Redigerer Valg i Norge (avsnitt)

== Folkeavstemninger og direkte demokrati ==
Norges lovverk legger ikke til grunn at [[folkeavstemning]]er skal være avgjørende i en politisk sak. Alle folkeavstemninger i Norge er såkalt ''rådgivende'' og myndighetene kan velge å følge eller ikke følge folkets ønske. [[Konstitusjonell sedvane]] i Norge er dog at folkeavstemningen blir vektlagt, og de fleste partier godtar folkets vilje.<ref>{{Kilde avhandling| forfatter= Adelheid Huuse | tittel= Bør bindende folkeavstemninger innføres i det norske politiske system? | type= Hovedoppgave | skole= Universitetet i Oslo | utgivelsesdato= 2005 | kommentar= Nedlasting: [http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=25100 Digitale Utgivelser ved UiO]}}</ref> På nasjonalt nivå har det vært holdt seks folkeavstemninger i Norge, to av dem om [[EF]]/[[Den europeiske union|EU]]-medlemskap, to om [[brennevin]], en om [[uavhengighet]] og en om [[Norges konge]]. Det har også vært over 500 lokale folkeavstemninger, for det meste relatert til alkohol, målsak og kommunegrenser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/20012002/Otprp-nr-45-2001-2002-/5/3.html?id=167583|tittel=Ot.prp. nr. 45 (2001-2002): Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|utgivelsesdato=2005}}</ref> Stortinget har mulighet til å legge ut saker til rådgivende folkeavstemninger, men siden det ikke finnes et fast lovverk for folkeavstemninger har reglene endret seg for hver avstemning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/20012002/Otprp-nr-45-2001-2002-/5/2.html?id=167578|tittel=Ot.prp. nr. 45 (2001-2002): Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal og regionaldepartementet|utgivelsesdato=2002}}</ref>

I Norge har finnes det en del lovbestemmelser om velgernes muligheter for direkte innflytelse på lokalplan. [[Kommuneloven]] legger opp til at fylkene og kommunene i hovedsak skal styres etter representative prinsipper. Kommunelovens åpner likevel for [[innbyggerinitiativ]] på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Der innbyggerne har forslagsrett til kommune og fylkeskommune. Det kreves at minst 2 % av innbyggerne skriver under, med minst 300 signaturer på kommunalt plan, eller 500 signaturer på fylkeskommunalt plan. Initiativer som klarer å samle det nødvendige antall underskrifter blir ikke lagt ut til folkeavstemning, men behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Obligatorisk rådgivende folkeavstemning er nødvendig etter [[opplæringsloven]] hvis en kommune eller skolekrets skal skifte [[målform|hovedmål]] i grunnskolen. Folkeavstemningen kan bli utløst av et flertall av kommunestyret eller om en fjerdedel av innbyggerne i kommunen/skolekretsen krever det.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-5|tittel=Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|kommentar=Kapittel 2: §2 - 5: Målformer i grunnskolen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-032.html|tittel=Forskrift til opplæringslova: Vidaregåande trinn 2 og 3: Inntaksrekkjefølgje, poengutrekning for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Lovdata|utgivelsesdato=2006}}</ref>

[[Alkoholloven]] av 1927 ga mulighet for juridisk bindende folkeavstemninger om opprettelse av [[Vinmonopolet|Vinmonopolutsalg]] og innvilgelse av skjenkebevilgninger. Reglene for avstemning ble endret flere ganger. Etter siste endring var reglene kunne 5 % av velgerne utløse folkeavstemning, i tillegg til at en mindretall i kommunestyre kunne kreve folkeavstemning. I alkoholloven av 1894 var det obligatorisk folkeavstemning om opprettelse av samlag for salg av brennevin. I disse folkeavstemningene hadde både kvinner og menn over 25 år stemmerett.<ref>[[#refKnag1991|Knag, 1991]]</ref> Da alkoholloven ble revidert i 1989 forsvant alle bestemmelser om folkeavstemninger.

Samtidig med [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|valget i 2011]] ble det holdt en regional [[Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011#Folkeavstemning|folkeavstemning]] i [[Aust-Agder]] om sammenslåing av fylket med [[Vest-Agder]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.austagderfk.no/Politikk/folkeavstemning2011/|tittel=Folkeavstemning 2011|besøksdato=5. september 2011|språk=norsk|utgiver=Aust-Agder fylkeskommune|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111010074521/http://www.austagderfk.no/Politikk/folkeavstemning2011/|arkivdato=2011-10-10}}</ref>

