Redigerer Belarus (avsnitt)

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Belarus-Transporting T-72.jpg|miniatyr|Belarusisk [[T-72]] [[stridsvogn]]. Belarus sitt forsvar har arvet praktisk talt alt sitt utstyr fra sovjettiden.]]
Belarus sitt forsvar består av en hær og et luftforsvar. Siden landet ikke har noen kystlinje har det heller ikke noe sjøforsvar. Belarus sitt forsvar bruker praktisk talt bare utstyr arvet fra [[Sovjetunionen]], og mye av dette må i dag anses som utdatert. Belarus har [[verneplikt]], med en tjenestetid på enten 12 eller 18 måneder.

[[Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]] var en av grunnleggerne av [[De forente nasjoner]] (FN) i 1945,<ref name="McDowell" /> og Republikken Belarus har siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 overtatt sovjetrepublikkens plass i FN. Landet er også med i [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS), og SUS' administrasjon ligger i hovedstad i Belarus, [[Minsk]]. Belarus er med i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]], [[Partnership for Peace]] og [[Det nordatlantiske samarbeidsrådet]]. Sammen med [[Russland]] har Belarus dannet [[Unionsstaten Russland og Belarus]], selv om bestemmelsene i unionsavtalen i liten eller ingen grad har blitt implementert.
 
Belarus utenrikspolitikk er preget av forholdet til Russland på grunn av landets beliggenhet og historiske bånd til Russland.{{Sfn|FFI|2000|s=10}} Belarus er av få tidligere sovjetrepublikker som ønsker så nært samarbeid med Russland som mulig.{{Sfn|FFI|2000|s=45}} Belarus og Ukraina er av særlig betydning for Russland og Russlands dominans over disse er vesentlig blant annet for Russlands mulighet til å opptre som stormakt. Det russiske perspektivet har stort sett vært at Moskva og Russland er sentrum mens Belarus er periferi.{{Sfn|FFI|2000|s=10}} Fra russisk perspektiv har det vært vanskelig å akseptere Belarus og Ukraina som egne, likestilte nasjoner (innenfor det russiske imperiet ble disse ikke betraktet som egne nasjoner til forskjell fra andre nasjonale grupper i imperiet). De språklige og kulturelle forskjellene mellom russere, belarusere og ukrainere skyldtes vestlige påvirkning, ifølge et utbredt russisk perspekitv. Belarusisk har blitt betraktet som en dialekt av russisk.{{Sfn|FFI|2000|s=31}}

Etter uavhengigheten forble Belarus militært avhengig av Russland. Offisersnivået hadde bare 20&nbsp;% etniske belarusere. I 1993 var forsvarsbudsjettet rundt 3&nbsp;% [[BNP]]. Belarus hadde i sovjet-tiden en betydelig militærindustri og denne ble senere til dels omstilt til sivil produksjon. Sjusjkevitsj satset på alliansefrihet, mens Lukasjenko innledet tett militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med Russland. Unionsavtalen mellom de to landene ga Russland rett til å stasjonere styrker på Belarus’ territorium. Belarus deltar i sikkherhetspakten innenfor SUS, men belarusiske styrker skulle ikke brukes utenfor landet.{{Sfn|FFI|1997|s=15–16}}

Alle partier i landet gikk mot utvidelse av NATO i Europa begrunnet med at det skaper usikkerhet. Militært er Belarus buffer for Russland mot vest med hensyn til varsling om mulig angrep og slagmark samt utgangspunkt for eventuelt russisk angrep mot vest.{{Sfn|FFI|1997|s=16}} Belarusiske myndighet har i likhet med Russland vært mot utvidelse av NATO østover. Belarus opprettet diplomatiske forbindelser med alle vestlige land, men det har vært få statsbesøk. Etterhvert som Lukasjenkos styre har blitt mer autoritært har relasjonen til mange vestlige land blitt vanskelig. Belarus har utenrikspolitisk stort sett vært orientert mot Russland.{{Sfn|FFI|1997|s=26}} Belaurs er strategisk særlig viktig for Russland fordi Belarus grenser til flere NATO-land og som transittland.{{Sfn|FFI|1997|s=27}} 

Russland og Belarus inngikk 6. januar 1995 en tollunion og de ville fjerne all grensekontroll mellom landene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1891-1773-2008-01-05|tittel=Unionen mellan Ryssland och Vitryssland: sökandet efter en integrationsmodell|besøksdato=2022-06-29|forfattere=Viktor Sjadurskij og Sergei Lindhqvist|dato=20. mars 2008|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2008-01-05}}</ref> Lederne for Russland og Belarus undertegnet 2. april 1996 en omfattende avtale om samarbeide eller «fellesskap» på det økonomiske og politiske området.{{Sfn|Kolstø|1999|s=224}} Landene undertegnet en ny avtale 2. april 1997, nøyaktig ett år etter den forrige og den nye avtalen ble kalt «union». Avtalen innebar samordning av landenes utenriks- og forsvarspolitikk samt økonomiske politikk.{{Sfn|FFI|1997|s=29}} Avtalen ble ytterligere utdypet i april 1998. Lukasjenko omtalte avtalene som et skritt i retning av full statlig gjenforening.{{Sfn|Kolstø|1999|s=224}} I 1999 undertegnet Lukasjenko og Jeltsin ytterligere en avtale om danning av en union og denne avtalen hadde et konkret handlingsprogram med ambisiøse målsetninger.<ref name=":0" />

Belarus er den eneste av de tidligere sovjetrepublikken som ikke har pågående grensetvister med nabolandene.<ref name="dictionary" />

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble Belarus brukt som oppmarsjområde for russiske styrker som angrep i retning Kyiv.<ref name="URIX">[https://www.nrk.no/urix/nato_-hviterussland-kan-vaere-pa-vei-inn-i-krigen-1.15904092 «Oberstløytnant: Sterk krigsmotstand i Hviterussland»], NRK, 23. mars 2022</ref>  Under invasjonen ble endel russiske soldater trent opp i Belarus.<ref>[https://www.businessinsider.com/russia-troops-trained-belarus-own-instructors-deployed-ukraine-uk-intel-2023-3?r=US&IR=T «Russia is sending troops to 'less experienced' Belarus for training because most of its own instructors have been deployed to Ukraine, says UK intel»], Business Insider, 24. mars 2023</ref>

I mai 2023 ble Belarus og Russland enige om utplassering av russiske atomvåpen i Belarus.<ref>[https://meduza.io/en/news/2023/05/25/shoigu-signs-agreement-on-deploying-russian-nuclear-weapons-in-belarus «Shoigu signs agreement on deploying Russian nuclear weapons in Belarus»], Meduza, 25. mai 2023</ref>