Redigerer Alex Ferguson (avsnitt)

=== Psykologi og spillerhåndtering ===
Ferguson er åpenbart en av de beste motivatorene i europeisk fotball. Spillermotivasjon er en balansekunst. For mye motivering hver eneste dag kan føre til null effekt, og det konstante presset kan ødelegge spillere. Ferguson tror på å bruke det når det har best effekt.<ref>[http://dnausers.d-n-a.net/dnetmQXk/playerpages/AlexFergusonMAIN.htm Profile of Ferguson] {{Wayback|url=http://dnausers.d-n-a.net/dnetmQXk/playerpages/AlexFergusonMAIN.htm |date=20090203050745 }}</ref> Da United lå under for Bayern München i europacupfinalen i 1999, var det eneste han sa: «Etter kampen, når pokalen skal deles ut, da kommer dere til å være to meter fra den uten å få røre den hvis dere taper. For mange av dere er dette det nærmeste dere noensinne vil komme. Ikke våg å komme tilbake i garderoben uten å ha gitt absolutt alt.»

Flere spillere har uttalt at Ferguson behandler førstelagsspillerne akkurat likt som lærlingene, og støtter dem alltid gjennom vanskelige tider. Cantona-episoden i 1995 eller Beckhams røde kort i [[fotball-VM 1998|VM-1998]] som gjorde ham hatet av den store opinionen i landet, er eksempler på dette. Han har aldri kritisert enkeltspillere offentlig. Selv hvis de har spilt dårlig eller gjort noe dumt, holder han det internt. Samtidig kan han være helt ubarmhjertig hvis noen overtrer hans sett av regler, noe flere spillere har fått erfare<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/teams/m/man_utd/3197989.stm Ferguson's mind  games]</ref>, blant annet keeperen Jim Leighton, som gjorde flere tabber FA-cupfinalen i 1990. Reserven [[Les Sealey]] sto hele neste sesong i mål, og Leighton fikk aldri mer spille for klubben. Paul Ince ble ifølge Ferguson for stormannsgal og sendt avgårde til [[Italia]]. Jaap Stam ga ut sin kontroversielle selvbiografi og ble kjapt solgt til Lazio. Beckham kom på kant med Ferguson og forsvant til Real Madrid. Roy Keane kritiserte medspillerne offentlig og ble presset ut. Van Nistelrooy demonstrerte tydelig at han var misfornøyd med å sitte på reservebenken under ligacupfinalen, og ble til slutt solgt, selv om han hadde vært toppscorer i flere sesonger på rad. Hvis det er til det beste for laget, vil ikke Ferguson nøle med å svinge øksa.

Både i Aberdeen og United har han motivert spillere med tanken om at «hele verden» er imot dem og hater dem, og at de må bevise ovenfor verden at laget virkelig har noe å fare med. Media har omtalt ham som en mester på «tankespill»<ref>[http://www.timesonline.co.uk/tol/sport/columnists/hugh_mcilvanney/article4407141.ece Sir Alex Ferguson: Mind games of a magician]</ref>, og elsker å opprøre motstanderens manager med listige angrep som får dem til å fremstå som bedragere. [[Kevin Keegan]] og [[Kenny Dalglish]] klarte ikke å svare med samme mynt, og ble ganske satt ut.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=YXpUdBlRZe8 YouTube:Kevin Keegan Famous Rant - I will love it if we beat them!]</ref> Arsène Wenger derimot kan virkelig håndtere dette, illfall helt til våren 2003. Da knakk Arsenal sammen og tapte tittelen til United. Den normalt sett sindige franskmannen var stresset og åpenbart distrahert, og var i selvfornektelse om at Arsenal egentlig var et bedre lag selv om de tapte ligaen.

Ferguson sier i et intervju med UEFA.com<ref name="UEFA intervju" /> at han har fokus på enkel kommunikasjon på treningene. Roper man for mye på spillerne, vil budskapet forsvinne. I artikkelen gir han tips til andre trenere om å kommunisere enkelt og kort, men standhaftig. Gjør det helt klart hva du ønsker å oppnå med den treningsøkten. Å snakke for mye er en felle som mange trenere går i.