Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

== Økonomisk verdsetning av økosystemtjenester ==
[[Fil:Suds_pond_at_Cromar_Drive_-_geograph.org.uk_-_1756832.jpg|mini|En dreneringsdam nær boliger i Skottland. Filtrering og rensing av overflate- og avløpsvann ved naturlig vegetasjon er en form for økosystemtjeneste.]]

Det gjøres anstrengelser for å informere beslutningstakere om nåværende og fremtidige kostnader og fordeler av økosystemtjenester for økonomien. Dette dreier seg om organisering og forklaring av [[Samfunnsøkonomi|økonomiske forhold]] og konsekvensene av valg i [[nåtid]] og innvirkning på menneskelig velvære i fremtiden.<ref name="Daily et al. 2000.">{{Cite journal|last1=Daily|first1=Gretchen C.| last2=Söderqvist|first2=Tore| last3=Aniyar|first3=Sara | last4=Arrow|first4=Kenneth|last5=Dasgupta|first5=Partha|last6=Ehrlich|first6=Paul R.|last7=Folke|first7=Carl|last8=Jansson|first8=AnnMari|title=The Value of Nature and the Nature of Value|journal=Science|date=21. juli 2000 | volume=289 | issue=5478 | pages=395–396| doi= 10.1126/science.289.5478.395}}</ref>

En motivasjon for å verdsette økosystemer er at naturens verdi ikke lar seg enkelt forstå. Siden økosystemtjenester som regel er noe som alle drar nytte av, men ikke blir kjøpt og solgt, er det vanskelig å se verdien som en markedstransaksjon. Moderne mennesker forstår verdien av varer og tjenester på grunn av prisen som blir betalt, men fordi økosystemtjenester ikke selges og kjøpes er det fare for at verdien av dem undervurderes. Imidlertid betyr det ikke at noe som ikke har en pris er verdiløst. Forsøk på prissetting av økosystemer er et forsøk på verdisetting. Håpet bak systemet, er at tallsetting kan få større betydning enn om en bare har kvantitative beskrivelser av naturverdi eller at det gis ikke-økonomiske klassifiseringer av økosystemer og naturområder.<ref name="Boyd">{{Kilde bok | forfatter= Boyd, James | tittel= Measuring Nature's Balance Sheet of 2011 Ecosystem Services Seminar Series. | redaktør= |  artikkel= Economic Valuation, Ecosystem Services, and Conservation Strategy | utgivelsesår= | forlag= Gordon and Betty Moore Foundation | isbn= | url= https://www.moore.org/materials/white-papers/Ecosystem-Services-Seminar-3-Valuation.pdf }}</ref>

=== Metoder for verdisetting ===
[[Fil:City-Region-Landscape withsource.jpg|mini|Økosystemtjenester i urbane og rurale områder.]]

Mange økosystemtjenester blir solgt som varer i private markeder for eksempel tømmer og fisk, men om en skal prissette økosystemtjenester som er tilgjengelige for alle og ikke omsettes i et marked, er det ikke noen opplagt pris. Uten markedspriser må en finne metoder for prissetting på andre måter. Ved økonomisk verdisetting av økosystemtjenester forutsettes det at mennesker er rasjonelle, og at de bare vil betale én pris for en vare eller tjeneste om verdien av tingen er like stor eller større en prisen.<ref name="Boyd" /> Generelt er ideen at selv om individer tar beslutninger av ulike årsaker, avslører trender de aggregerte preferansene i samfunnet, hvorfra den økonomiske verdien av tjenester kan utledes og tildeles. De seks viktigste metodene for å verdsette økosystemtjenester [[Monetær økonomi|monetært]] er:<ref name="Farber">{{cite journal |last1=Farber |first1=Stephen C. |last2=Costanza |first2=Robert |last3=Wilson |first3=Matthew A. |title=Economic and ecological concepts for valuing ecosystem services |journal=Ecological Economics |date=juni 2002 |volume=41 |issue=3 |pages=375–392 |doi=10.1016/S0921-8009(02)00088-5 |bibcode=2002EcoEc..41..375F }}</ref>
* Unngåelige kostnader: Tjenester gjør det mulig for samfunnet å unngå kostnader som påløper uten disse tjenestene. Et eksempel er vannrensning i [[våtmark]]sområder for å unngå helsekostnader.<ref name="Farber"/>
* Erstatningskostnad: Tjenester kan erstattes med menneskeskapte systemer. Et eksempel på tap av et økosystem som er et våtmarksområde som sørger for vannrensing og flomdemping, og at en sammenligner det med kostnaden for et nytt [[vannrensing]]sanlegg.<ref name=Boyd/>
* Faktorinntekt: Tjenester sørger for å øke inntektene. Et eksempel er forbedret vannkvalitet som forbedrer kommersielt fiske og øker fiskernes inntekt.<ref name="Farber"/>
* Reisekostnad: Etterspørsel etter tjenester kan kreve reiser, der reisekostnader kan gjenspeile verdien av opplevelsen. Et eksempel er verdien av [[økoturisme]].<ref name="Farber"/><ref name="Boyd"/>
* Hedonistisk prissetting: Etterspørselen etter tjenester kan gjenspeiles i prisene folk er villige til betale for lignende varer.<ref name="Farber"/> For eksempel vil boligprisene reflektere at folk er mer villige til å betale mye for å bo ved havet, versus å ha en fjellutsikt eller en park i nærheten. Likeledes vil prisen for en jordbrukseiendom reflektere dens jordkvalitet og vanntilgang.<ref name="Boyd"/>
* Betinget verdivurdering: Tjenesteetterspørsel kan finnes ved å sette opp hypotetiske scenarier der verdivurdering av alternativer må foretas. Eksempel spørre besøkende om de er villige til å betale for økt tilgang til nasjonalparker.<ref name="Farber"/>

