Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Etter døden ===
[[Fil:Alexander Sarcophagus.jpg|thumb| Detalj som vis Aleksander på [[Aleksandersarkofagen]].]]
Aleksanders lik ble lagt i en gyllen [[sarkofag]] som ble fylt med [[honning]] (antatt å være bevarende)<ref>[http://cass.ucsd.edu/archive/personal/ron/CVNC/byline/bugs_96mar.html «Some Honey Bee Lore»]; se også: [http://www.smithsonianmag.com/science-nature/the-science-behind-honeys-eternal-shelf-life-1218690/?no-ist= «The Science Behind Honey's Eternal Shelf Life»], ''Smithsonian Magazine'', 22. august 2013</ref> som igjen ble lagt i en gullkiste.<ref name="factsandspeculation">Kosmetatou, Elizabeth (1998): [https://web.archive.org/web/20040531025749/http://www.greece.org/alexandria/alexander/pages/location.html «The Location of the Tomb: Facts and Speculation»]. ''Greece.org''. Arkivert fra [http://www.greece.org/alexandria/alexander/pages/location.html originalen] den 31. mai 2004</ref><ref>[http://casswww.ucsd.edu/archive/personal/ron/CVNC/byline/bugs_96mar.html «Bayfront Byline Bug Walk»]. UCSD. Mars 1996</ref> I henhold til [[Claudius Aelianus]] hadde en synsk spådd Aleksander at det land hvor han ville bli lagt til hvile «ville være lykkelig og uendret for alltid».<ref name="Aelianus">Aelianus, [http://penelope.uchicago.edu/aelian/varhist12.xhtml#chap64 «64»], ''Varia Historia'' '''XII'''</ref> Kanskje mer sannsynlig ville etterfølgerne ha sett en prosesjon av liket som et symbol på legitimitet ettersom å begrave den tidligere kongen var en kongelig forrett.<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 32.</ref>

Mens Aleksanders gravkortesje langsomt var på vei til Makedonia, kom [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]] og tok sarkofagen med makt og fraktet den til [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref name="factsandspeculation"/><ref name="Aelianus"/> Ptolemaios' etterfølger i Egypt, [[Ptolemaios II Filadelfos]], overførte sarkofagen til [[Alexandria]] hvor den ble værende fram til minst [[senantikken]]. [[Ptolemaios IX Lathyros]], en av Ptolemaios' siste etterfølgere, erstattet Aleksanders sarkofag med en kiste gjort av glass slik at han kunne smelte om gullsarkofagen til mynter.<ref name="factsandspeculation"/> Den nylige oppdagelsen av en enormt gravkammer i nordlige Hellas ved [[Amfipolis]], en konstruksjon fra Aleksanders tid, har fremmet spekulasjoner om den opprinnelige hensikten var et gravkammer for Aleksander. Det ville være i overensstemmelse med det påtenkte målet for Aleksanders gravkortesje.<ref>Christides, Giorgos (22. september 2014): [http://www.bbc.com/news/world-europe-29239529 «Greeks captivated by Alexander-era tomb at Amphipolis»], ''BBC''</ref><ref>Solbu, Erlend Lånke (15. august 2014): [http://forskning.no/2014/09/ekstremt-viktig-gravfunn-i-hellas «Ekstremt viktig gravfunn i Hellas»], ''Forskning.no''</ref>

[[Pompeius]], [[Julius Cæsar]] og [[Augustus]] besøkte alle Aleksanders grav i Alexandria. Der ble det sagt at Augustus ved en tilfeldighet kom til å brekke av nesen. Det ble hevdet at keiser [[Caligula]] stjal Aleksanders brystplate fra graven. En gang rundt år 200 stengte keiser [[Septimius Severus]] graven fra offentligheten. Hans sønn og etterfølger, [[Caracalla]], var en stor beundrer og besøkte graven mens han var keiser. Etter den tid er detaljene om gravens skjebne tåkete.<ref name="factsandspeculation"/>

Den såkalte [[Aleksandersarkofagen]], oppdaget i nærheten av [[Sidon]] i [[Libanon]], og nå oppbevart i Istanbuls arkeologiske museum, har ikke fått sitt navn fra at det er antatt at den en gang kan ha inneholdt Aleksanders levninger, men på grunn av de [[relieff]]er som dekorerer kistens sidevegger. Disse viser Aleksander og hans følgesvenner som slåss med persere og er på jakt.<ref>Bieber, M. (1965): «The Portraits of Alexander» i: ''Greece & Rome, Second Series'' '''12.2''': 183–188. doi:[https://dx.doi.org/10.1017%2Fs0017383500015345 10.1017/s0017383500015345].</ref> Det ble først antatt at den kunne ha vært sarkofagen til [[Abdalonymos]], en gartner som Aleksander opphøyde til konge av Sidon i 332 f.Kr.<ref>[http://www.livius.org/aa-ac/abdalonymus/abdalonymus.html «Abdalonymus»], ''Livius.org''</ref> og som døde året etter i 331 f.Kr.