific Islands Forum Secretariat.</ref> Landet fikk fullverdig medlemskap i 2016.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/313063/french-territories-granted-full-forum-membership «French territories granted full forum membership»], ''Radio New Zealand International'', 11. september 2016. Lest 11. september 2016.</ref> I 2011 deltok Fransk Polynesias president i etableringen av [[Polynesian Leaders Group]],<ref>[http://archives.pireport.org/archive/2011/November/11-21-01.htm «Polynesian Leaders Group Formed in Samoa»]  {{Wayback|url=http://archives.pireport.org/archive/2011/November/11-21-01.htm |date=20160305012809 }}, ''Samoa Observer'' via Pacific Islands Report.</ref> et forum for åtte land i Polynesia.

Fransk Polynesia er ikke en del av [[Den europeiske union]] (EU), men innbyggerne er i prinsippet [[Unionsborgerskap|EU-borgere]].<ref>[http://ec.europa.eu/europeaid/where/octs_and_greenland/index_en.htm «EU relations with Overseas Countries and Territories»]   {{Wayback|url=http://ec.europa.eu/europeaid/where/octs_and_greenland/index_en.htm |date=20140701021720 }}, European Commission, EuropeAid.</ref> Landet mottok i perioden 2000-2007 20,65 millioner euro i bistand fra EU, mens 19,79 millioner euro ble avsatt i hjelp for perioden 2008-2013.<ref>[http://ec.europa.eu/europeaid/where/octs_and_greenland/countries/french-polynesia_en.htm «EU Relations with French Polynesia»], European Commission, EuropeAid.</ref>

[[Norge]] har en [[Valgkonsul|honorær konsul]] i Papeete.<ref>[http://www.norvege.no/Embassy/consulats/#.U2Y0K1dpfTc «Consulats norvégiens en France et à Monaco»] {{Wayback|url=http://www.norvege.no/Embassy/consulats/#.U2Y0K1dpfTc |date=20140504171930 }}, Norges ambassade i Paris.</ref> Konsulen dekker, i tillegg til Fransk Polynesia, også [[Ny-Caledonia]] og [[Wallis- og Futunaøyene]].<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Representations-consulaires «Représentations consulaires»], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref>

=== Avkolonisering ===

Fransk Polynesia står på [[De forente nasjoner|FNs]] liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml
 |tittel = Non-Self-Governing Territories
 |besøksdato = 2013-09-18
 |utgiver = De forente nasjoner
 |dato = 
}}</ref>

[[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger den politiske utviklingen i Fransk Polynesia. Frankrike er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. 

Generalsekretær [[Ban Ki-moon]] bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism
 |tittel = UN reasserts push to end colonialism
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = SBS Radio
 |dato = 26. august 2013
}}</ref> FN anser retten til selvstyre folket i et område som Fransk Polynesia har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0
 |tittel = Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = Refworld, UNHCR
 |dato = 15. desember 1960
}}</ref>

=== Politi og rettsvesen ===
[[Fil:Ua Pou - Hakahau - Bateau gendarmerie.JPG|mini|Båt tilhørende [[Gendarmerie nationale|gendarmeriet]] fortøyd i [[Ua Pou]] {{Byline|Remi Jouan}}]]
Det er to typer [[politi]] i Fransk Polynesia: [[Gendarmerie nationale|Gendarmerie]] og kommunepoliti. Kommunepolitiet har i oppdrag å sørge for lokal ro og orden og står under ordførerens myndighet.<ref>[http://www.hcr987.pf/Communes-de-Polynesie-francaise/Competences-communales/Securite-et-prevention/La-Police-municipale «La Police municipale»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> 

Gendarmeriet kom til Tahiti i 1843 og en egen avdeling ble etablert i 1846. I 1971 ble det et eget korps, som fra 2005 kalles ''Commandement de la gendarmerie pour la Polynésie française''. Det ble i 1983 organisert med et kompani for Îles du Vent og et kompani for øvrige øygrupper, der gendarmeriet er til stede på fire øyer i Îles du Vent, tre i Marquesasøyene, fire i Australøyene, to i Tuamotuøyene og én i Gambierøyene. Gendarmeriet har 550 ansatte. I tillegg kommer et [[opprørspoliti]] på 150 mann og 110 reservepolitifolk. 40 % av de politiansatte er fra Fransk Polynesia.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7637/46197/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Services%20de%20s%C3%A9curit%C3%A9.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, 2013, s. 140-141.</ref> 

[[Domstol]]svesenet er organisert med en første instans, ''Tribunal de Premiere Instance'', og en appellinstans, ''Cour d'Appel''. Videre finnes det et ''Tribunal Administratif''.<ref>[http://www.governance.usp.ac.fj/top-menu-29/countries-and-territories-175/tahiti-france-199/?no_cache=1 «Tahiti - French Polynesia (France)»] {{Wayback|url=http://www.governance.usp.ac.fj/top-menu-29/countries-and-territories-175/tahiti-france-199/?no_cache=1 |date=20090326031106 }}, Pacific Islands Governance Portal.</ref> Dette er en forvaltningsdomstol som har hånd om saker som gjelder offentlig forvaltning. Den har også myndighet til å sette til side vedtak fattet av [[Fransk Polynesias forsamling]], med unntak av lovvedtak og visse andre vedtak som går direkte til Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-services-de-l-Etat/Justice-et-juridictions/Tribunal-administratif «Tribunal administratif»], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref>