En studie publisert i 1997 estimerte verdien av verdens økosystemtjenester var mellom 16 og 54 billioner dollar per år, med et gjennomsnitt på 33 billioner dollar per år.<ref>{{Cite journal|last1=Costanza|first1=Robert|last2=d'Arge|first2=Ralph|last3=de Groot|first3=Rudolf|last4=Farber|first4=Stephen|last5=Grasso|first5=Monica|last6=Hannon|first6=Bruce|last7=Limburg|first7=Karin|last8=Naeem|first8=Shahid|last9=O'Neill|first9=Robert V.|last10=Paruelo|first10=Jose|last11=Raskin|first11=Robert G.|last12=Sutton|first12=Paul|last13=van den Belt|first13=Marjan|title=The value of the world's ecosystem services and natural capital|journal=Nature|date=mai 1997|volume=387|issue=6630|pages=253–260|doi=10.1038/387253a0|bibcode=1997Natur.387..253C|url=http://condesan.org/mtnforum/sites/default/files/publication/files/constanza_et_al._1997_value_ecosystem_services_0.pdf|accessdate=2024-07-12|archivedate=2017-09-22|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170922004908/http://condesan.org/mtnforum/sites/default/files/publication/files/constanza_et_al._1997_value_ecosystem_services_0.pdf}}</ref> Imidlertid kan det innvendes at den totale verdien av biologisk mangfold er uendelig stor, fordi det er meningsløst å diskutere den totale verdien av naturen når menneskene uansett ikke kan leve uten den.<ref>{{Cite journal|last1=Salles|first1=Jean-Michel|title=Valuing biodiversity and ecosystem services: Why put economic values on Nature?|journal=Comptes Rendus Biologies|date= mai 2011|volume=334|issue=5–6|pages=469–482|doi=10.1016/j.crvi.2011.03.008|url=https://comptes-rendus.academie-sciences.fr/biologies/articles/10.1016/j.crvi.2011.03.008/}}</ref>

Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework er en avtale inngått i 2022 i medhold av [[Konvensjonen om biologisk mangfold]]. Her påpekes ansvaret for å drive overvåkning, vurdering og åpen informasjon om risiko, avhengigheter og påvirkninger. Ansvaret pålegges myndigheter, bedrifter og finansinstitusjoner. For å løse problemet med verdisetting har en gruppe forskere utviklet konseptet ''brutto økosystemprodukt'' (engelsk: «Gross ecosystem product» – GEP), basert på samme regnskapsmetode som for bruttonasjonalprodukt (BNP). Gjennom en prosess med prissetting oversetter brutto økosystemprodukt den biofysiske verdien av økosystemvarer og -tjenester. For eksempel blir avlinger målt i tonn, vanntilgjengelighet målt i liter og økoturister målt i antall mennesker, deretter kan alle disse produktmengdene omregnes til en samlet pengeverdi. Dette gjør det enkelt å aggregere og måle økosystemenes bidrag til økonomien.<ref>{{Kilde www | forfatter= Zhu, Chunquan og Wang, Siyu  | url= https://www.weforum.org/agenda/2023/02/an-ecosystems-economic-value-can-now-be-measured-heres-how/ | tittel= Why measuring the economic value of ecosystems is important | besøksdato= 4. juni 2024 | utgiver= World Economic Forum | arkiv_url= | dato = 27. februar 2023}}</ref>

