Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

=== Ettårsfeiringen av statsakten ===
[[Fil:Vidkun Quisling hilser på Josef Terboven (8619127146).jpg|miniatyr|Quisling hilser på [[Josef Terboven|Terboven]] under årsdagen for overtagelsen av regjeringsmakten. De tyske tapene [[Østfronten (andre verdenskrig)|på østfronten]] gjorde at feiringen ble en dyster seanse, der Quisling brukte talen sin på å advare om hvordan «fedreland og folkeætt» ville bli «tilintetgjort under et blodig jødetyranni» om Tyskland tapte krigen.{{Byline|Riksarkivet}}]]

Høsten 1942 var den tyske krigsmakten kjørt seg fast, og både [[Det andre slaget om El Alamein|slagene om El Alamein]] og [[slaget om Stalingrad|om Stalingrad]] endte med allierte seire. Quisling hadde nå mistet all optimisme, og avsto fra å holde nyttårstale i NRK.<ref name="Dahl(1992)-389" />

Til ettårsdagen for innsettelsen som ministerpresident i februar måtte imidlertid Quisling opptre offentlig igjen. [[Klingenberg kino]] var festpyntet for anledningen, men i den timeslange talen til tilhengerne hadde Quisling nå en helt annen tone enn før: Han lovet ikke lenger en lysende fremtid og nasjonal selvstendighet for Norge, men kom bare med advarsler og spådommer om endetiden. Blant de dystre temaene Quisling tok opp var [[Østfronten (andre verdenskrig)|krigen på østfronten]], der et tysk nederlag nå var blitt en reell mulighet. Quisling uttalte at en sovjetisk seier ville bli en katastrofe. «Hvis Tyskland taper krigen, så har Skandinavia ingen sjanse», mente Quisling, og Norge ville få sitt «fedreland og folkeætt tilintetgjort under et blodig jødetyranni». Quisling oppfordret tilhørerne til å gjøre det de kunne for «å lette Tyskland denne oppgave», mens han samtidig kom med trusler mot den folkelige motstandsbevegelsen mot NS-regimet.<ref name="Dahl(1992)-390-392" />