Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

=== Studieselskapet for nord-norsk næringsliv som aktør ===
Forskjellige historikere har forsøkt å finne ut av Studieselskapets betydning for industrireisningen i Nord-Norge. Historiker [[Øyvind Thomassen]] har ment at Studieselskapet tok på seg mange av de planleggingsoppgavene som var tiltenkt de statlige områdeplanleggingskontorene. På den måten kan det sies at Studieselskapet ble en drivkraft for modernisering innenfra. Andre har ment at landsdelens egen innflytelse hadde en mer beskjeden rolle. Dette har historiker Inge Strand formulert slik: «innerst inne har vi vel ei kjensle av at næringsutviklinga […] i 1950- og 1960-åra mer var resultatet av at nokon sto utanfor og skuva enn av vi sto inne og dro.»{{sfn|Rinde|2015|p=222–227}} En annen beskrivelse ble gitt av Erik Oddvar Eriksen som beskrev Utbyggingsprogrammet som «hjelp og standardisering» og ikke som tidligere i mellomkrigstiden som «hjelp til selvhjelp.»{{sfn|Eriksen|1994|p=329–231}}

Historiker Inge Strand sa at det spissformulert oppstod en allianse mellom konservative næringslivsfolk i nord, og radikale sosialøkonomer i sør. Utbyggingsprogrammet har vært omtalt som «planøkonomi», og han påpekte at sympatien for denne var langt større i nordnorsk næringsliv enn i Sør-Norge. Programmet ble påvirket av Studieselskapets holdninger og Strand trekker frem historiker [[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]s (1914–1986) forklaring om «toppfolkenes partnerskap». Bull mente at det eksisterer et fellesskap mellom ledere i det offentlige, næringslivet og fagorganisasjonene, som gjør at partene ofte kommer frem til en avgjørelse som alle bøyer seg for. Med andre ord at «toppfolkene» tilpasser seg i møtet med hverandre. De endrer holdning i viktige saker, de tar til seg en annen væremåte enn det grunnplanet har og de blir mer like hverandre enn de gruppene de representerer.{{sfn|Strand|1995|p=25–26}}