Redigerer
Edvard Grieg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innflytelse == [[Fil:Ingebrigt Vik - Edvard Grieg statue i Bergen.jpg|thumb|[[Statue]] av Edvard Grieg i [[Bergen]]<br /><small>[[Billedhugger]]: [[Ingebrigt Vik]]</small>]] Griegs harmonikk pekte i det hele fram mot [[impresjonisme]]n. Allerede i hans levetid avslørte enkelte komposisjoner av [[Emil Sjögren]] og ungareren [[Árpád Doppler]] Griegs popularitet. [[Ernő Dohnányi]]s tidlige klavermusikk viser trekk fra Brahms og Grieg. Ganske tydelig kan man merke påvirkningen hos [[Carl Nielsen]] som tilegnet en strykekvartett til Grieg, og i [[Claude Debussy]]s strykekvartett i g-moll, op. 10, selv om Debussy selv ikke ville vedkjenne seg det. I det hele tatt hadde Debussy et ambivalent forhold til Grieg.<ref>Debussy, Claude (1974): Monsieur Croche – Sämtliche Schriften und Interviews, Leipzig: VEB Philipp Reclam jun., ISBN 3 15 010243 X, s. 110f., 134ff., 229, 280</ref> Debussy kritiserte et program med musikk av Grieg og Wagner med at man ikke kunne spise «roast beef» (Wagner) etter «petit fours» (Grieg).<ref>Men Debussy omtalte aldri Grieg som en «bløtkakekomponist» slik det hevdes i [[#Dahl2007|Erling Dahl jr.]] s. 176</ref> På den annen side roste Debussy Griegs mannskorsanger og hadde bare lovord for Grieg som dirigent.<ref>Donnellon, Deirdre: ''Grieg, Debussy and the Dreyfus Affair'', i: British Postgraduate Musicology 1(1997), s. 14-19</ref> Her var han enig med litteraten og musikkritikeren [[George Bernard Shaw]] som på sin side ønsket Grieg som dirigent for [[Royal Philharmonic Society]].<ref>Grieg, Edvard: ''Briefwechsel Bd. 2'': Der Briefwechsel mit dem Hause [[Breitkopf & Härtel]], die Briefe von Frederick Delius an Nina und Edvard Grieg und andere ausgewählte Schreiben. Verlag Händel-Hohenhausen, Frankfurt/Main 1997, s. 69</ref> Griegs påvirkning på de etterfølgende komponistgenerasjonene viser seg på ulikt vis. Blant de komponister som kan knyttes til Grieg, enten uttrykkelig eller gjennom musikken, finner man [[Frederick Delius]], [[Maurice Ravel]], [[Dmitrij Sjostakovitsj]], [[Sigfrid Karg-Elert]], [[Nikolai Medtner]] og [[Béla Bartók]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon