Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

== Etterspill ==
Okkupasjonsstyrkenes systematiske og omfattende ødeleggelse av landsdelen den siste krigsvinteren ble av [[Olav V|kong Olav]] omtalt som den største [[katastrofe]]n i norsk historie siden [[Svartedauden]].<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/wEXLL/da-freden-og-den-brente-jords-taktikk-kom-til-finnmark</ref> I [[1992]] hedret kong Harald partisanene i Finnmark i en tale han holdt i Kiberg. I januar 2015 ble hendelsene i Finnmark debattert i Stortinget på bakgrunn av [[interpellasjon]] fra [[Kirsti Bergstø]]. Bergstø viste blant annet til partisanenes innsats i Finnmark kunne bli glemt. Statsråd [[Ine Eriksen Søreide]] svarte blant annet at regjeringen støttet forskning og formidling ved [[partisanmuseet i Kiberg]].<ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150106/2</ref>

=== Rettsoppgjør ===
Sosialminister Lippestad ble dømt til livsvarig tvangsarbeid, blant annet for sin medvirkning til evakueringen av Finnmark. Lippestad ble benådet i 1956.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]]</ref> Av andre medvirkende til evakueringen og nedbrenningen ble også [[Gard Holtskog]] stilt for retten. Dødsstraff var avskaffet da saken mot Holtskog kom opp, og han fikk livsvarig (18 år) fengsel for landssvik. Holtskog mente det ikke var blitt brukt tvang i Finnmark, og at sivilbefolkningen var samarbeidsvillig. Han anså det hele som en redningsaksjon, den største i Norges historie, og norske myndigheter hadde ikke noe med nedbrenningen å gjøre, ifølge Holtskog.<ref name="Ringdal" /><ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 188.</ref> Ifølge Høidal spilte NS-regimet en ubetydelig rolle i evakueringen og ødeleggelsen. Lie, Lippestad og deres medhjelpere spilte ifølge Høidal ingen selvstendig rolle og fungerte bare som støtte for okkupasjonsmakten.<ref>[[#refHoidal1988|Høidal (1988)]], s. 527.</ref>

I [[Nürnbergprosessen]] var et av anklagepunktene mot generaloberst Jodl at han hadde sendt ordren om å iverksette nedbrenningen. Til sitt forsvar hevdet Jodl at dette var utført kun av militære hensyn, og hevdet at steder som Kirkenes, Hammerfest og Alta ikke ble brent.<ref name="NJ" /> Nedbrenningen utgjorde en del av de krigsforbrytelsene Jodl ble dømt til døden for, ifølge historikeren Bente Persen.<ref>Bente Persen [http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ Krigsforbrytelser i nord] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ |date=20141101223204 }}, ''[[Dagsavisen]]'', 18. oktober 2014.</ref><ref>[http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ Brenningen av Finnmark] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ |date=20141113120502 }}, ''[[Dagsavisen]]'', 18. oktober 2014.</ref>

General Rendulic sto på den norske krigsforbryterlisten for sitt ansvar for evakueringen og nedbrenningen.<ref name="Andenes" /> Rendulic ble i den såkalte [[Gisselprosessen]] i Nürnberg anklaget for å ha utført den militære delen av evakueringen og nedbrenningen, men ble frifunnet på dette anklagepunktet.
Begrunnelsen for frifinnelsen var: {{Sitat|Dette tiltalepunktet mot Rendulic ble avvist av tribunalet, som uttalte: «Det er vår vurdering at omstendighetene, som de så ut til for tiltalte på det tidspunktet, var tilstrekkelige for at han kunne oppriktig konkludere med at akutt militær nødvendighet berettiget beslutningen» (det vil si «tiltaltes beslutning om å gjennomføre "brent jord" i Finnmark som et forholdsregel mot et angrep fra overlegne styrker»).| [[Nürnbergprosessen|Militærtribunal V]]<ref>Oversatt 1. september 2017 fra [http://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/NT_war-criminals_Vol-XI.pdf Trials of War Criminals], Nuernberg Military Tribunals, 1946-1949, volume XI, s. 1297, US Government printing office, Washington 1950, kopi hos [[Library of Congress]]:«This charge of the indictment against the defendant Rendulic was dismissed by the Tribunal, which stated: "It is our considered opinion that the conditions, as they appeared to the defendant at the time were sufficient upon which he could honestly conclude that urgent military necessity warranted the decision made" (that is, "the defendant's decision to carry out the 'scorched earth' policy in Finmark as a precautionary measure against an attack by superior forces")..»</ref>}}
Rendulic ble i stedet dømt til 20 års fengsel for tiltalepunkter som omfattet [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]] i Jugoslavia.<ref name="Andenes">{{ Kilde bok | forfatter = Andenæs, Johs. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det vanskelige oppgjøret: rettsoppgjøret etter okkupasjonen | isbn = 8251836948 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tano Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503028 | side = }}</ref><ref name="NR" />