=== Verdien av økosystemer og -tjenester i Den europeiske union ===
[[File:Ecosystem services economic value (EU28, 2012).png|mini|upright=1.8|Den samlede økonomiske verdien av syv utvalgte økosystemtjenester i EU i 2012.]]

[[Den europeiske union]] utga i 2021 en rapport med tittel ''Accounting for ecosystems and their services in the European Union'' der verdien av syv økosystemtjenester ble prissatt. De aktuelle tjenestene er pollinering, landbruksprodukter og tømmer, vannrensing, flombeskyttelse, karbonlagring og rekreasjon i naturområder. Verdien for de aktuelle tjenestene ble fastsatt til 172 milliarder Euro for året 2012. Skog stod for 47,5 % av den totale tjenesteleveransen, mens jordbruksland utgjorde 36 %.<ref name="Vysna">{{Kilde bok | forfatter= Vysna, V., Maes m.fl. | tittel= Accounting for ecosystems and their services in the European Union (INCA). Final report from phase II of the INCA project aiming to develop a pilot for an integrated system of ecosystem accounts for the EU.  | redaktør= |  artikkel= | sted = Luxembourg | utgivelsesår= 2021 | forlag= Publications office of the European Union | isbn=  | url= https://ec.europa.eu/eurostat/documents/7870049/12943935/KS-FT-20-002-EN-N.pdf/de44610d-79e5-010a-5675-14fc4d8527d9?t | doi = 10.2785/197909 }}</ref>

EUs strategi for biodiversitet har utpekt regnskapsføring av naturkapital som et nøkkelredskap for å integrere beslutninger som berører biodiversitet i myndighetenes og næringslivets beslutninger. Hensikten med regnskapssystemet er å dokumentere og oppdage relasjoner og endringer i økosystemene, blant annet med hensyn til størrelse og tilstand. Regnskapet skal også påvise samvirke mellom økosystemene og økonomien, i denne sammenhengen vil det si hvor mye menneskelige handlinger påvirker økosystemene og hvor mye de bidrar til samfunnet. Følgende kontoer er del av regnskapssystemet:<ref name="Vysna"/>
* ''Konto for omfang av økosystem'' – regnskap for størrelse av forskjellige økosystemer og endring over tid.
* ''Konto for økosystemtilstand'' – regnskap for karakteristika som pH, næringsstoffer i vassdrag, mengden av organisk karbon i jordsmonn på gressmarker, mengden av forskjellige arter, omfang av fragmentering og så videre.
* ''Konto for økosystemtjenester'' – regnskap for forskjellige tjenester som rekreasjonsmuligheter, beskyttelse av eiendom mot flom. Dette kan måles som flyt av tjenester fra økosystemer til samfunnet i fysiske enheter som antall besøk i naturen per år eller flateareal av områder beskyttet mot flom hvert år. En annen måte å regnskapsføre økosystemtjenester på er å konvertere alle tjenester over til pengeverdier.
* ''Aktivakonto for økosyster'' – regnskap for bestander og endringer av disse. Aktivaverdien er pengeverdien av økosystemtjenestene som forventes fra et økosystem i fremtiden, diskontert til nåverdi.

=== Betaling for økosystemtjenester ===
Betaling for økosystemtjenester er [[insentiv]]er som tilbys bønder eller grunneiere i bytte mot å forvalte landet sitt for å yte en økologisk tjeneste. De defineres som et transparent system for ytterligere levering av miljøtjenester gjennom betingede betalinger til frivillige tilbydere.<ref>{{cite journal | last1 = Tacconi | first1 = L | year = 2012 | title = Redefining payments for environmental services | journal = Ecological Economics | volume = 73 | issue = 1| pages = 29–36 | doi=10.1016/j.ecolecon.2011.09.028}}</ref>