[[Fengsel]]svesenet har tre institusjoner i Fransk Polynesia med Nuutania i Faa'a ved hovedstaden som hovedfengsel og med [[arresthus]] i [[Uturoa]] på [[Raiatea]] og i [[Taiohae]] på [[Nuku Hiva]].<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-services-de-l-Etat/Justice-et-juridictions/Etablissements-penitentiaires «Etablissements pénitentiaires de la Polynésie française]», Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> Soningsforholdene i Nuutania-fengselet er dårlige. Med 165 fengselsplasser og 406 innsatte var Nuutania i april 2013 Frankrikes mest overbefolkede fengsel.<ref>[http://www.lemonde.fr/societe/visuel/2013/06/20/nombre-record-de-detenus-dans-les-prisons-francaises_3433461_3224.html «Nombre record de détenus dans les prisons françaises»], ''Le Monde.fr'', 20. juni 2013.</ref> I juli 2013 startet byggingen av et nytt fengsel i [[Papeari]] i kommunen [[Teva I Uta]]. Det ble planlagt for 410 innsatte.<ref>[http://www.tntv.pf/Papeari-une-prison-moderne-pour-2017_a7719.html «Papeari : une prison moderne pour 2017»], ''TNTV'', 9. september 2015. Lest 6. mai 2016.</ref> Det fikk navnet Centre de détention Tatutu og åpnet i mars 2017.<ref>[http://la1ere.francetvinfo.fr/polynesie/tahiti/polynesie-francaise/centre-detention-tatutu-inaugure-garde-sceaux-455199.html «Le centre de détention Tatutu, inauguré par le garde des Sceaux»], ''Polynésie 1ere'', 20. mars 2017. Lest 25. mars 2017.</ref>

=== Statens inntekter ===
Det er store offentlige overføringer fra Frankrike til Fransk Polynesia. Overføringene utgjorde i 2005 i alt 28 % av [[BNP]] og dekket 61 % av de offentlige utgiftene. Offentlig sektor sto for 71 % av BNP i 2003. Til sammenligning var andelen 49 % i Frankrike.<ref name="Poirine" />

Det offentlige har sine lokale inntekter fra importavgifter og [[merverdiavgift]]. Fransk Polynesia har ikke [[inntektsskatt]] på inntekter tjent i landet. Merverdiavgift ble innført i 1998 til erstatning for importavgifter på produkter fra [[EU]]. I 2001 ble det innført en særlig importavgift på produkter som konkurrerer med landets egne.<ref name="Poirine" />

=== Symboler ===
[[Fil:Tiaré tahiti.jpg|mini|[[Tahitigardenia]] er Fransk Polynesias nasjonalblomst]]
Ettersom Fransk Polynesia er en del av Frankrike, benyttes [[Frankrikes flagg|trikoloren]]. 

Fransk Polynesia innførte eget [[Fransk Polynesias flagg|flagg]] og [[Fransk Polynesias riksvåpen|riksvåpen]] i 1984.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-drapeau-de-la-polynsie-franaise-25217.htm «Drapeau de la Polynésie française»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-drapeau-de-la-polynsie-franaise-25217.htm |date=20131001064231 }}, Tahiti heritage.</ref> Flagget består av vannrette striper i rødt, hvitt og rødt og har riksvåpenet i midten. Riksvåpenet har som motiv en [[Utrigger|utriggerkano]] mot en bakgrunn av gule solstråler og blå bølger. I kanoen er det fem tikier, eller menneskefigurer, én for hver av de fem øygruppene. Hver av øygruppene har sitt eget flagg, slik også noen av de enkelte øyene har.

Fransk Polynesias nasjonalsang heter ''[[Ia Ora 'O Tahiti Nui]]''. Den ble innført i 1993.

[[Tahitigardenia]] (''Gardenia taitensis'') er nasjonalblomst. Den kalles også ''tiaré tahiti''. Blomsten er benyttet til tradisjonell hårpynt.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tiare-tahiti-25328.htm «Tiare Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tiare-tahiti-25328.htm |date=20130728192457 }}, Tahiti Heritage.</ref> 

I 1996 ble [[Tahiti Nui-ordenen]] innført.<ref>[http://textes.assemblee.pf/textes/documentbox.aspx?id=26713 ''Arrêté 1996-660/CM. Portant statut de l'ordre de Tahiti Nui''] {{Wayback|url=http://textes.assemblee.pf/textes/documentbox.aspx?id=26713 |date=20160304104515 }}, Lois du pays.</ref> Fransk Polynesias president er ordenens [[stormester]].

=== Statistikkorganer ===
[[Institut de la statistique de la Polynésie française]] (ISPF) har ansvar for utarbeidelse av offisiell statistikk. Det ble grunnlagt i 1976 som Institut Territorial de la Statistique (ITS) og fikk sitt nåværende navn i 1999.<ref>[http://www.ispf.pf/ISPF/Missions.aspx «Missions»] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/ISPF/Missions.aspx |date=20130611085918 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française.</ref> ISPF samarbeider med Frankrikes nasjonale statistikkorgan, [[INSEE|Institut national de la statistique et des études économiques]] (INSEE).