Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

=== Omkomne ===
Estimater rundt det totale antallet tyske sivile døde har variert fra {{formatnum:500000}} til maksimum 3 millioner personer.<ref name="Rüdiger Overmans 1994"/> Dødstallene inkluderer tyskere som døde i tvangsarbeid i Sovjetunionen. Selv om den tyske regjeringens offisielle estimat på 2,2 millioner døde grunnet flukt og fordrivelse har stått uendret i flere tiår, har nyere forskning ført til at noen historikere nå anser tallet som mye lavere – omtrent mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:600000}}. Det høyere anslaget på 3 millioner var et foreløpig anslag fra 1950. Estimater gjort i Vest-Tyskland under den kalde krigen ble beregnet med å sammenligne før- og etterkrigsbefolkning, eller på forskningsrapporter som forsøkte å kartlegge antall bekreftede dødsfall. Det er uenighet i akademiske miljøer rundt validiteten til visse metoder brukt, og deres resultater.<ref name="Rüdiger Overmans 1994" /><ref>Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref><ref>Ursprünge, Arten und Folgen des Konstrukts "Bevölkerung" vor, im und nach dem "Dritten Reich" Zur Geschichte der deutschen Bevölkerungswissensch: ''Ingo Haar Die deutschen ›Vertreibungsverluste‹ – Forschungsstand, Kontexte und Probleme, in Ursprünge, Arten und Folgen des Konstrukts "Bevölkerung" vor, im und nach dem "Dritten Reich"'', Berlin: Springer, 2009; ISBN 978-3-531-16152-5.</ref><ref>Herausforderung Bevölkerung : zu Entwicklungen des modernen Denkens über die Bevölkerung vor, im und nach dem Dritten Reich ''Ingo Haar, Bevölkerungsbilanzen" und "Vertreibungsverluste. Zur Wissenschaftsgeschichte der deutschen Opferangaben aus Flucht und Vertreibung'', Verlag für Sozialwissenschaften (2007); ISBN 978-3-531-15556-2</ref><ref name="Ingo Haar 2007"/><ref name="Rzeczpospolita 2009"/> Engelskspråklige kilder har anslått antallet til å være mellom to og tre millioner, og er basert på den vesttyske regjeringens statiske analyser i 1950-årene.<ref name="hawaii.edu"/><ref name="Alfred M 1994. page 152"/><ref name="Charles S Maier page 75"/><ref name="Douglas Botting 1983, Pages 21"/><ref name="H.W. Schoenberg 1945, page 33"/><ref>Kinder, Hermann & Hilgemann, Werner & Menze, Ernest A. ''Anchor Atlas of World History, Vol. 2'': 1978– (3,000,000)</ref><ref>Encyclopædia Britannica- 1992– (2,384,000)</ref><ref>Glaser, Kurt & Stephan Possony, ''Victims of Politics'' (1979)<!-- ISBN needed --> – (2,111,000)</ref><ref>[[John Keegan|Keegan, John]], ''The Second World War'', 1989 - (3.1 million including 1.0 million during wartime flight)</ref><ref name="German p. 4"/>

Den tyske regjerings anslag over dødstall grunnet flukt og fordrivelse er ikke direkte sammenlignbare. Schieder-utvalget (1953–1961), som benyttet hovedsakelig forskere med bakgrunn i nazipartiet, anslår dødstallet til omtrent 2,3 millioner basert på foreløpig data.<ref>[[Schiederkommisjonen]] Bundesministerium für Vertriebene, ''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', Bonn: 1954–61. (Vol.&nbsp;1, pg. 160 notes that resettlers are not included in estimated total losses of 2.0 million in Oder-Neisse region, Poland and Danzig.)</ref>

En demografisk studie fra 1958 gjort av ''[[Statistisches Bundesamt]]'' estimerer dødstallet til {{formatnum:2225000}}.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958. The tables on pages 38, 45 and 46 include only the estimated 1939 population 16.999 million and an estimated natural increase in the population from 1939-1950of 936 million. Administrative officials and Germans resettled in Poland are not in the balance of 11.9 million expelled and 2.225 million dead.</ref>

Den tyske kirkesøkstjenesten i det tyske Røde Kors forsøkte å spore de individuelle skjebnene til tyskere i etterkrigsfordrivelsene. Innen 1964 hadde de bekreftet {{formatnum:473013}} dødsfall, og hadde {{formatnum:1905991}} uløste saker i hele Øst-Europa.<ref>Rüdiger Overmans (1994), "Personelle Verluste der deutschen Bevölkerung durch Flucht und Vertreibung". (A parallel Polish summary was also included; this paper was a presentation at an academic conference in Warsaw in 1994.). in: ''Dzieje Najnowsze Rocznik'', XXI-1994- Reich Germans resettled in Poland during the war were not included in the Search Service figures.</ref> En rapport fra 1974 fra det tyske Bundesarchiv estimerer {{formatnum:600000}} dødsfall knyttet til det forfatterne kaller «[[forbrytelser mot menneskeheten]]», og utelukker etterkrigstall grunnet feilernæring og sykdom.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948''. Bericht des Bundesarchivs vom (28 May 1974). Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989; ISBN 3-88557-067-X.''</ref>

I 1982 anslo det tyske innenriksministeriet antallet til å være 2–2,5 millioner sivile døde.<ref>Bundesministerium des Innern- Eingliederung der Vertriebenen, Flüchtlinge und Kriegsgeschädigten in der Bundesrepublik Deutschland Bonn 1982 Page 18</ref> Per 2005 har det tyske Røde Kors holdt fast med sine tall på {{formatnum:2251500}} døde.<ref>Kammerer, Willi and Anja. ''Narben bleiben die Arbeit der Suchdienste – 60 Jahre nach dem Zweiten Weltkrieg'', Berlin: Dienststelle 2005 (published by the Search Service of the German Red Cross; the forward to the book was written by German President [[Horst Köhler]] and German Minister of the Interior [[Otto Schily]]).</ref>''[[Bundeszentrale für politische Bildung|Det tyske føderale byrået for sivilutdanning]]'' anslår tallet til å være to millioner.<ref name="bpb.de" />

Siden slutten av den kalde krigen har arkivmateriale fra tyske arkiver blitt gjort tilgjengelig for offentligheten. Basert på denne nylig frigjorte informasjonen har Ingo Haar, Rüdiger Overmans, og Hans og Eva Hahn, tyske historikere, lagt frem at de mener at tallene og metodene brukt i den vesttyske regjeringens studier fra 1950-årene er unøyaktige (se lenger ned for informasjon om uenighetene). ''[[Deutsches Historisches Museum]]'' anslår tallet til å være {{formatnum:600000}}, og støtter oppunder anklagene mot det høye anslaget på to millioner med å si at det ikke kan støttes.<ref name="dhm.de" />

[[Ingo Haar]]<ref name="Ingo Haar 2006" />, og Hans og Eva Hahn<ref>Hahn, Hans and Eva. ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, pp.&nbsp;679-81, p. 839: ill., maps; 24 cm. D820.P72 G475 2010; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref> holder fast ved at tysktalende jøder er inkludert i tallene for å regne ut det totale antallet døde.{{uklart|Trenger mer kontekst for å forstå poenget}}

Under krigen var Lambinowice (Lambsdorf) øst for Oder-Neisse en tyske leir for sovjetiske krigsfanger. Etter at leiren var frigjort av den røde arme ble den omgjort til interneringsleir for tyske sivile som skulle deporteres. Omkring en av ni internerte døde av mishandling, matmangel og dårlig hygiene.<ref name="Dypvik" />