Det amerikanske militæret har finansiert forskning gjennom Pacific Northwest National Laboratory,<ref>{{Kilde www|url=https://serdp-estcp.mil/projects/details/11c8e3fc-eabe-484e-98c9-134fa0ba3306 | tittel=RC18-1605 Project Overview. Value and Resiliency of Ecosystem Services on Department of Defense (DoD) Lands|besøksdato= 23. juni 2024 }}</ref> som hevder at forsvarsdepartementets landområder og militære installasjoner gir betydelige økosystemtjenester til lokalsamfunn, som fordeler ved lagring av karbon, motstandskraft mot værhendelser og truede arters habitat.<ref name="duke">{{Kilde www|url=https://nicholasinstitute.duke.edu/publications/assessing-ecosystem-service-benefits-military-installations|tittel=Assessing Ecosystem Service Benefits from Military Installations|besøksdato= 23. juni 2024|fornavn=Mark Borsuk|etternavn=James Kagan}}</ref> Fra og med 2020 avgir [[Eglin Air Force Base]] økosystemtjenester per år tilsvarende rundt 110 millioner US-dollar, 40 millioner mer enn om basen ikke var til stede.<ref name="duke" />

=== Metodiske svakheter med økonomisk prissetting ===
Metoder for økonomisk verdisetting fungerer som regel ved å sette en verdi på litt mer eller litt mindre av noe. Det oppstår dermed problemer når naturen skal gis en verdi, fordi det i praksis ofte er snakk om å miste store deler av den. Skal noe av virkelig stor verdi vurderes, for eksempel alt ferskvann på jorden eller alle verdens økosystemer, oppstår metodiske vansker. De fleste økonomer vil mene at verdien av å tape en større del av naturen er et reelt og stort tap, kanskje også et uendelig stort tap.<ref name="Boyd" />

Tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på et gode, ikke den aggregerte, eller samlede, viktigheten av godet. En illustrasjon på dette er vann-diamant-paradokset som den skotske økonomen [[Adam Smith]] (1723–1790) la frem. Vann er helt nødvendig for alt liv og er derfor mye mer viktig økonomisk enn diamanter. Imidlertid er prisen for diamanter mye høyere enn for vann. Årsaken til diamantenes høye pris er at tilbudet av diamanter er mye mindre enn etterspørsel, mens vann som regel fins i rikelige mengder i forhold til etterspørselen. Prisen noen må betale for både diamanter og vann er [[Grensekostnad|marginalprisen]], altså prisen for litt mer eller litt mindre av disse godene. Prissetting av vann og diamanter gir derfor en misledende oppfatning av hva verden vil miste om det var snakk om tap av svært mye vann. I realiteten er verdien av alt vann på jorden tilnærmet uendelig stor, siden all økonomisk aktivitet stopper uten vann.<ref name="Boyd" />

Fordi økonomisk teori bare kan måle verdien av marginale endringer av økosystemer ut fra tilbud og etterspørsel satt ved nåtid, oppstår problemer om det er store tap av økosystemer som skal vurderes. Vanligvis vil en [[Ekstrapolasjon|ekstrapolere]] verdien opp basert på kjent marginalpris, men marginalprisen endres om skalaen for tapet endres. Den gjennomsnittlig verdien på 33 billioner dollar per år for alle verdens økosystemtjenester var beregnet ut fra estimater for marginalpriser, men det blir egentlig feil fordi marginalverdien endres drastisk når det er snakk om så store volumer.<ref name="Boyd" />

Verdien av økosystemtjenester vil sannsynligvis øke i fremtiden, muligens mye. I deler av verden vil tilbud og etterspørsel omtrent helt sikkert bli dramatisk endret i fremtiden, på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer. Større behov og redusert tilbud, for eksempel for ferskvann, vil gi høyere priser.<ref name="Boyd" />

=== Kritikk av begrepet kulturelle økosystemtjenester ===
Det har vært en diskusjon om hvordan begrepet kulturelle økosystemtjenester skal kunne operasjonaliseres, hvordan landskapsestetikk, kulturarv, friluftsliv og åndelig betydning kan passe inn i konseptet økosystemtjenester.<ref>{{Cite journal| |last1= Daniel |first1= Terry C | journal=PNAS |title=Contributions of cultural services to the ecosystem services agenda |volume= 109 |issue= 23 |pages= 8812-8819 | date= 21. mai 2012|doi=10.1073/pnas.1114773109}}</ref> Det har også vært en grunnleggende kritikk av begrepet kulturelle økosystemtjenester som bygger på tre argumenter:<ref>{{Cite journal | last1= Kirchhoff | first1= Thomas |date= 24. september 2012 |url= https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.1212409109 | journal= PNAS |volume= 109 |issue= 46 |pages= |title=Pivotal cultural values of nature cannot be integrated into the ecosystem services framework|doi=10.1073/pnas.1212409109}}</ref>