=== Under den kalde krigen ===
På et møte i 1951 i det norske [[forsvaret]]s sentrale sjefsnemnd, ledet av forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], hvor også fylkesmannen i Finnmark deltok, vedtok Forsvaret og Regjeringen å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Det var klart at regjeringen ikke ønsket å forsvare Finnmark dersom Sovjetunionen angrep, men ville sikre at Sovjetunionen ikke fikk fotfeste på norsk jord. Forsvarsminister Hauge ga forsvarssjefen fullmakt til å gjennomføre planen dersom regjeringen ikke kunne konsulteres. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i [[2005]].<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article913443.ece Aftenposten om planene for masseødeleggelser i Finnmark 1951]</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://pluss.vg.no/2014/11/04/1812/1812_23328483|tittel=VG+: Norske forsvaret: Planla masseødeleggelse av Finnmark|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=4.11.2014|etternavn=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Dokumentasjon og dramatisering ===
[[Fil:Museum of Reconstruction for Finnmark and Northern Troms in Hammerfest.jpg|miniatyr|I 1998 ble Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms åpnet i [[Hammerfest]]. I bakgrunnen sees [[Hammerfest kirke]] fra 1961.]]
''[[Brent jord]]'' er en norsk dramafilm fra [[1969]], basert på Hølmebakks roman ''Fimbulvinteren''. ''Finnmark mellom øst og vest'' er en dokumentarserie på seks episoder fra [[1985]] produsert av [[NRK]]. ''Høsten de mistet alt'' er en norsk [[dokumentarfilm]] på over fire timer fra [[2014]], produsert av NRK og sendt på NRK2.

Hendelsene i Finnmark har blitt omtalt som «den glemte krigen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Den glemte krigen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/den-glemte-krigen-1.11238509|besøksdato=2017-09-01|etternavn=|fornavn=|dato=13.09.2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I [[1998]] ble [[Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms]] åpnet i [[Hammerfest]]. Det formidler historien om tvangsevakuering og nedbrenning, og om hjemkomsten og gjenresiningsarbeidet etterpå. [[Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark]] ble etablert i [[2010]] for å dokumentere Finnmarks krigshistorie.

====Biografier og selvbiografier====
Biografier og selvbiografier om evakueringen omfatter blant annet Olaug Aalmo Bertelsens ''Kjære søster : to søstres opplevelser av krig og frigjøring i Finnmark'' (1994); Per Bjørgans ''I all hurlumheien : oppvekst og krig i Vadsø, tvangsevakuering og fred – slik jeg opplevde det'' (1994), Rolv Breiviks ''Finnmark krigsvinteren 1944-1945 : en «huleboer» forteller'' (1993), Karl Hansens ''Finnmark brenner : en sann skildring av en deportert'' (1945), Inger Liv Lande ''Vi evakuerer'' (1999), Reidun Mellem ''Norsk flyktningbarn i Sverige 1944-45'' (2010), Alvhild Oterholm ''Attersyn : «på barneheim i Finnmark under krigen»'' (1985), Åse Ryan ''Det kommer en dag : et stykke finnmarkshistorie'' (2007), Johs. Røde ''Ikke en av mine tåra skal dem få'' (2009), Elvine Wiig ''På flukt : Finnmark 1944'' (2015), [[Marion Palmer]] ''Bare kirka sto igjen'' (2010) og Johanne Løvoll Smette ''Slik husker vi det - : krigsminner fra Smalfjord i Tana'' (2001).

====Romaner====
Det er skrevet flere romaner om evakueringen. 
* [[Sigbjørn Hølmebakk]]s ''Fimbulvinteren'' (1964) 
* [[Hans Kristian Eriksen]]s ''Barnet og krigen'' (1983)
* [[Magnar Mikkelsen]]s ''Ved det siste fjell'' (1966)
* [[Aslaug Kjeldsberg]]s ''Flammer i polarnatten'' (1979)
* [[Aase Falch]]s ''Steinete stier'' (2016)
* [[Hils Haaheim]]s ''Nordnorsk julesalme'' (2016)
* [[Solveig Halvorsen-Kåven]]s ''Flammande höst : en berättelse om ockupationen av Finnmark'' (2000, svensk) og ''Okuvlighetens barn'' (2001, svensk)
* [[Eva Strandbu]]s ''Flyktninger fra nord'' (2005)
* Harriet Juline Sørensens ''Askebyen'' (2015, dansk).

Barnebøker om krigen i Finnmark er [[Grete Haagenrud]]s fem bøker om ''Sofie og Katrine'', særlig det tredje bindet ''Med humørdrops i bagasjen'' (1993); [[Steffen Johanssen]]s ''Magnus og krigen'' (1998) og [[Alf Kvasbø]]s ''Rått farvel'' (1995).

=== Minnesmerke ===
Den [[7. september]] [[2017]] ble minnesmerket «En stein for å minnes» avduket på [[Stavne kapell og gravlund|Stavne gravlund]] i Trondheim.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel="En stein for å minnes" ble avduket i Trondheim|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/trondelag/_en-stein-for-a-minnes_-ble-avduket-i-trondheim-1.13677588|besøksdato=2017-09-08|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Minnesmerket er over de 28 tvangsevakuerte som døde av strabasene evakueringen førte med seg og som ligger begravet på denne kirkegården. Cirka 20&nbsp;000 ble tvangsevakuert til Trondheim.<ref name=":1" />