Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Curaçao i De nederlandske Antiller ===
[[Fil:Sluiting van de Ronde Tafelconferentie tussen Nederland, Suriname en de Nederlandse Antillen Weeknummer 54-23 - Open Beelden - 58985.ogv|mini|Filmavis om kunngjøringen av den nye statutten for [[Kongeriket Nederlandene]] i 1954, der det nye landet [[De nederlandske Antiller]] ble til.]]
Universell stemmerett ble innført i 1948 og det første frie valget ble avholdt i 1949.<ref name="Bernas-219"/>

I 1954 ble kolonien omorganisert til [[De nederlandske Antiller]], et land innenfor som sammen med moderlandet Nederland og [[Surinam]] utgjorde [[Kongeriket Nederlandene]]. Curaçaoeren [[Moises da Costa Gomez]] ble det nye landets første statsminister. De nederlandske Antiller hadde to lag av organer, ett for landet som helhet og ett for hvert av [[Øyområder|øyområdene]]. Hovedstaden var Willemstad og Curaçao forble dominerende.<ref name="Goede-84"/>

[[De forente nasjoner]] anså opprettelsen av De nederlandske Antiller som fullføring av [[avkolonisering]]sprosessen og fjernet de nederlandske øyene i Karibia fra [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|listen over ikke-selvstyrte områder]].<ref name="Goede-84">Goede 2016, s. 84.</ref>

Etter krigen var raffineriet fortsatt viktig for økonomien.  Antallet raffineriansatte nådde en topp i 1952, da det hadde {{formatnum:12631}} ansatte.<ref name="refineria history1"/> Etter dette fant det sted en prosess med rasjonalisering og nedbemanning.<ref name="Goede-84"/>

[[Fil:Encyclopaedie van Nederlandsch West-Indië-Antilles part 1+2.gif|mini|Fra 1954 til 1986 besto De nederlandske Antiller av seks øyer: [[Aruba]], Curaçao og [[Bonaire]] utenfor kysten av Venezuela, samt [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Sint Maarten]] i [[Leewardøyene (øygruppe)|Leewardøyene]]. Landet var dominert av Curaçao.]]
Andre næringer, som finans, skipsreparasjon og turisme fikk økt betydning.<ref name="Goede-84"/> I 1950- og 1960-årene utviklet det seg handel med forbruks- og luksusvarer rettet mot utenlandske besøkende.<ref name="Rojer"/>

De nederlandske Antiller var likevel avhengig av overføringer fra moderlandet, delvis som hjelp og delvis som lån. Mot slutten av 1960-årene ble en del offentlig virksomhet omgjort til selskaper. Dette ble en kilde til patronat for politikere som benyttet dem til egne formål.<ref name="Goede-84"/>

På 1950-tallet kom de første forsøkene på å tilpasse undervisningen i skolen til lokale forhold. [[Tilburg-brødrene]] spile en viktig rolle i dette arbeidet, blant annet ved å utarbeide de første lærebøkene på papiamento på 1960-tallet.<ref name="Montesant 2013"/>