# Sentrale kulturelle verdier knyttet til et naturlig eller dyrket miljøet er avhengig av et områdes unike karakter som ikke kan bestemmes med metoder som bruker universelle vitenskapelige parametere for å bestemme økologiske strukturer og funksjoner.
# Hvis et naturlig/dyrket miljø har symbolske betydninger og kulturelle verdier, er gjenstanden for disse verdiene ikke økosystemer, men formede fenomener som fjell, innsjøer, skoger og, hovedsakelig, symbolske landskap.<ref>Cf. Cosgrove, D.E. 1984: ''Social Formation and Symbolic Landscape'', London; Schama, S. 1995: ''Landscape and memory''. New York; Kirchhoff, T./Trepl, L./Vicenzotti, V. 2012:''What is landscape ecology? An analysis and evaluation of six different conceptions''. Landscape Research iFirst.</ref>
# Kulturelle verdier er ikke et resultat av egenskaper produsert av økosystemer, men er et produkt av en spesifikk måte å se innenfor den gitte kulturelle rammen av symbolsk erfaring.<ref>Cf. Cosgrove, D.E. 1984: ''Social Formation and Symbolic Landscape'', London; Schama, S. 1995: ''Landscape and memory''. New York; Backhaus, G./Murungi, J. (eds.): ''Symbolic Landscapes''. Dordrecht 2009.</ref>

=== Kritikk av hele begrepet økosystemtjenester ===
De som avviser selve ideen om økosystemtjenester hevder at naturen bør bevares og verdsettes for naturens egen skyld, og at naturens verdi er umulig å kvantifisere fordi dens verdi i er uendelig stor. Forsøker noe å påtvinge ideen om økosystemtjenester inn i markedssystemet fører det til bevaring bare når det anses som nyttig for mennesker, dermed fjerner en seg fra idealer om miljøvern når naturen er i konflikt med menneskelige interesser eller ikke påvirker menneskelige interesser.<ref>{{Cite journal | last=McCauley | first=Douglas J. | date=2006-09-07 | title=Selling out on nature | journal=Nature | language=en | volume=443 | issue=7107 | pages=27–28 | doi=10.1038/443027a | pmid=16957711 | issn=0028-0836 | bibcode=2006Natur.443...27M | s2cid=6814523 }}</ref><ref>{{Kilde avis  |url = https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2022/10/31/bor-vi-gi-naturen-en-pris-i-kroner-og-ore/ |tittel = Bør vi gi naturen en pris i kroner og øre? |avis = Morgenbladet |byrå = |fornavn = Ingrid | etternavn = Hjort |dato = 31. oktober 2022|type = | besøksdato = 5. juli 2024}}</ref>

Et annet og pragmatisk syn går ut på at verdsetting av naturen er praktisk, fordi «noe er bedre enn ingenting». De som hevder dette synet innser og erkjenner det problematiske med en monetær verdsettingen av naturen, men argumenterer samtidig for at i et moderne varesamfunn er verdisetting tross alt et nødvendig tiltak (onde). Den store uenighet står mellom [[Teknologideterminisme|teknologioptimister]], som forventer at teknisk fremgang vil eliminere alle ressursbegrensninger for vekst og utvikling, og skeptikere, som frykter irreversibel bruk av ressurser og skade på naturen. Ved å gi naturen en verdi (fortrinnsvis ved å bruke en skatt på bruk av naturressurser), kan en tilfredsstille både skeptikerne, fordi ressursene vil bli bevart for fremtidige generasjoner, og optimistene fordi dette vil øke prisen på utarming av natur og raskere introdusere de tekniske endringen de spår vil komme.<ref>{{Cite journal|last1=Costanza|first1=Robert|last2=Daly|first2=Herman|year=1992|title=Natural Capital and Sustainable Development|journal=Conservation Biology|volume=6|issue=1 |pages=37–46|doi=10.1046/j.1523-1739.1992.610037.x|bibcode=1992ConBi...6...37C }}</ref>