=== Partipolitisk holdning ===
* [[Arbeiderpartiet]] sier ingen ting om direkte demokrati i sine programmer.<ref>{{Kilde www|url=http://arbeiderpartiet.no/content/download/24819/339774/version/1/file/Skape+og+dele+-+Arbeiderpartiets+program+2009+-+2013.pdf|tittel=Skape og dele - Arbeiderpartiets program 2009-2013|språk=norsk|utgiver=Arbeiderpartiet|utgivelsesdato=2009|besøksdato=4. juli 2011}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* [[Høyre]] sier ingen ting om direkte demokrati i sine programmer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no//portal/filearchive/program_2005-2009-web.pdf|tittel=Program 2005-2009|utgiver=Høyre|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=2005|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091128034518/http://www.hoyre.no/portal/filearchive/program_2005-2009-web.pdf|arkivdato=2009-11-28|url-status=død}}</ref>
* [[Fremskrittspartiet]] skriver i sitt prinsipprogram: «Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.».<ref>{{Kilde www|url=http://www.frp.no/Folkeavstemning.d25-TgZbI3l.ips|tittel=Fremskrittspartiets prinsipprogram 2009-2013|utgiver=Fremskrittspartiet|besøksdato=28. september 2012|språk=norsk|utgivelsesdato=2009|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20130703142227/http://www.frp.no/Folkeavstemning.d25-TgZbI3l.ips|arkivdato=2013-07-03}}</ref>
* [[Rødt]] skriver i sitt prinsipprogram at «folkestyret må dels være representativt og dels direkte» og «ei sentral oppgave under sosialismen vil være å utvikle nye former for deltaking og styring som gjør det mulig for folk å være direkte involvert i avgjørelsene».<ref>{{Kilde www|url=http://xn--rdt-0na.no/program/prinsipprogram/|tittel=Prinsipprogram|utgivelsesdato=30. mai 2010|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Rødt|arkiv-dato=2018-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180914022225/https://xn--rdt-0na.no/program/prinsipprogram/|url-status=død}}</ref> I arbeidsprogrammet står det at partiet vil gi innbyggere «mer direkte innflytelse på saksbehandlingsprosesser fram mot lokalpolitiske vedtak».<ref>{{Kilde www|url=http://xn--rdt-0na.no/program/arbeidsprogram/#7|tittel=Arbeidsprogram: Kapittel 7: Lokaldemokrati|besøksdato=4. juli 2011|utgiver=Rødt|utgivelsesdato=2010|språk=norsk|arkiv-dato=2018-09-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180913223433/https://xn--rdt-0na.no/program/arbeidsprogram/#7|url-status=død}}</ref>
* [[Senterpartiet]] skriver i sitt prinsipp- og handlingsprogram for 2009-2013 ingenting om direkte demokrati eller innbyggerinitiativer, men at «alle beslutninger som krever politisk skjønn skal avgjøres av folkevalgte». Dette er ikke nødvendigvis en avvisning av direktedemokratiske elementer i politikken. Utsagnet kan tolkes i lys av et annet utsagn: «Avgjørelser skal tas av innbyggerne gjennom deres valgte representanter og ikke overlates til byråkrater eller markedskrefter».<ref>{{Kilde www|url=http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Bildegalleri/Fylkesfiler/17-Nordland/090329%20Versjon%20med%20innlagte%20vedtak.pdf|tittel=Handlingsprogram Senterpartiet|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|format=pdf|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110612150023/http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Bildegalleri/Fylkesfiler/17-Nordland/090329%20Versjon%20med%20innlagte%20vedtak.pdf|arkivdato=2011-06-12|url-status=død}}</ref> I ''Lokalpolitisk manifest for Senterpartiet'' fra 1999 står det at partiet vil gi velgerne mulighet til å kreve rådgivende folkeavstemning.<ref name="lynne">[[#refLynne2004|Lynne, 2004]]</ref>
* [[Sosialistisk Venstreparti]] skriver i sitt arbeidsprogram for stortingsperioden 2009-2013 at de ønsker mer bruk av folkeavstemninger i kommunene, innføre [[innbyggerinitiativ]] på nasjonalt nivå, og mulighet for folket til å kreve nyvalg av valgte representative organer.<ref>{{Kilde www|url=http://sv.no/Forside/Vi-mener/Programmer-og-uttalelser/Arbeidsprogram|tittel=Arbeidsprogram|utgivelsesdato=25. mai 2009|språk=nynorsk|besøksdato=4. juli 2011}}</ref>
* [[Venstre]] har i sitt Stortingsvalgprogram 2009-2013 ikke noen punkter om direkte demokrati. På landsmøtet i 2003 ble det vedtatt at partiet ønsket at 5 % av velgerne i en kommune kunne kreve lokale folkeavstemninger.<ref name="lynne" /> Under behandlingen av [[Stortingsmelding|St.meld.]] nr. 33 (2007-2008) fremmet Venstre ett forslag om å senke den nødvendige prosentandelen underskrifter for dagsordeninitiativene fra 2 % til 1 %.<ref>{{Kilde www|url=http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090317/2/#votering|tittel=Stortinget - Møte tirsdag den 17. mars 2009 kl. 10|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Stortinget|utgivelsesdato=2008}}</ref>

=== Nasjonale folkeavstemninger ===
* [[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige]] i 1905
:''Resultat: [[Unionsoppløsningen|Norge løsrives fra Sverige]]''
* [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge]] i 1905
:''Resultat: [[Haakon VII|Prins Carl]] blir [[Norges konge]]''
* [[Folkeavstemning om brennevinsforbud]] i 1919
:''Resultat: [[Etanol|Brennevin]] ble forbudt''
* [[Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud]] i 1926
:''Resultat: [[Etanol|Brennevin]] ble tillatt''
* [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972]]
:''Resultat: Medlemskap nedstemt''
* [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994]]
:''Resultat: Medlemskap nedstemt''